Varg Veum

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Varg Veum er hovedpersonen i atten kriminalromaner og flere kortere historier skrevet av Gunnar Staalesen. Han ble i 2004 kåra til Norges mest populære krimhelt gjennom tidene av Dagbladets lesere, og i 2008 ble det satt opp en statue av ham ved Strandkaien 2, hans kontoradresse i føde- og hjembyen Bergen. I 2012 ble han den så langt eneste fiktive personen som har fått Rivertonprisens ærespris. Han er internasjonalt kjent etter at bøkene har blitt oversatt til omkring tjue språk.

Figuren ble først introdusert i Bukken til havresekken fra 1977. Han er ifølge bøkene født 15. oktober 1942 i Bergen – forfatteren ble født samme sted den 19. oktober 1947, så det er noen år mellom dem. Han er utdanna sosionom, og jobba i barnevernet i Bergen. Der måtte han slutte etter at han gikk til fysisk angrep på en person som hadde misbrukt et barn. Dermed begynte han i stedet på en karriere som privatdetektiv, som stadig fører ham inn i konflikter både med kriminelle og med politiet som synes han tråkker vel mye i deres bed. Han er fraskilt og har en sønn fra dette ekteskapet.

Ut over Staalesens bøker er det også laget sju tegneseriebøker og tolv filmer om Varg Veum. Seks av bøkene er også dramatisert som hørespill av NRK Radioteateret. I filmene, der Trond Espen Seim spiller Varg Veum, følges stort sett historiene fra Staalesens romaner, men Varg Veum er betydelig yngre – filmene er lagt til tida de ble produsert, og ikke til bøkenes utgivelsesår, og dermed ble han nødvendigvis yngre. Sønnen og ekskona dukka ikke opp før i den siste filmen. Det er også lagt inn flere romantiske forbindelser som ikke er med i bøkene. Endringene ble gjort i samråd med Staalesen. Tegneseriene er egne historier, skrevet av Staalesen og tegna av britiske Mike Collins.

Navnet Varg Veum kommer fra det norrøne uttrykket vargr í véum, som direkte oversatt betyr «ulv i helligdommen». Dette var et uttrykk som ble brukt om de som ble fredløse etter å ha begått en forbrytelse på et hellig sted eller på tingstedet.

Litteratur og kilder