Dagny Oftedal
Dagny Oftedal (f. 10. februar 1920 i Kristiania, død 17. mai 1962 i Oslo), f. Galtung, var den første skolepsykologen i Oslo. Hun var datter av lokalpolitikeren og overlege August Andreas Galtung og bror til fredsforskeren Johan Galtung. Dagny var i mange år gift med genetikeren og professoren Per Oftedal.
Oppvekst
Dagny Galtung var det andre barnet til August Galtung og Helga Holmboe. Familien bodde i Erling Skjalgssons gate nr. 28 på Frogner.
Dagny gikk engelsklinjen og tok artiumseksamen i 1938.[1] Hun studerte ved Universitetet i Oslo og avla bifagseksamen i pedagogikk i 1941, og skulle ha levert hovedoppgaven i psykologi våren 1944, men dette ble utsatt til etter andre verdenskrig, for i 1944 befant Dagny seg med søsteren Ingegerd i Sverige.[2]
Illegal virksomhet og flukten til Sverige
Fra 3. november 1943 av var Dagny i Sverige. Faren skriver at døtrene måtte "som medlemmer av illegale organisasjoner flykte i 1943 og oppholdt seg i Sverige til frigjøringen".[3] Faren ble arrestert i februar. Sammenhengen mellom sistnevntes arrestasjon og døtrenes aktivitet under krigen er ukjent.
Ekteskap
Lite vites også om hennes opphold i Sverige, bortsett fra at flyktningkontoret i Sverige noterte at Dagny giftet seg med Per Oftedal 30. juni 1945.[4] Han hadde ankommet Sverige 8. mars 1944.[5] Ekteskapet ble angivelig oppløst før 1957.[6] Da Dagny deltok på Nordisk psykologmøte i Oslo i 1947, var hun fremdeles registrert på adressen til foreldrene,[7] men ekteparet skal ha bosatt seg på Abildsø.[8]
Psykolog i Norge
Allerede i 1938 hadde Charlotte Bühler satt i gang et pedagogisk-psykologisk rådgivningskontor for barn i Oslo. Kontoret eksisterte frem til krigens utbrudd i 1940, og Dagny var tilsatt som assistent.[9]
Oslo og Aker kommune var de to første kommunene som prøvde ut en ordning med skolepsykologer, i 1946. Dagny, som hadde vært ansatt på kontoret i Oslo fra 1947, ble valgt som leder for det samlede skolepsykologiske kontoret da Oslo og Aker ble slått sammen i 1948. I 1969 byttet tjenesten navnet til «PP-tjenesten» (den pedagogisk-psykologiske tjeneste) da Grunnskoleloven av samme år lovfestet den skolepsykologiske tjenesten. Da hadde Dagny vært med på å forme tjenestens innhold, under relativt frie tøyler, frem til sin død i 1962.[10] Hun skrev flere artikler i norske fagblad og i avisene omkring virksomheten, og holdt også en rekke foredrag.[11]
Referanser
- ↑ Dagnys elevkort, i arkivet etter Frogner skole, elevkartotek, Fe L0002, elevkort C-Gj, nå i Oslo byarkiv.
- ↑ Dagny (Galtung) Oftedals kort i flyktningarkivet.
- ↑ Galtung 1950, s. 44.
- ↑ Dagny (Galtung) Oftedals kort i flyktningarkivet.
- ↑ Per Oftedals kort i flyktningarkivet.
- ↑ Trogstad 1993, s. 171.
- ↑ Østlyngen 1948, s. 157.
- ↑ Stamnes 2005, s. 144.
- ↑ Evjen 1984, s. 15.
- ↑ Lund 2000, s. 313–317.
- ↑ Evjen 1984, s. 146-147.
Kilder og litteratur
- Evjen, Geir: Pedagogisk-psykologisk rådgivning - et historisk perspektiv: en beskrivelse og en analyse av den pedagogisk-psykologiske rådgivingstjenestens utvikling i Norge. Brandbu: Skolepsykologi, 1984. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Galtung, August Andreas: egen omtale, i Studentene fra 1900: biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1950. Oslo: Det mallingske boktrykkeri, 1950, s. 43-44. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Lund, Bernt H.: Beretning om Oslo kommune for årene 1948-1986. Oslo: Ås-Trykk, 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stamnes, John H.: "Oppstart av skolepsykologtjenesten i Norge og Bernhof Ribsskogs betydning som viktig pådriver for opprettelsen av tjenesten". Rapport nr. 30 fra Høgskolen i Nord-Trøndelag, Avdeling for helsefag. Steinkjer: Høgskolen i Nord-Trøndelag, 2005. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Trogstad, Sissel: Mathilde og Lars Oftedal: etterslekt og aner. Sandefjord: Vestfold grafiske, 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Østlyngen, Emil (red.): Nordisk psykologmøte i Oslo 1947: forhandlinger. Oslo: Gyldendal, 1948. Digital versjon på Nettbiblioteket.