Collett- og Cappelengården

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Collettgården)
Hopp til navigering Hopp til søk
Collett- og Cappelengården på Norsk Folkemuseum.
Foto: Chris Nyborg (2013).
Fugleperspektiv av Collettgården med indre bakgård før rivning. Etter Daa, Ludvig: «Det gamle Christiania», 1891

Collett- og Cappelengården er en herskapelig kjøpmannsbolig som opprinnelig sto i Kirkegata 15 i Oslo. Den ble revet og overført til Norsk FolkemuseumBygdøy i 1939 og gjenoppført der fra 1963 til 1980-årene. Innredningsarbeider har pågått senere, men er aldri blitt fullført. De eldste delene er fra 1600-tallet.

Bygningen har navn etter slektene Collett og Cappelen. Førstnevnte eide den fra 1703 til 1828, og i den perioden var bygningen en av byens mest fornemme boliger og et sentrum i Christianias selskapsliv. I 1843 kom familien Cappelen inn som eiere, og i tillegg til at de bodde der, drev de også bokhandel og forlag og senere musikkforretning i bygningen. Virksomheten var i drift fram til bygningen ble revet i 1939. Gjennom 1800- og 1900-tallet ble gården kalt Collett-gården, også i familien Cappelens eiertid. Det fremgår av illustrasjonen i galleriet nedenfor. På Folkemuseet ble den gjenoppørt og restaurert i hovedsak som i Collett-familiens tid, uten spor etter bokhandelen. Museet har brukt det uhistoriske dobbeltnavnet etter at det ble innredet utstillingen om begge de to eierfamiliene.

Som den er gjenoppført på Norsk Folkemuseum, er bygningen en delvis kopi, der originale tredetaljer og opprinnelig tegl er brukt i synlige deler, mens indre deler er i nyere materialer. Nordfløyen, som opprinnelig vendte mot Tollbugata, ble oppført før 1650. Det bratte taket var avsluttet med en gavl mot Kirkegata. Fløyen som vendte mot Kirkegata ble oppført i flere faser på 1700-tallet. I 1716 ble taket og deler av andre etasje sterkt skadd under beleiringa av Akershus, og ved utbedringen ble taket omgjort til valmtak uten gavl mot gata, men karnappet mot Tollbugata overlevde krigsskadene. Rundt 1760 var gården ferdig i sin nåværende ytre form. Den hadde da fått en symmetrisk fasade i barokk stil med inngang fra Kirkegata under en bred midtgavl. Gården består av fire fløyer rundt et gårdsrom. Det var opprinnelig åpne svalganger på alle fløyer, men tre av dem ble innelukka med vegger av utmurt bindingsverk. Inne i kvartalet, bak den firefløyede boligdelen, lå enda et gårdsrom, ommgitt av uthus knyttet både til husholdningen og eiernes næring.

Anlegget var fredet som kulturminne, men ble likevel revet i 1939 da forlagets nye forretningsgård skulle oppføres. Hovedbygningen med tilstøtende fløyer be demontert og flyttet til museet, hvor gjenreisning kom i gang i 1963 etter 25 års lagring. Bakre gårdsrom med uthusene ble ikke tatt med til Folkemuseet.

I andre etasje finner man interiører fra 1790-åra, da John Collett bodde der. Det er også to permanente utstillinger i første etasje: «Familien Collett: Slekten, gården og byen» og «J.W. Cappelens Forlag: Bøker, bolig og butikk».

Galleri

Litteratur

  • Mork, Paal (red.), Norsk Folkemuseum - Friluftsmuseet, By og Bygd 43, Norsk Folkemuseum, 2010..