Niels Stub (d. 1580)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Niels Stub (død 11. februar 1580 i Oslo) var lagmann i Oslo fra 1571 til sin død.

Man vet lite om han slekt og familie. Han ble født i Danmark, men hvor og når er ukjent. Trolig var han i slekt med Peder Stub, som var borgermester i Viborg og som fulgte Christian II i eksil i Tyskland i 1520-åra. Han må ha studert, og en av hans sønnesønner omtalte ham senere som «fordum læremester ... og siden bleven laugmand der samme steds». Han skal altså ha vært lærer i Oslo, og det eneste aktuelle stedet da er Oslo katedralskole.

Hans kones navn er ukjent, og vi har heller ikke oversikt over barna. Blant senere etterkommere kan nevnes Jens Stub (1764–1819), Johan Daniel Stub (1814–1892), Hans Gerhard Stub (1849–1931), Hans Stub (1855–1946) og Kjeld Fredrik Karl Stub (1868–1951).

Første gang han dukker opp i kildene er i 1536. Lensherre Mogens Gyldenstierne omtaler ham da i et brev til Christian III. Stub omtales som lensherrens tjener, og det var Stub sjøl som overbrakte brevet til kongen. Stub var også gitt i oppdrag å informere kongen ut over det som sto i brevet. Gyldenstierne følte at situasjonen i Norge var kritisk, fordi nordmennene var opprørske og ikke godtok nyordninga som ble innført da Norge ble et dansk lydrike i 1536. Det gjøres i brevet klart at Stub hadde lensherrens fulle tillit.

I 1544 finner vi ham som rådmann i Oslo, og dette omtales han også som i 1559. I 1546 ble han innsatt midlertidig som Norges rikes kansler av lensherre Peder Hanssøn. Med dette fulgte vissøren fra Gudbrandsdalen. I 1547 ble det innsatt en ny kansler, Peder Huitfeldt, og i 1551 måtte Stub overdra vissøren til ham mot at Huitfelt overlot et prebende i Oslo til Stub.

I 1560-åra ble Stub borgermester i Oslo. I samme periode, 1564–1565, var han vikar for kansleren ettersom Peter Huitfeldt deltok som sjøoffiser under den nordiske sjuårskrigen. Han ble også satt til å føre tilsyn med rikets arkiv på Akershus i 1564.

I 1570 ble han utnevnt til lagmann i Oslo av Frederik II. Han var en av de første danskene som ble innsatt som lagmann; tidligere hadde disse embetene gjerne gått til nordmenn fordi de kjente norsk lov og sedvane. To protokoller fra perioden 1572–1580 er bevart, og disse viser at det var et nært samarbeid mellom lensherren, som også var stattholder, og lagmannen. Lagtinget ble ofte satt på sidelinja, mens lagmannen felte dom alene. Det ble vist til lovhjemler, men ofte ser man også en vilkårlighet i dommene.

Kilder

  • Rian, Øystein: «Nils Stub» i Norsk biografisk leksikon.
  • Stub, Nils: Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572-1580 : udgivne for det norske historiske Kildeskriftfond. Kristiania. 1895. Digital versjonNettbiblioteket