Chulaku

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Det er en Chulaku. Bildet ble tatt i et privat hjem i Jaffna, Sri Lanka.
Chulaku
Det er en Chulaku(En moderne Chulaku) Bildet ble tatt i et privat hjem i Jaffna, Sri Lanka.

Chulaku (சுளகு) er laget ved å skjære unge palmeblader som tørkes under solen. Etter tørking blir bladene delt i like deler og flettet sammen for å lage en Chulaku. Den ferdige sulakuen har en lett buet, flat form og kantene er ofte forsterket med bambuspinner for ekstra holdbarhet.

Bruk av Chulaku

Chulaku brukes til å rense eller skille korn, den Chulaku bruker mest i landsbyene, men noen bruker den i byene også. Prosessen kalles "pudaiṭtal," på tamil. Hvor korn legges i Chulaku og ved å bevege redskapet raskt opp og ned med begge hender, separeres kornene fra steiner, jord, rusk og annet uønsket materiale. Dette er en vanlig praksis i Eelam, spesielt før maling eller matlaging.

Viktigheten av riktig teknikk

Å bruke en Chulaku krever god trening og presisjon. Korn og urenheter skilles fra hverandre basert på vekten og med riktig teknikk kan dette gjøres svært effektivt. Selv om moderne utstyr i dag har erstattet mye av dette arbeidet i landbruket, er Chulaku fortsatt i bruk på mange kjøkken. Det sies at bruk av Chulaku styrker fingre, håndledd og skuldre, og til og med skjerper hjernens funksjon.

Chulaku i landbruket

I landbruket spiller Chulaku en viktig rolle. For eksempel, når ris høstes, brukes Chulaku til å skille skallet og annet rusk fra selve risen. Dette gjøres ved å forsiktig helle kornene gjennom sulakuen mens vinden blåser, slik at lettere urenheter blåses bort og rene korn samles på et sted.

Moderne tider og fortsatt bruk

Med ankomsten av moderne teknologi har bruken av Chulaku i landbruket avtatt, men det forblir et kjært redskap i mange kjøkken. Chulaku brukes daglig i mange asiatiske land, inkludert blant både tamiler og singalesere i Sri Lanka, samt i India. Chulaku selges fortsatt i store mengder på markeder i Eelam og India. En Chulaku kan vare i opptil to til fire år, avhengig av bruk og pleie.

I Norge har Eelam-tamiler bevart denne tradisjonen og den har blitt vist frem på kulturarrangementer som Tamilsk nyttårsfestival organisert av Annai Poopathi Tamilsk Kultursenter, noe som viser dets kulturelle betydning.