Åsne Seierstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Åsne Guldahl Seierstad (født 10. februar 1970 i Oslo) er journalist og forfatter. Hun har vært krigskorrespondent under flere konflikter, og flere av hennes bøker er også skildringer av livet i konfliktområder.

Hun er datter av amanuensis Dag Seierstad og lektor Frøydis Guldahl. Hun vokste opp på Lillehammer som det andre av tre barn. Familien bodde også i Frankrike i to år i hennes barndom. Fra hjemmet fikk hun med seg både et politisk engasjement og en global orientering som preger hennes senere virke.

Etter å ha fullført videregående skole reiste hun rundt i Latin-Amerika i et halvår før hun begynte på spanskstudier ved Universitetet i Oslo. Hun ble cand.mag. med dagene russisk, spansk og idéhistorie. I 1993 begynte hun å studere statsvitenskap i Moskva. Under oppholdet der fikk hun avtale med Arbeiderbladet om å skrive artikler om krigen i Tsjetsjenia. Dette ble hennes første oppdrag som krigskorrespondent. I 1997 rapporterte hun fra Kina til Arbeiderbladet, som det året skifta navn til Dagsavisen. I 1998 fikk hun så avtale med NRK som journalist for Dagsrevyen. Hun dekka krigen i Kosovo i 1999, og fikk prisen Gullruten for en av sine reportasjer. Hun arbeida for NRK til 2000, og har senere vært frilanser.

Hennes første bok ble Med ryggen mot verden : portretter fra Serbia fra 2000. Den er en samling intervjuer med serbere. Boka kom ut i bearbeida form i 2004 med tittelen Med ryggen mot verden - fremdeles.

11. september 2001 ble USA ramma at et voldsomt terrorangrep, og dette utløste den såkalte krigen mot terror. Seierstad reiste kort tid etter angrepet til Tadsjikistan og så videre til Afghanistan. Der rapporterte hun fra Nordalliansens framrykking mot hovedstaden Kabul. Under oppholdet der ble hun kjent med en bokhandler, Shah Mohammad Rais. Hun bodde med ham og hans familie i fire måneder i 2002, og samme år ga hun ut boka Bokhandleren i Kabul : et familiedrama. Den ble en bestselger, og er oversatt til omkring førti språk. I 2003 fikk Shah Mohammad Rais lese en engelsk utgave av boka, og han følte seg krenka av innholdet. Han gikk til sak for ærekrenkelse og ryktespredning. Dette utløste en debatt omkring Seierstads metoder. Mange mente at det var kritikkverdig at hun utleverte intime opplysninger om en familie, spesielt når de lever i en kultur hvor dette kan være svært ødeleggende for dem. På den annen side mente andre at hun hadde gjort en viktig jobb med å avsløre at kvinneundertrykking er et gjennomgående problem i det afghanske samfunnet, også blant de mest liberale. I Oslo tingrett ble hun og forlaget dømt til å betale 125 000 til Shah Mohammad Rais, og det samme beløpet til hans kone. Seierstad og forlaget anka dommen, og i 2011 ble de frikjent i Borgarting lagmannsrett. Høyesterett opprettholdt i 2015 denne dommen.

Debatten omkring Bokhandlere i Kabul har gått inn i lærebøker for journalister. En av tingene enkelte, blant annet svenske Jan Guillou, kritiserte var bruken av indre monolog. Ved å skrive ned tanker i hodene til de som omtales kommer man tettere på dem, men samtidig er det da vanskelig å vite om dette er noe personen har sagt, eller om det er noe forfatteren tror at personen tenkte. Hun er selv helt fraværende, en usynlig observatør. Dette fører til at boka kan oppfattes som helt i grenseland mellom journalistikk og skjønnlitteratur. I senere bøker har hun blitt mer synlig, som jeg-forteller, og dermed oppstår heller ikke disse usikkerhetene. Debatten omkring forholdet mellom sakprosa og skjønnlitteratur har senere blitt debattert også med motsatt utgangspunkt, blant annet i forbindelse med romaner av Karl Ove Knausgård og Vigdis Hjorth der virkelige personer omtales i svært nærgående tekster.

I 2003 rapporterte Seierstad fra den amerikanske invasjonen av Irak. Hun var da en av få vestlige journalister i Bagdad. I boka Hundre og én dag fra 2003 beskriver hun livet i Bagdad i denne perioden.

Etter terrorangrepene 22. juli 2011 begynte hun å skrive om gjerningsmannen, og i 2013 kom En av oss : en fortelling om Norge. Denne ble brukt som grunnlag for filmen 22 July fra 2018.

To søstre fra 2016 handler om to søstre fra Bærum som ble radikalisert og reiste til Syria for å slutte seg til terrororganisasjonen IS. For denne mottok hun samme år Brageprisen for beste sakprosabok.

Seierstad har mottatt en rekke priser, blant annet Fritt ords honnør i 2001, Bokhandlerprisen i 2002 og Den store journalistprisen, Fredrikkeprisen og Peer Gynt-prisen i 2003.

Bibliografi

Priser og utmerkelser

2023 - Ingrid Aunes minnepris

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Åsne_Seierstad&oldid=1968790»