Brageprisen

Brageprisen er en litteraturpris som siden 1992 har vært delt ut årlig av stiftelsen Den norske bokprisen. Formålet med prisen er å hedre forfattere av ny, norsk litteratur.

Det deles ut priser i fire klasser:

• Skjønnlitteratur for voksne.
• Barne- og ungdomsbøker.
• Faglitteratur.
• Åpen klasse, som varierer fra år til år.

De første åra hadde man også fire ytterligere klasser:

• Lyrikk (1992–1995).
• Lærebøker (1992–1995).
• Billedbøker (1992–1993).
• Generell litteratur (1992–1993).

Det deles også ut en hederspris.

Prismottakere

Skjønnlitteratur for voksne

• 1992: Karsten Alnæs, Trollbyen.
• 1993: Øystein Lønn, Thranes metode.
• 1994: Sigmund Mjelve, Område aldri fastlagt.
• 1995: Ingvar Ambjørnsen, Fugledansen.
• 1996: Bergljot Hobæk Haff, Skammen.
• 1997: Liv Køltzow, Verden forsvinner.
• 1998: Kjartan Fløgstad, Kron og mynt.
• 1999: Frode Grytten, Bikubesong.
• 2000: Per Petterson, I kjølvannet.
• 2001: Lars Saabye Christensen, Halvbroren.
• 2002: Niels Fredrik Dahl, På vei til en venn.
• 2003: Ingerr Elisabeth Hansen, Trask.
• 2004: Hanne Ørstavik, Presten.
• 2005: Marita Fossum, Forestill deg.
• 2006: Dag Solstad, Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman.
• 2007: Carl Frode Tiller, Innsirkling.
• 2008: Per Petterson, Jeg forbanner tidens elv.
• 2009: Karl Ove Knausgård, Min kamp. Første bok.
• 2010: Gaute Heivoll: Før jeg brenner ned.
• 2011: Tomas Espedal: Imot naturen.
• 2012: Lars Amund Vaage: Syngja.
• 2013: Ruth Lillegraven: Urd.
• 2014: Rune Christiansen, Ensomheten i Lydia Ernemans liv.
• 2015: Lars Saabye Christensen, Magnet.
• 2016: Monica Isakstuen, Vær snill med dyrene.
• 2017: Olaug Nilssen, Tung tids tale.
• 2018: Tore Kvæven, Når landet mørknar.
• 2019: Nina Lykke. Full spredning.
• 2020: Beate Grimsrud. Jeg foreslår at vi våkner.
• 2021: Jon Fosse. Eit nytt namn (Septologien VI-VII)
• 2022: Ingeborg Arvola. Kniven i ilden. Ruijan Rannalla - Sanger fra Ishavet
• 2023: Frode Grytten. Den dagen Nils Vik døde.
• 2024: Kathrine Nedrejord. Sameproblemet.

Barne- og ungdomslitteratur

• 1992: Ragnar Hovland, Ein motorsykkel i natta.
• 1993: Torill Eide, Skjulte ærend.
• 1994: Klaus Hagerup, Markus og Diana. Lyset fra Sirius.
• 1995: Liv Marie Austrem og Akin Duzakin, Tvillingbror.
• 1996: Eirik Newth, Jakten på sannheten.
• 1997: Harald Rosenløw Eeg, Vrengt.
• 1998: Stein Erik Lunde, Eggg.
• 1999: Erna Osland, Salamanderryttaren.
• 2000: Rune Belsvik, Ein naken gut.
• 2001: Anne Birkefeldt Ragde, Biografien om Sigrid Undset. Ogsaa en ung Pige.
• 2002: Gro Dahle og Svein Nyhus, Snill.
• 2003: Helga Gunerius Eriksen og Gry Moursund, Flugepapir.
• 2004: Harald Rosenløw Eeg, Yatzy.
• 2005: Arne Svingen, Svart elfenben.
• 2006: Stian Hole, Garmanns sommer.
• 2007: Linn T. Sunne, Happy.
• 2008: Johan Harstad, Dariah - 72 timer på månen.
• 2009: Maria Parr, Tonje Glimmerdal.
• 2010: Hilde Kristin Kvalvaag, Fengsla.
• 2011: Inga Sætre, Fallteknikk.
• 2012: Kari Stai, Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake.
• 2013: Brynjulf Jung Tjønn, Så vakker du er.
• 2014: Annette Munch, Badboy : Steroid.
• 2015: Torun Lian, Reserveprinsesse Andersen.
• 2016: Anders N. Kvammen, Ungdomsskolen.
• 2017: Maria Parr, Keeperen og havet.
• 2018: Anna Fiske, Elven.

Faglitteratur/sakprosa

• 1992: Arne Forsgren (red.), Rockleksikon.
• 1993: Trond Berg Eriksen, Reisen gjennom helvete : Dantes inferno.
• 1994: Einar-Arne Drivenes, Marit Anne Hauan og Helge A. Wold, Nordnorsk kulturhistorie.
• 1995: Espen Dietrichs og Leif Gjerstad, Vår fantastiske hjerne.
• 1996: Arild Stubhaug, Et foranskutt lyn : Nils Henrik Abel og hans tid.
• 1997: Anne Wichstrøm, Kvinneliv, kunstnerliv : kvinnelige malere i Norge før 1900.
• 1998: Leif Ryvarden og Klaus Høiland, Er det liv, er det sopp.
• 1999: Torbjørn Færøvik, India : stevnemøte med skjebnen.
• 2000: Johan Galtung, Johan uten land : på fredsveien gjennom verden.
• 2001: Atle Næss, Da jorden sto stille : Galileo Galilei og hans tid.
• 2002: Ivo de Figueiredo, Fri mann. Johan Bernhard Hjort - en dannelseshistorie.
• 2003: Knut Kjelstadli, Norsk innvandringshistorie I–III.
• 2004: Tor Bomann-Larsen, Folket. Haakon & Maud II.
• 2005: Odd Karsten Tveit, Krig og diplomati. Oslo-Jerusalem 1978–1996.
• 2006: Bent Sofus Tranøy, Markedets makt over sinnene.
• 2007: Frank Rossavik, Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde.
• 2008: Bjørn Westlie, Fars krig.
• 2009: Kjetil S. Østli, Politi og røver.
• 2010: Tone Huse, Tøyengata.
• 2011: Simen Ekern, Roma.
• 2012: Torbjørn Færøvik, Maos rike : en lidelseshistorie.
• 2013: Steffen Kverneland, Munch : tegneserie.
• 2014: Marte Michelet, Den største forbrytelsen.
• 2015: Morten Strøksnes, Havboka. Eller kunsten å fange en kjempehai fra en gummibåt på et stort hav gjennom fire årstider.
• 2016: Åsne Seierstad, To søstre.
• 2017: Thomas Reinertsen Berg, Verdensteater. Kartenes historie.
• 2018: Helene Uri, Hvem sa hva?
• 2019: Torgrim Eggen, Axel. Fra smokken til Ovnen
• 2020: Dag O. Hessen: Verden på vippepunktet – hvor ille kan det bli?
• 2021: Lena Lindgren, Ekko – et essay om algoritmer og begjær
• 2022: Trygve Riiser Gundersen, Haugianerne. Enevelde og undergrunn
• 2023: Inga Strümke, Maskiner som tenker
• 2024: Ayesha Wolasmal, Tusen dager med Taliban

Åpen klasse

• 1996: Sven Kærup Bjørneboe, Jerusalem, en sentimental reise (essay).
• 1997: Liv Marie Austrem og Akin Duzakin, Tvillingsøster (billedbok for barn).
• 1998: Christian Rugstad, Det året Rivardo Reis døde av José Saramagos (oversettelse av skjønnlitteratur).
• 1999: Anders Heger, Mykle. Et diktet liv (biografi).
• 2000: Karin Fossum, Elskede Poona (krim).
• 2001: Annie Riis, Himmel av stål (lyrikk).
• 2002: Synne Sun Løes, Å spise blomster til frokost (ungdomsbok).
• 2003: Torbjørn Færøvik, Kina. En reise på livets elv (reiselitteratur).
• 2004: Arne Lygre, Tid inne (noveller).
• 2005: John Arne Sæterøy, La meg vise deg noe... (tegneserie).
• 2006: Kathinka Blichfeldt, Tor Gunnar Heggem og Ellen Larsen, Kontekst. Basisbok i norsk for ungdomstrinnet (lærebok).
• 2007: Jon Ewo og Bjørn Ousland, Fortellingen om et mulig drap (sakprosa for barn).
• 2008: Øyvind Rimbereid, Herbarium (poesi).
• 2009: Bjørn Herman, Moby Dick av Herman Melville (oversettelse av skjønnlitteratur).
• 2010: Stian Hole, Garmanns hemmelighet (billedbok for voksne og barn).
• 2011: Arnhild Skre, Hulda Garborg. Nasjonal strateg (biografi).
• 2012: Linn T. Sunne, Lille ekorn (ungdomsbok).
• 2013: Yann de Caprona, Norsk etymologisk ordbok (faktabok for voksne).
• 2014: Ingvild H. Rishøi, Vinternoveller (noveller og essay).
• 2015: Kjell Ola Dahl, Kureren (krim).
• 2016: Gudny Ingebjørg Hagen og Malgorzata Piotrowska, Fest og feiring (sakprosa for barn og unge).
• 2017: Cecilie Løveid, Vandreutstillinger (lyrikk).
• 2018: Anja Røyne, Menneskets grunnstoffer (populærvitenskap).
• 2019: Martin Erntsen, SULT, (tegneserieroman).
• 2020: Thomas Horne, Den store klimaguiden, populærvitenskap.
• 2021: Mariangela Di Fiore og Trønnes Lie, Søstre. Min historie etter Utøya (sakprosa for ungdom)
• 2022: Ida Larmo: Rigel - urettens ekko, dokumentarisk tegneserie.
• 2023: Ragnhild Holmås og Henriette T. Osnes, Ordenes hårreisende hemmeligheter, sakprosa for barn og ungdom

Lærebøker

• 1992: Askeland m.fl, Soria Moria.
• 1993: Tore Linné Eriksen, Norge og verden 1850–1940.
• 1994: Benestad m.fl., Tallenes tale : matematikk for 5 timers grunnkurs.
• 1995: Astrid Carlson, Svein Olav Drangeid og Truls Lind, Humanbiologi.

Lyrikk

• 1992: Paal-Helge Haugen, Sone 0.
• 1993: Jan Erik Vold, IKKE.
• 1995: Øyvind Berg, Forskjellig.

Billedbøker

• 1992: Sissel Solbjørg Bjugn og Fam Ekman, Jente i bitar.
• 1993: Else Færden og Sissel Gjersum, Garnnøstet som forsvant.

Generell litteratur

• 1991: Ida Blom m.fl., Cappenes kvinnehistorie.
• 1992: Tordis Ørjasæter, Menneskens hjerte. Sigrid Undset - en livshistorie.

Hedersprisen

• 1992: Sigmund Skard.
• 1993: Ingen pris.
• 1994: Halldis Moren Vesaas.
• 1995: Anne-Cath. Vestly.
• 1996: Kjell Askildsen.
• 1997: Jan Erik Vold.
• 1998: Dag Solstad.
• 1999: Kjell Aukrust.
• 2000: Eldrid Lunden.
• 2001: Jon Bing.
• 2002: Jostein Gaarder.
• 2003: Karsten Alnæs.
• 2004: NORLA - Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet.
• 2005: Jon Fosse.
• 2006: Kari Risvik og Kjell Risvik.
• 2007: Guri Vesaas.
• 2008: Kjartan Fløgstad.
• 2009: Tor Åge Bringsværd.
• 2010: Herbjørg Wassmo.
• 2011: Kolbein Falkeid.
• 2012: Knut Faldbakken.
• 2013: Folkebibliotekene.
• 2014: Vigdis Hjorth.
• 2015: Einar Økland.
• 2016: Elisabeth Aasen.
• 2017: Kari Grossmann.
• 2018: Klaus Hagerup.

Litteratur og kilder

• Brageprisen sin hjemmeside
• Brageprisen på Wikipedia på bokmål og riksmål.