«Blücher»

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «DKM Blücher»)
Hopp til navigering Hopp til søk
«Blücher» i 1939
Foto: A. Klein

«Blücher» var en tysk slagkrysser som ble sjøsatt 8. juni 1937 og senket ved Oscarsborg festning i Drøbaksundet under angrepet på Norge den 9. april 1940. Skipet var da flaggskip for invasjonsgruppen som skulle innta Oslo. Senkningen medførte store forsinkelser og ga dermed konge, regjering og Storting en mulighet til å komme seg ut av byen.


Skipet

Skipet fikk navn etter generalfeltmarskalk Gebhard Leberecht von Blücher (1742–1819), kjent fra slaget ved Waterloo. Det var klassifisert som en tung krysser eller slagkrysser, og hadde åtte kanoner, tolv antiluftskyts og tolv torpedorør.

Etter utprøving og trening av mannskap i Østersjøen ble skipet den 30. mars 1940 satt inn i ordinær tjeneste. «Blücher» ble satt inn som førende skip i invasjonsgruppe 5 under kontreadmiral Oskar Kummetz. Styrken det ledet inkluderte «Lützow» (tidligere «Deutschland», skipet Hitler hadde vært med langs norskekysten i 1934), «Emden» og flere mindre fartøy. «Blücher» hadde 2202 mann ombord, inkludert mange høyere offiserer som skulle lede invasjonen.

Senkningen av Blücher

«Aron», en av de to kanonene som skjøt mot skipet fra hovedbatteriet på Oscarsborg.
Foto: Krister Brandser

Like før midnatt 8. april 1940 praiet det norske vaktskipet «Pol III» den tyske flotiljen utenfor Færder. Den lette vaktbåten hadde ingen mulighet til å stoppe skipene, men fikk varslet batteriene på land. Beskjed om at fremmede skip – man var ikke sikre på om de var britiske eller tyske – var på vei innover fjorden gikk blant annet til Oscarsborg festning.

Kl. 0421[1] den 9. april var «Blücher» på skuddhold fra Oscarsborg, som ligger på en holme der Oslofjorden er som trangest. Sikteutstyret på festningen fungerte ikke som det skulle, men festningskommandant Birger Eriksen kjente alle skjær og holmer, og bedømte avstanden riktig. Festningen hadde tre 28 cm kanoner fra Krupp, som hadde blitt stilt opp i 1893. To av dem, «Moses» og «Aron», var bemannet, mens det ikke fantes nok trente mannskaper til å betjene «Josva». Eriksen ventet til skipene var så nær at treffsikkerheten var svært god i mørket. «Blücher» passerte linjen Badeparken - Småskjær på ca 950 m. Av ukjent årsak ønsket Eriksen å treffe ca 6 m over vannlinjen og beordret derfor avstand 1400 m.

Den første granaten traff Haupt-Fla-Einsatzstand nest øverst i stridsmasten over broen. II artillerioffiser kapitänleutnant Erich Puchammer ble drept og flere i hans stab såret. Trolig ble kommunikasjonen fra øvre plattform, Vormarsch, slått or I artillerioffiser overlot kommandoen til III AO på broen. Han beordret umiddelbart ildåpning mot selvvalgte mål. Militært sett gjorde første skudd liten skade på fartøyet. Like etter traff neste granat nær flyhangaren og en brann brøt ut. Granaten slo ned og hull i panerdekket. Trolig ble damptilførselen til 1. turbin, senterpropellen, ødelagt. Samtidig falt et av de tre E-verkene ut og fartøyet mistet omtrent halve strømforsyningen. De gamle kanonene på Oscarsborg tok tid å lade om, og mannskapene var delvis rekrutter med lite trening, så man fikk bare avfyrt disse skuddene. «Josva» var ladd, men mannskapene fikk ikke siktet den inn i tide.

«Blücher» med kraftig slagside, i ferd med å synke
Minnesmerke i Badeparken i Drøbak: byste av Birger Eriksen med direkte utsyn mot Oscarsborg.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

«Blücher» returnerte ilden, men det lette artilleriet hadde for høy skuddvinkel, og hovedbatteriet med 20,3 cm kanoner fant ikke aktuelle militære mål. Festningen ble derfor ikke utsatt for noen særlig skade. Mens «Blücher» fortsatte å gli innover fjorden med omfattende branner ombord begynte batteriene på landsiden å skyte. Dette var små 57 mm kanoner på Husvik batteri og tyngre 15 cm kanoner på Kopås batteri. En tidlig granat fra Kopås traff roroverføringen fra bro til rormaskin og kaptein Woldag ble avhengig av å styre med propellene for å unngå å gå på grunn. De lette kanonene fokuserte ilden mot overbygget og antiluftskytset, mens de tunge fyrte løs på selve skipet og gjorde betydelig skade. Det ble vanskeligere for «Blücher» å returnere ilden på grunn av den kraftige ildgivningen fra land. Da skipet passerte Husvik batteri fyrte det av lette antiluftskytskanoner rett ned i stillingen, som måtte evakueres.

I 1901 hadde Oscarsborg blitt utstyrt med et torpedobatteri. Torpedoene var fra århundreskiftet, og hadde blitt avfyrt mer enn 200 ganger under øvelser. Mannskapene tilhørte den faste bemanningen og var med 200 øvingsskudd kanskje de best trente på Oscarsborg. Sjefen i torpedobatteriet kommandørkaptein Andreas Andressen, hadde ni torpedoer til rådighet og planla for to skudd i her av de tre første skipene. Torpedosiktet er et enkelt peilespparat hvor en må gjette målets hastighet, oppfunnet av marinekaptein Abraham Nilsen Hovland. Avstanden er imidlertid 350 – 450 m. Første torpedo traff i aktre kjelerom mens den neste traff noe lenger akter i turbinrom 2/3. Skipet var derned uten fremdrift og seg av farten innover fjorden.

På dette tidspunktet trodde resten av flotiljen av «Blücher» hadde gått på miner og trakk seg tilbake. «Lützow» fikk noen skader da skipet ble truffet av tre granater fra Kopås. A-tårnet ble satt ut av spill. Skipene seilte tilbake til Son og landsatte styrkene der. Dette førte til at inntagelsen av Oslo ble mange timer forsinket.

Kapteinen på «Blücher» prøvde å sette skipet på grunn på Nesodden, men uten motorkraft var dette ikke mulig. Kl. 0500 hadde skipet kraftig slagside. Skipet gled mot Askholmene. De små holmene ville kunne redde størsteparten av dem som var ombord. Noen av skipets torpedoer ble avfyrt mot land for å hindre at de eksploderte ombord. På andre ble brannrøret fjernet. Mannskapene i A- og B-tårnene hadde forlatt sine stillinger for å hjelpe til med slukkingsarbeidet.

Kl. 0523 eksploderte et magasin med 10,5 cm ammunisjon. Dette rev opp et ytterligere stort hull i skipets bunn og det var dermed fortapt. 0600 kom ordren om å evakuere skipet, og 0623 sank «Blücher» etter å ha tippet rundt. En antar at «Blücher» hadde 2202 sjømenn og soldater om bord. Hvor mange som omkom er uklart, tallene spriker fra ca 320 og opp til ca 1000. Sjømennene fikk ordre om å gi redningsvestene til soldatene. Dette ble gjort fordi det var et krav til alle sjømenn i den tyske marinen at de skulle kunne svømme mens mange av soldatene ikke var svømmekyndige. Dette reddet livet til mange soldater, men det kostet nok også en del sjømenn livet, fordi det var tungt å svømme i det iskalde vannet. Kapteinen, Heinrich Woldag, overlevde senkningen bare for å omkomme i en flystyrt åtte dager senere.

Vraket

Anker fra Blücher på Aker brygge i Oslo. Det ble tatt opp fra vraket i 1990.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

«Blücher» sank nær Askholmene, omkring 3250 meter nord for hovedbatteriet på Oscarsborg. Vraket ligger på omkring nitti meters dyp. Det er nesten opp ned, ettersom det tippet over rett før det sank. A-, A-, C- og D-tårnene falt av da det sank, og antagelig har også det lette artilleriet løsnet da.

To av ankrene ble hentet opp. Det ene står på Aker Brygge i Oslo, mens det andre er i Drøbak.


Det var store mengder olje ombord da skipet sank. Da det la ut fra Swinemünde, var det omkring 2670 m3 olje ombord. En del ble brukt under seilasen, og noe lekket ut da skipet ble senket, men mye ble med det ned til fjordbunnen. Det ble registrert lekkasjer fra vraket, og i 1991 var de på hele femti liter pr. dag. Dette var en alvorlig trussel mot miljøet i området, og regjeringen besluttet at så mye olje som mulig skulle hentes opp. I oktober 1994 ble det boret hull i 133 tanker, og omkring tusen tonn olje ble hentet opp. Oljetankene hadde vært tette nok til at oljen kunne renses og selges. 47 tanker var ikke tilgjengelige, så det er antagelig fortsatt en del olje i vraket, men lekkasjene utgjør ikke lenger en overhengende fare. Til tider kan det allikevel være en del lekkasje, som i 2002 da badestrendene i Drøbak måtte stenges.

Under opphentingen av olje ble et av de to flyene av type Arado 196 hentet opp. Det ble sendt til Flyhistorisk museum Sola.

Noter/referanser

  1. Alle tidspunkt i artikkelen er oppgitt som norsk tid. I tyske dokumenter brukes gjerne tysk tid, som lå en time foran norsk tid

Litteratur

Koordinater: 59.7011734° N 10.5953793° Ø