Christian Martin Monsen
Christian Martin Monsen (født 18. juni 1815 i Larvik, død 25. mai 1852 i Trondheim) var forfatter og redaktør. Hans foreldre var tollbetjent Johan Christian Monsen og Anne Johanne Sørensen. Monsen giftet seg i Drammen 21. juni 1845 med Frederikke Herholdt.
Han flyttet fem år gammel til sin stebestefar i Moss, Carl Finch, som var apoteker. Monsen disiplinerte ved Moss Apotek 1827–1833 og fikk 24. oktober 1834 lærerbrev hos apoteker Finch etter at han året før hadde fullført medhjelperprøven. Monsen avla 11. november 1835 eksamen som farmasøyt og fikk desember 1837 apotekerbevilling i Hammerfest. Etter søknad ble han fritatt for å innløse bevillingen. Monsen følte hele tiden trang til å skrive. I 1840 utga han John Colbanusen. En Hæderdaadsminde, som beretter om en heltedåd i Orkdalsfjorden. Året derpå forsøkte han uten hell å starte et abonnementstidsskrift. I 1842 utga Monsen sammen med Henrik Wergeland julebladet Sneklokken, Nytaarsgave for 1842. Samarbeidet med Wergeland ledet til et nært vennskap og Monsen ble påvirket av Wergelands sosialpolitiske holdninger resten av sin levetid.
Han var redaktør for Drammens Adresse 1842-1845. På samme tid utga Monsen en rekke spesialskrifter, blant annet en oversettelse av Frithiofs Saga af Esaias Tegnér. I 1845 slo Monsen seg ned i Trondheim og ble redaktør av avisa Nordlyset. Høsten 1846 måtte han fratre på grunn av sine politiske holdninger. Monsen livnærte seg som forfatter fram til juli 1848, da han ble ansatt som redaktør i Trondhjæms Stiftstidende. Per R. Christiansen skriver i boka Arbeiderforeningen – og huset med det rare i (2000): «Selv drømte Monsen om større likhet og et samfunn der kunnskap, glede og trivsel var jevnt fordelt, fra borgerskap til arbeiderklasse. Han hadde tro på opplysning i denne kampen, som Wergeland hadde gjort, og han hadde tro på at hans egen lille avis kunne gi et lite bidrag til å komme et lite stykke lenger. Men også det kostet krefter. For tiden lå han i strid med borgerskapets avis i byen, Trondhjems Adresseavis, som stadig holdt på sitt privilegium til å trykke annonser.» I denne striden hadde Monsen utfordret byens elite. Han var likevel en forsiktig mann, følsom for hvilke midler og metoder som var de riktige.
Monsen skrev – i denne perioden – også skuespillet Gudbrandsdølerne, romanen De forsonede, essayet Trondhjems Mysterier (besk samfunnssatire) og novellen En Dag i Holland. Flesteparten av disse ble utgitt i 1850-årene etter hans død.
I Trondheim utga Monsen dessuten diktsamlingen Alpeblomster. En del dikt ble også publisert i forskjellige norske aviser. I 1850 kom Dronning Gyda, tenkt som første bok i en serie av historiske romaner. Dronning Gyda var tydelig inspirert av Sir Walter Scott og B. S. Ingemann, men Dronning Gyda har lite med historiske realiteter å gjøre. Det var som lyriker Monsen viste sin forfatterbegavelse. I 1850 skrev han et malende dikt til utvandrerne på det første emigrantskipet som reiste fra Trondheim havn med retning mot USA.
Monsens siste leveår var sterkt preget av den politiske kampen mot Marcus Thrane og hans utopiske sosialisme. Da det ble kjent at sentralledelsen i Thranes bevegelse hadde vedtatt å sende to utsendinger til Trøndelag, tok Monsen et initiativ for å få stiftet en såkalt filantropisk arbeiderforening i Trondheim innen de to utsendingene ankom byen. En annonse om å stifte en slik forening ble trykt hele seks ganger. Monsen mislyktes i grunnlegge en egen forening, men han innledet et taktisk samarbeid med Thranes utsendinger da de kom til Trondheim.
Trondhjems Arbeiderforening ble stiftet og registrert som thranitterforening. Den første medlemskontingenten ble delt mellom thranitterutsendingen Carl Johan Michelsen som stifter og Thranes sentralledelse. I oktober 1850 ble Monsen valgt til ordfører i foreningen, etter forslag fra Michelsen. Kort tid etter at Monsen var blitt ordfører i foreningen, fikk den følgende motto: «Kun Daaren forglemte, hva Skaberen bød, i dit Ansigtes Sved skal du æde dit Brød». Med dette hadde Trondhjems Arbeiderforening forlatt Thranes revolusjonære vei og blitt en filantropisk forening på linje med Enerhaugen Samfund i hovedstaden.
I januar 1851 skrev Monsen et brev til Stortinget, der han ønsket bedre almueskoler, et norsk jurysystem og utvidelse av stemmeretten. Disse var politiske krav i tråd med Wergelands ånd.
Monsens død, 36 år gammel, ble et stort tap for Trondhjems Arbeiderforening
I 1879 anla Trondhjems Arbeiderforening en minnestøtte på Monsens grav på Domkirkegården. Hvert år på stiftelsesdagen 27. oktober legger foreningen ned en krans på gravstedet til sin første ordfører. Han utformet også de første statuttene for foreningen.
Christian Monsens gate i Trondheim er oppkalt etter ham.
Verker (i utvalg)
- 1840: John Colbanusen. En Hædersdaadsminde, Trondheim
- 1846: Alpeblomster, dikt, Drammen
- 1849: Foraarsgave for Damer, Trondheim
- 1850: Dronning Gyda, roman, Trondheim
- 1854-1855: Samlede Digte, Trondheim
- 1856: De Forsonede, roman, Trondheim
- 1856: Trondhjems Mysterier, essay, Trondheim
- 1856: En Dag i Holland, novelle, Trondheim
- 1857: Gudbrandsdølerne, skuespill
Biografier av Wergeland, Henrik Anker Bjerregaard og Maurits Christopher Hansen i Portræter af mærkelige Nordmænd, 1853
Sanger
- «Sang ved sørgefesten i Bragernes kirke» (ved kong Carl Johans død 26. april 1844). Melodi: Ukjent.
- «En Balnatt» (Nyttårsaften 1850?). Melodi: Ukjent.
Kilder
- Christian Martin Monsen i Norsk biografisk leksikon
- Christian Martin Monsen i Historisk befolkningsregister