Rivertonprisen

Faksimile fra Arbeiderbladet 14. juni 1973; artikkel om utdelingen av den første Rivertonprisen til Sigrun Krokvik. Utdelingen fant sted dagen før, for året 1972.

Rivertonprisen, også kjent som «Den gylne revolver», deles ut hvert år til forfatteren av årets beste kriminallitterære arbeid. Det er Rivertonklubbens jury som deler den ut, og prisen er et samarbeid mellom klubben, Bokhandlerforeningen, Den norske Forleggerforening og De norske Bokklubbene. Prisen og klubben har navn etter Stein Riverton, et av Sven Elvestads pseudonym. Den første prisen gikk til Sigrun Krokvik for året 1972 (utdelt i 1973). Det er også delt ut flere ærespriser.

Bakgrunn

Rivertonklubben ble grunnlagt i 1972 for å fremme god kriminallitteratur i Norge. Grunnleggerne var Nils Nordberg, Bjørn Carling, Sigurd B. Hennum, Gerd Nyquist og Tor Edvin Dahl. Det skal ha vært Carling som først hadde ideen, og Hennum som fulgte den opp. Allerede fra første stund planla de å dele ut en pris. De ga både klubben og prisen navn etter Riverton/Elvestad, som regnes som en av våre største og mest produktive krimforfattere.

Prisen

Bjørn Carling foreslo at prisen skulle være en forgylt Nagant-revolver. Bakgrunnen for dette var at Elvestads første krimhelt, Asbjørn Krag, eide to gullbelagte duellpistoler. Kjell Hallbing foreslo merket Nagant, den belgiske pistolen som ble brukt av politiet da Asbjørn Krag ble introdusert. Klubben kjøpte opp et restlager fra Forsvaret. Etter at den beholdninga var oppbrukt har de måttet kjøpe dem inn på samlermarkedet – det brukes altså fortsatt ekte Nagant-revolvere i plombert og forgylt tilstand.

Kriterier

Prisen skal gå til den som står bak årets beste kriminallitterære arbeid. I de fleste tilfeller er den tildelt for romaner, men et par ganger har vinneren stått bak en fjernsynsserie og i 1986 vant Edith Ranum prisen for en hørespillserie.

Fram til 2001 kunne ingen motta prisen mer enn én gang. Denne regelen ble endra, slik at den kunne deles ut til en tidligere mottaker dersom det dreide seg om enten et markant comeback eller et åpenbart høydepunkt i karrieren.

For æresprisen er kriteriet at mottakeren skal ha gjort en særlig innsats for norsk kriminallitteratur. De fleste av mottakerne av æresrisen har ikke mottatt vanlig pris; unntakene er Torolf Elster og Jo Nesbø.

Det bli også delt ut en internasjonal pris noen år; den første gikk til Tage la Cour i 1990.

Prisvinnerne

• 1972: Sigrun Krokvik for Bortreist på ubestemt tid (roman).
• 1973: Tor Edvin Dahl (som David Torjussen) for Etterforskning pågår (roman).
• 1974: Anker Rogstad for Lansen (roman).
• 1975: Gunnar Staalesen for Rygg i rand, to i spann (roman).
• 1976: Pio Larsen for Den hvite kineser (roman).
• 1977: Ingen pris utdelt.
• 1978: Jon Bing og Tor Åge Bringsværd for Blindpassasjer (fjernsynsserie).
• 1979: Helge Riisøen for Operasjon (roman).
• 1980: Jon Michelet for Hvit som snø (roman).
• 1981: Fredrik Skagen for Kortslutning (roman).
• 1982: Torolf Elster for Thomas Pihls annen lov (roman).
• 1983: Kim Småge for Nattdykk (roman).
• 1984: Ingen pris utdelt.
• 1985: Michael Grundt Spang for Spionen som lengtet hjem (roman).
• 1986: Edith Ranum for Ringer i mørkt vann (hørespillserie).
• 1987: Lars Saabye Christensen for Sneglene (roman).
• 1988: Alf R. Jacobsen for Kharg (roman).
• 1989: Idar Lind for 13 takters blues (roman).
• 1990: Ingvar Ambjørnsen for Den mekaniske kvinnen (roman).
• 1991: Audun Sjøstrand for Valsekongens fall (roman).
• 1992: Arild Rypdal for Orakel (roman).
• 1993: Morten Harry Olsen for Begjærets pris (roman).
• 1994: Anne Holt for Salige er de som tørster (roman).
• 1995: Kolbjørn Hauge for Død mann i boks (roman).
• 1996: Karin Fossum for Se deg ikke tilbake (roman).
• 1997: Jo Nesbø for Flaggermusmannen (roman).
• 1998: Jan Nehlum for Kalde hender (roman).
• 1999: Unni Lindell for Drømmefangeren (roman).
• 2000: Kjell Ola Dahl for En liten gyllen ring (roman).
• 2001: Jon Michelet for Den frosne kvinnen (roman).
• 2002: Gunnar Staalesen for Som i et speil (roman).
• 2003: Kurt Aust for Hjemsøkt (roman).
• 2004: Ulf Breistrand og Jarle Emsell Larsen for Svarte penger – hvite løgner (fjernsynsserie).
• 2005: Frode Grytten for Flytande bjørn (roman).
• 2006: Tom Kristensen for Dødsriket (roman).
• 2007: Jørgen Gunnerud for Høstjakt (roman).
• 2008: Vidar Sundstøl for Drømmenes land (roman).
• 2009: Tom Egeland for Lucifers evangelium (roman).
• 2010: Chris Tvedt for Dødens sirkel (roman).
• 2011: Torkil Damhaug for Ildmannen (roman).
• 2012: Jørn Lier Horst for Jakthundene (roman).
• 2013: Gard Sveen for Den siste pilegrimen (roman).
• 2014: Karin Fossum for Helvetesilden (roman).
• 2015: Kjell Ola Dahl for Kureren (roman).
• 2016: Torkil Damhaug for En femte årstid (roman).
• 2017: Aslak Nore for Ulvefellen (roman).
• 2018: Unni Lindell for Dronen (roman).
• 2019: Jo Nesbø for Kniv (roman).
• 2020: Sven Petter Næss for Skjebnesteinen (roman).
• 2021: Heine Bakkeid for St. Avenger (roman).
• 2022: Torkil Damhaug for Hund uten grav (roman).

Vinnere av æresprisen

• 1973: André Bjerke.
• 1976: Bjørn Carling.
• 1978: Gerd Nyquist.
• 1992: Nils Nordberg.
• 1997: Willy Dahl, Sigurd B. Hennum og Torolf Elster.
• 2012: Varg Veum (Gunnar Staalesen).
• 2016: Jo Nesbø.
• 2018: Tor Edvin Dahl.
• 2019: Hans H. Skei.
• 2022: Knut Gørvell og Pip Hallén.

Litteratur og kilder

• Rivertonprisen på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Rivertonprisen, Rivertonklubbens hjemmeside.