Karin Fossum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Karin Fossum (født 6. november 1954 i Sandefjord) er forfatter. Hun er blant våre fremste krimforfattere, og er blant de få som har vunnet Rivertonprisen to ganger. Bøkene er oversatt til en rekke språk, og hun har også vunnet The Gumshoe Award og har vært nominert til The Gold Dagger Award.

Debuten kom i en annen sjanger, med diktsamlinga Kanskje i morgen utgitt under navnet Karin Mathisen. Det ble en god start på forfatterkarrieren; hun innkasserte Tarjei Vesaas' debutantpris. I de neste årene kom nok en diktsamling og to novellesamlinger.

I midten av 1990-åra etablerte hun seg som krimforfatter. Debuten i den sjangeren kom med Evas øye fra 1995; den ble filmatisert i 1999. Året etter fikk hun både Rivertonprisen og Glassnøkkelen for Se deg ikke tilbake. Den ble produsert som fjernsynsserie i 2000, og i 2007 ble den filmatisert i Italia som La ragazza del lago. Det har også kommet andre typer romaner, som De gales hus i 1999 som tok for seg en psykiatrisk institusjon sett fra innsida, men først og fremst er det som krimforfatter hun har hatt stor suksess.

Hennes gjennomgangsfigur er Konrad Sejer, som sammen med Jakob Sparre opptrer i alle hennes kriminalromaner med unntak av Jeg kan se i mørket fra 2011. I de første bøkene er det etterforskeren som står i sentrum, i tråd med klassisk kriminallitteratur. I senere bøker kommer også offer og gjerningsperson tydeligere fram. Hennes psykologiske innsikt er et svært viktig trekk i tekstene, men hun legger også vekt på hverdagsskildringene i en sosialrealistisk stil. Det dveles i utgangspunktet lite ved blod og vold; i stedet er det først og fremst tap og savn, de psykiske smertene, som skildres. Senere kan tekstene bli noe mer makabre, som i Den som frykter ulven fra 1997. Den fikk hun Bokhandlerprisen for, og i 2004 ble den filmatisert.

For Elskede Poona fra 2000 vant hun Brageprisen; også denne ble dramatisert som fjernsynsserie. Den engelske oversettelsen ble nominert til The Gold Dagger Award under tittelen The Indian Bride, men nådde ikke til topps.

I Svarte sekunder fra 2002, Drapet på Harriet Krohn fra 2004, Den som elsker noe annet fra 2007 og Den onde viljen fra 2008 er temaet barn og unge som innblandes i grusomme saker. I Drapet på Harriet Krohn avviker hun fra sin vanlige oppskrift; her står drapsmannen i sentrum helt fram til drapet blir begått, og først da kommer Konrad Sejer og Jakob Sparre inn i bildet. I Helvetesilden fra 2014 strekker hun seg langt i beskrivelsen av bestialske drap, i en av Sejer og Sparres mest utfordrende saker. For denne fikk hun Rivertonprisen for andre gang i 2014. Denne prisen skulle opprinnelig bare gis én gang til en enkelt forfatter, men i 2001 ble det åpna for å dele den ut for andre gang dersom det dreide seg om et markant comeback, eller som i Fossums tilfelle et åpenbart høydepunkt i forfatterskapet.

Litteratur og kilder