Sven Elvestad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk
Sven Elvestad.

Sven Elvestad, egentlig Kristoffer Elvestad Svensen (født 7. september 1884 i Fredrikshald, død 18. desember 1934 i Skien) var forfatter og journalist. Han endret navn til Sven Elvestad i 1900.

Som forfatter av krimiallitteratur var han også kjent under pseudonymene Kristian F. Biller og Stein Riverton, som er en forenklet oversettelse til engelsk av navnet.

Bakgrunn

Han var sønn av styrmann Karl Edvin Svendsen (1852–1896) og Adolfine Helene Elvestad (1849–1929), som fikk to sønner og to døtre. Han vokste opp i enkle kår og ingen utdannelse utover folkeskolen. Hans lærer på folkeskolen så at den unge gutten har storen talenter og anbefalte videre utdannelse, noe det imidertid ikke var rom for innen familiens økonomi. Faren omkom på sjøen og den unge Sven måtte tidlig ut for å tjene til brød som volontør hos smøragent Carl Nilsen i Adelgata. Han ble her beskyldt for underslag, noe som tilbakevises i Bernt Rougthvedts biografi fra 2007. Ikke desto mindre førte denne episoden til at han som 16 åring flyttet til Kristiania og endret navn til Sven Elvestad.

I 1900 bodde familien i Tistedalsgata.[1]

Journalist

Han hadde allerede to år før han flyttet til Kristiania fått en novelle publisert i lokalavisen Fredrikssten og skrev etter dette små artikler i avisen om lokale forhold. Etter at han måtte flytte til Kristiania, forsatte han å skrive i lokalavisen og fungerte som deres korrespondent i hovedstaden, samtidig som han også skrev i Kristianiaavisene Forposten og Kristiania Dagsavis. Allerede i denne perioden viste han seg som en kresen stilist, gjennom noen små intervjuperler. I årene 1902 til 1907 var han journalist i Ørebladet.

Etter å ha prøvd å starte egen avis, hadde han noen sporadiske publiseringer i Aftenposten, før han i 1910 ble journalist i den nystartede avisen Tidens Tegn, hvor han skulle forbli i resten av sitt journalistiske liv. Noen av hans arbeider i Tidens Tegn er utgitt i bokform. I folketellinga 1910 finner vi ham bosatt i Gyldenløves gate 6.[2]

Han gikk i 1907 sammen med O.W. Erichsen om å utgi avisa Fri Presse, som gikk inn etter bare et års tid. Deretter ble det sporadiske korrepondentoppdrag for Aftenposten i et par års tid.

Han var korrespondent i Bayern i 1923/1924 sammen med Bjørn Bjørnson, Victor Mogens og Alfred Hagn. I 1923 ble han den første som intervjua Adolf Hitler for en utenlandsk avis.

Ellers var han mye i Danmark og Italia. I 1920-åra fikk han sansen for Mussolini og fascismen, og omtalte diktatoren som «en mann for den nye tid». Han uttrykte også sympatier for nazismen. Det må her minnes om at han døde i 1934, og vi kan ikke vite hvordan han ville forholdt seg til dette dersom han hadde sett nazismens sanne ansikt utover i 1930-åra.

Forfatter

I 1902 skev han en artikkel om Skjeberg-mysteriet, og dette ble også temaet for hans første bok, Skjebergmysteriet.

I 1908 begynte han utgivelsen av seriemagasinet Lys og Skygge med Et Mennesketyveri. Her introduserte han mesterdetektiven Knut Gribb, som det skulle bli skrevet fortellinger om i mer enn hundre år av en rekke forfattere. Et Mennesketyveri ble utgitt anonymt, men fra nr. 2 kalte han seg Kristian F. Biller. Det ble 28 historier om Gribb før han ga seg i 1909, og andre tok over. Han ga da fra seg rettighetene til navnet og konseptet. Senere ga han ut historiene fra Lys og Skygge på nytt under navnet Stein Riverton, og han måtte da endre detektivens navn på grunn av rettighetsproblematikken. Elvestad gjenbrukte da navnet Asbjørn Krag fra sine første historier.

Ettermæle

Sven Elvestads grav på Vestre Gravlund i Oslo er bare markert med en enkel steinhelle med teksten «Elvestad».

Da de norske kriminalforfatteres forening ble stiftet 1972, valgte man navnet «Riverton-klubben» og deler årlig ut den såkalte «Riverton-prisen» for å hedre hans forfatterskap.

En byste av Elvestad, utført av Nils Aas ble 31. oktober 1999 reist i hans hjemby Halden i byens kulturkvarter med kulturskolen, kinoen og biblioteket. Da krevende detaljer fra Elvestads privatliv ble gjort kjent for et større publikum gjennom Rougthvedts biografi fra 2007, ble det tatt til orde for å fjerne denne,[3] men den har blitt stående.

Bibliografi

Omslaget til Et Mennesketyveri fra 1908, den første fortellingen om Knut Gribb. Illustrasjon av Sverrer Knudsen.
Omslaget til Jernvognen fra 1909
Foto: Omslagsdesign Henrik Lund.
  1. Skjebergmysteriet eller Severin Mellebyes sidste Blink (1904)
  2. Skyggene (utgitt 1916, skrevet langt tidligere)
  3. Manden med Panamahatten/De tre millioner (utgitt 1918, skrevet langt tidligere)
  4. Mordet i D...gade 63. Træk av Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags liv
  5. Værelse No. 21. Af Kristiania-Opdageren Asbjørn Krags Oplevelser (1904)
  6. Brevet. Blade fra Udpresningens Historie (1904)
  7. Herr von Willers Hemmelighed. Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags sidste bedrift (1904)
  8. De hemmelige Dokumenter. En Oplevelse sammen med min Ven Privatdetektiven (1905)
  9. Greven af Oslo. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1905)
  10. De 3 millioner. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1906)
  11. Den lille blaa. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1906)
  12. Ingeniør Barra. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1906)
  13. Herren i den gule Automobil. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1907)
  14. Gjennem de tre Værelser. Af Kristiania-Detektiven Asbjørn Krags Oplevelser (1907)
  15. Knytnæven (1908)
  16. Asbjørn Krag på Lystreise. Den sorte stjerne (1908)
  17. Den tredje (1908)
  18. Et mennesketyveri (1908)
  19. Den Dødes Værelse (1908)
  20. Det stjaalne Hus (1908)
  21. Et spil om Liv og Død (1908)
  22. De fire Ildebrande (1908)
  23. Dødningeuhret (1908)
  24. Prinsens Hemmelighed (1908)
  25. I sidste Øieblikk (1908)
  26. Manden med Jernmasken (1908)
  27. Den stjaalne Ballon (1908)
  28. Spøgelsesclownen (1908)
  29. De røde Draaber (1908)
  30. Da Asbjørn Krag blev narret (1908)
  31. Rovedderkoppen (1908)
  32. Den tabte Søn (1908)
  33. Eventyrskibet, eller da Thomas Ryer fortalte (1909)
  34. Manden med tusenkronersedlerne (1909)
  35. Den forheksede Præstegaard (1909)
  36. Den døde Passager (1909)
  37. Spøgelset på Hovedøen (1909)
  38. Fem Gange død (1909)
  39. Turisternes Skræk (1909)
  40. Telefonmysteriet i Kongens Gade (1909)
  41. Damen med de tusen Navne (1909)
  42. Et Drama på Iltoget (1909)
  43. Bygdø-Mysteriet (1909)
  44. Den brændte Dødsdom (1909)
  45. Røverhoppet i Holmenkollbakken
  46. Den lydløse Tyv (1909)
  47. Den fjerde farve (1909)
  48. Ørneskriget (1909)
  49. Jernvognen (1909)
  50. Hevneren (1909)
  51. Beate Winters merkelige historie (1910)
  52. Agsten (1910)
  53. Mysteriet paa Bergensbanen (1910)
  54. Skjulte spor (1911)
  55. Den gaadefulle fiende (1911)
  56. Af Chrysantemum-Klubbens papirer (1911)
  57. Kamæleonen (1912)
  58. Damen i rullestolen (1912)
  59. De fortaptes hus (Sven Elvestad 1912)
  60. Negeren med de hvite hænder (1913)
  61. Mirakelet (filmmanuskript) (1913)
  62. De tre, som kom (1913)
  63. Morderen fra mørket (1914)
  64. Mannen som vilde plyndre Kristiania (1914)
  65. Gentlemanstyven (filmmanuskript) (1914)
  66. Bladkongen (filmmanuskript) (1914)
  67. Tindebestigerklubben (1915), sv. tittel. Norsk utg. 1940: De excentriske herrers klubb
  68. Dödens vinst (svensk) (1915)
  69. For en kvindes ære (1918)
  70. Hvor? (1926)
  71. Det gaadefulde kompani (1916)
  72. Den gule tyv (1916)
  73. Kungens nål/Vår tids mördare (svensk – 1916)
  74. Gardinsnoren (1917)
  75. Skyggen med rubinene (1939)
  76. Skriften på veggen (1916)
  77. Storfürstens affärer (svensk – 1916)
  78. Tidligere straffet (filmmanuskript – 1916)
  79. Utfor fossen (filmmanuskript – 1916)
  80. Hotel Zansibar (filmmanuskript – 1916)
  81. Midnattstimen (filmmanuskript – 1916)
  82. Mordet og huset (1917)
  83. Montrose (1917)
  84. En stemme ved dødens terskel (1939)
  85. Stålskrinet (svensk – 1917)
  86. Prins C (svensk – 1917)
  87. Tider skal komme (1918)
  88. Genom reglade dörrar (svensk – 1918)
  89. Decembermysteriet (svensk – 1918)
  90. Ivan den grusomme (1919)
  91. Fjerdemand (1920)
  92. Døden tar ind paa hotellet (1921)
  93. Fænomenet Robert Robertson (1923)
  94. Manden med tusen jern i ilden (1925)
  95. Rosa Montanus diamanter (1925)
  96. Er det dig Valentiner (1925)
  97. Lincoln Forssners sidste dager (1925)
  98. En hemmelighet imellem to (1925)
  99. Hvorledes dr. Wrangel kom (1926)
  100. Alibiet og mordet (1927)
  101. Færgestedet (1928) Boken henter sin handling fra fergestedet på Svinesund.
  102. Hyenen og den eksentriske englender
  103. Djevelen kjeder sig (1929)
  104. Det manglende tall (1929)
  105. Storhertuginnen av Speilsalen (1931)
  106. Skoens hemmelighet (1933)
  107. Fru Alexandra den store (1935)
  108. De mystiska stölderna (svensk – 1936)
  109. Bølgelengde – 333 (ikke utgitt)
  110. Det nye Norge – Krigen 1905 (Odd Munk – 1906)
  111. Aar og dag (Sven Elvestad – 1915)
  112. Fædrelandets have (Sven Elvestad 1915)
  113. Professor Umbrosus (Sven Elvestad 1922)
  114. Himmel og hav (1927)
  115. 13 mennesker (1932)
  116. Fra jernvognens århundre (1978)

Referanser

  1. Kristoffer Sven Elvestad i folketelling 1900 for Fredrikshald kjøpstad fra Digitalarkivet.
  2. Kristoffer Sven Elvestad i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
  3. «– Bysten må ned», Klassekampen. Publ. 2007-09-14, lest 2018-03-02.

Litteratur

Kilder

Eksterne lenker