Kristen Mule

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Christen Mule)
Hopp til navigering Hopp til søk

Kristen Mule (død 1589) var handelsmann og borgermester i Oslo, trolig av den fynske lavadelsslekten Mule. Kristens opphav er ikke fastslått og farsnavnet er ikke nevnt i kildene, men det har vært hevdet at han var uekte sønn av den upopulære Hans Kristenssøn Mule.[1] Påstanden bestrides av Edvard Bull den eldre.[2] Kristen var far til Thomas, Severin (Søren), Kristen og Bertel Mule.

Posisjonen

Kristen Mule framtrer som en sentral skikkelse i byen allerede første gang han nevnes i 1555. Da finner vi ham sammen med borgermesteren som talsmann for borgerne i Oslo overfor Kongen i forbindelse med utrustningen av et orlogsskip.[3] Kristen framstår også med nære bånd til den danskefødte høvedsmannen Kristen Munk på Akershus, og var utpekt av ham som borgermester i Oslo før han i 1567 fikk forleningsbrev på øvre og nedre Foss av Kronen. I 1579 fikk han skjenket tomta med ruinene etter den gamle bispeborgen og reiste et nytt hus på de gamle murene. Det måtte være representativt, for representasjonsoppgaver, gjestebud og innkvartering av prominente gjester var sentrale sider ved det å tilhøre byens elite. Høydepunktet i så måte var utvilsomt da den avgåtte borgermesteren høsten 1589 huset bryllupet mellom Christian IVs søster Anna og Jakob 6 av Skottland.[4] Samme år døde Kristen.

Kristen delte borgermesterembetet først med Niels Stub og senere med Oluf Erikssøn Glad, og er omtalt som borgermester siste gang i 1585. Angivelig var Niels Kristenssøn Mule, omtalt som byfogd 1572-78, også blant Kristens sønner. Han må i så fall ha avgått ved døden før 1585. Sønnen Bertel Mule var borgermester i Oslo fra 1605 til 1610, da han ble oppnevnt til det prestisjefulle vervet som lagmann på Opplandene. Han er det eneste eksempelet vi kjenner på far og sønn i borgermesterstolen i Oslo før bybrannen i 1624. Stillingen sirkulerte ellers for en del innenfor et nettverk av nære familiebånd, ofte med dansk opphav. Borgermester Anders Nielssøn skredder (borgermester 1589 - 1600) var gift med en slektning av Kristen Mule.

Den nordiske sjuårskrig

Den gunsten som ble Kristen Mule til del, ble for en stor del begrunnet med hans oppofrende virke under beleiringen av Akershus i 1567 under Den nordiske sjuårskrig. I kraft av sitt verv har Kristen sannsynligvis hatt en sentral rolle i byens borgermilits og i finansieringen av forsvaret av Akershus. Blant annet ble Kristens gjeld på 1000 daler til en svenske overført til Kronen og etter krigen etterga han et lån til lensherren på 250 daler.[5] Han tok også selv store tap da byen ble avbrent under beleiringen, og takserte noen år senere skadene på hus og eiendom alene til 7000 daler.[6]

Handelsvirksomhet

Kildene til Kristens handelsvirksomhet er få og gir kun tilfeldige innblikk. Vi kan fastslå at han drev eksportrettet handel på egne skip, blant annet med landskyldvarer fra lensherren på Akershus. I 1557 finner vi ham som kjøper av salt for 30 daler og i kompaniskap med flere kjøpte han huder og hudlag for 436 ½ daler og 20 skilling. Varene ble sannsynligvis eksportert eller solgt for videreforedling. Den nevnte gjelden til en svenske antyder at han hadde drevet handel på Sverige ved krigsutbruddet i 1563. I de vanskelige årene under og etter krigen hevdet han å ha mistet tre store skip, på henholdvis 100, 200 og 300 lester. Om det er riktig var de langt større enn skipene som vanligvis gikk på Oslo, og kan i følge Knut Sprauten ha gått mellom utenlandske havner.[7] Kristen var involvert i import av tysk øl, noe som framgår av at han en tid etter krigen fikk et års tollfrihet på import av inntil 2 lester (24 tønner) tystøl. Da han noen år senere ba om Kongens gunst for sine fire sønner, var det med bønn om tollfri import av 4-6 lester Rostockerøl for hver av dem.

Referanser

  1. Danmark Adels Årbog 1904
  2. NBL bd 5, Aschehoug 1931, s. 352.
  3. NRR bd 1 s. 191.
  4. Norske samlinger bd 1 Christiania 1852 s. 450ff.
  5. NRR bd 2 s. 322f.
  6. Norske Herredags-dombøker, 1. rekke, bd 3, s. 215.
  7. Sprauten 1992, s. 39.

Litteratur

  • Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, tredje utgave 1987, s. 92.
  • Sprauten, Knut, Byen ved festningen fra 1536 til 1814, bd 2 i Oslo bys historie, Cappelen 1992.