Sverrer Knudsen
Sverrer Knudsen (født 22. februar 1875 i Larvik, død 20. desember 1923 i Kristiania) var tegner, kunstmaler og illustratør. Han illustrerte en rekke bøker, ukebladsartikler og postkort. Knudsen stod for omslagstegningene til fortellingene om Knut Gribb i bladet Lys og Skygge (1908–1909)
Familie og bosted
Foreldrene var handelsbetjent Ludvig Knudsen (1826–) og Nicoline Augusta f. Høst (1850–1920). Faren ble født i Eidanger, mens moren ble født i Larvik. Ifølge folketellingen 1875 bodde familien i Brunlaug Jordmarken Jonsens Gaard i Brunlanes.[1] Folketellingen 1885 oppgav at den bodde på Hjørnet af Bryggeveien og Prinsensgade i Fredriksvern.[2] Folketellingen 1891 oppgav familiens adresse som Huitfeldts gate 24 på Torstrand og Knudsens yrke som søfarende (matros).[3]
Han giftet seg 11. september 1901 i Gamle Aker kirke med Anna Olsen (1875–). Hun ble født i Porsgrunn.[4]
Kunstnerisk karriere
Knudsen begynte tidlig å tegne. Flere kunstnere, deriblant Hjalmar Johnssen, vanket i familiens hjem i Fredriksvern. Knudsen reiste til sjøs da han var 17 år gammel, men det ble en kort sjømannskarriere. Han ble nemlig liggende syk av kolera i Hamburg.[5]
Etter hjemkomsten til Norge begynte Knudsen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Senere reiste han via København til Berlin, der han gikk på Königliche Akademie der Künste.[5]
Lmudsen debuterte i 1902 på Høstutstillingen med Huse ved havet. Han ble etter hvert en hyppig benyttet illustratør. Knudsen foretok i 1910 en finnmarksreise sammen med forfatteren Peter Lykke-Seest på oppdrag av avisa Verdens Gang. Fra denne reisen stammer maleriet Kapellet ved Boris Gleb (1910), som er i privat eie.[5]
Knudsen var også tegneserieskaper. Mass og Lasse ble utgitt i Børnetidende 1919–1920.[6] Knudsen stod for både tekst og tegninger. Handlingen var lagt til en liten plass i ei bygd, hvor folk og fe ble utsatt for guttenes skøyerstreker og spillopper. De rømte hjemmefra og var stadig på farta med ugagn. Jo Lie mente i boka Den norske barnelitteraturen gjennom 300 år · Lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier (1981) at serien var morsom både i tekst og tegninger. Mass og Lasse ble beskrevet slik: «Disse guttene er langt mindre ondskapsfulle enn Knoll og Tott eller Bekks tvillinger, ofte er det virketrang og oppfinnsomhet som driver dem.» Lie skrev: «Tegneseriene til Knudsen er fulle av innfall; vi blir stadig utsatt for overraskelser og møter få tegneserieklisjéer. Karakteristisk for ham er at han ofte lar teksten lage en vri på det som tegningen forteller.»[7]
Knudsen var de siste årene av sitt liv lite produktiv på grunn av sykdom.[5]
Forfatterskap
Han skrev bøkene Orion. Sjømandsfortælling (1903) med egne illustrasjoner[5] samt Den flyvende hollænder og andre guttefortællinger (1916) med omslag og tegninger av forfatteren.[8]
Illustrasjonsarbeider
- 1905: Thomas P. Krag: Stenbænken[8]
- 1906: Joh. Olai Bergensis: Monsør Ludvig. En Hoben Pakketeller ifra Den berømmelige Handels-Stad Bergen Udi Det 17-de Seculo[8]
- 1908: Kaia Bruland-Nilssen: Skjærgaardsliv[8]
- 1908: Christiania Dampkjøkken i femti aar, 1858–1908[8]
- 1908: Barbra Ring: Symaskinen i Jul i Norge
- 1912: Kvindens liv blandt mormonerne. Et øienvidnes beretning[8]
- 1913: Anders Hovden: Den vesle tuftekallen og ferdi hans[8]
- 1914: Th. Lie: Den lille nisses reise (En bearbeidelse til riksmål av ovennevnte bok med de samme illustrasjonene)[8]
Kollektivutstillinger
Knudsen deltok i følgende kollektivutstillinger: Høstutstillingen (1902), Høstutstillingen gjennem de første 25 år i Kunstnernes Hus, Oslo (1932) og Kunstnerportretter i Oslo Kunstforening (1946).[5]
Separatutstillinger
Han deltok i følgende separatutstilling: Blomqvists Kunsthandel i Kristiania (1920).[5]
Studiereiser og studieopphold
Knudsen foretok studiereiser til Tyskland og Italia i 1900 og hadde studieopphold i København, Berlin og München.[5] I Bayerns hovedstad var det spesielt Arnold Böcklins verker som opptok hans interesse.[9]
Referanser
- ↑ Sverre Knudsen i folketelling 1875 for Brunlanes prestegjeld fra Digitalarkivet.
- ↑ Sverre Knudsen i folketelling 1885 for Fredriksvern herred fra Digitalarkivet.
- ↑ Sverre Knudsen i folketelling 1891 for Larvik kjøpstad fra Digitalarkivet.
- ↑ Sverre Knudsen i Ministerialbok for Gamle Aker prestegjeld 1898-1910 fra Digitalarkivet.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 5,4 5,5 5,6 5,7 Aaserud, Anne: Sverrer Knudsen i Norsk kunstnerleksikon.
- ↑ 300 norske tegneserier er utgitt i Adresseavisen 1987.06.13. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Den norske barnelitteraturen gjennom 200 år : lesebøker, barneblad, bøker, tegneserier. Utg. Cappelen. Oslo. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ 8,0 8,1 8,2 8,3 8,4 8,5 8,6 8,7 Sundseth, Arnt Bryde: Norsk illustrasjonskunst 1850-1950 : bibliografi. Utg. Forening for norsk bokkunst. Oslo. 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Dødsfald i Aftenposten 1923.12.22. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og litteratur
- Aaserud, Anne: Sverre Knudsen i Norsk kunstnerleksikon.
- Sverre Knudsen i Historisk befolkningsregister.