Dagny Oftedal

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Dagny Oftedal (f. 10. februar 1920 i Kristiania, død 17. mai 1962 i Oslo), f. Galtung, var den første skolepsykologen i Oslo. Hun var datter av lokalpolitikeren og overlege August Andreas Galtung og bror til fredsforskeren Johan Galtung. Dagny var i mange år gift med genetikeren og professoren Per Oftedal.

Oppvekst

Dagny Galtung var den eldste av August Galtung og Helga Holmboes tre barn. Familien bodde i Erling Skjalgssons gate nr. 28 på Frogner.

Dagny gikk engelsklinjen og tok artiumseksamen i 1938.^[1] Hun studerte ved Universitetet i Oslo og avla bifagseksamen i pedagogikk i 1941, og skulle ha levert hovedoppgaven i psykologi våren 1944, men dette ble utsatt til etter andre verdenskrig, for i 1944 befant Dagny seg med søsteren Ingegerd i Sverige.^[2]

illegal virksomhet og flukten til Sverige

Fra 3. november 1943 av var Dagny i Sverige. Faren skriver at døtrene måtte "som medlemmer av illegale organisasjoner flykte i 1943 og oppholdt seg i Sverige til frigjøringen".^[3] Faren ble arrestert i februar. Om sammenhengen mellom sistnevntes arrestasjon og døtrenes aktivitet under krigen, vites ingen ting.

Ekteskap

Lite vites også om hennes opphold i Sverige, bortsett fra at flyktningkontoret i Sverige noterte at Dagny giftet seg med Per Oftedal 30. juni 1945.^[4] Han hadde ankommet Sverige 8. mars 1944.^[5] Ekteskapet ble angivelig oppløst før 1957.^[6] Da Dagny deltok på Nordisk psykologmøte i Oslo i 1947, var hun fremdeles registrert på adressen til foreldrene,^[7] men ekteparet skal ha bosatt seg på Abildsø.^[8]

Psykolog i Norge

Allerede i 1938 hadde Charlotte Bühler satt i gang et pedagogisk-psykologisk rådgivningskontor for barn i Oslo. Kontoret eksisterte frem til krigens utbrudd i 1940, og Dagny var tilsatt som assistent.^[9] Oslo og Aker kommune var de to første kommunene som prøvde ut en ordning med skolepsykologer, i 1946. Dagny, som hadde vært ansatt på kontoret i Oslo fra 1947, ble valgt som leder for det samlede skolepsykologiske kontoret da Oslo og Aker ble slått sammen i 1948. I 1969 byttet tjenesten navnet til «PP-tjenesten» (den pedagogisk-psykologiske tjeneste) da Grunnskoleloven av samme år lovfestet den skolepsykologiske tjenesten. Da hadde Dagny vært med på å forme tjenestens innhold, under relativt frie tøyler, frem til sin død i 1962.^[10] Hun skrev flere artikler i norske fagblad og avisene omkring virksomheten, og holdt også foredrag.^[11]

Referanser

Kilder og litteratur

[1] Byarkivet

[2] yktningarkivet

[3] ttps://www.nb.no/items/1f6e20eea4cc2d29b173349ec92b8e96?page=75&searchText=galtung

[4] ttps://media.digitalarkivet.no/view/43422/71

[5] ttps://media.digitalarkivet.no/view/43423/20

[6] ttps://www.nb.no/items/a311db9a549258d2ac432c4e18908287?page=175&searchText=%22per%20oftedal%22

[7] ttps://www.nb.no/items/8b34696fa58740a8f2ffda83c795f227?page=161&searchText=dagny

[8] ttps://www.nb.no/items/8a2d601bd12a0921e123061f3cf2da36?page=145&searchText=oftedal

[9] ttps://www.nb.no/items/69264aa80ffb9e31ca82c8d59c1af565?page=23&searchText=oftedal, s. 15

[10] , https://www.nb.no/items/dafc5945da50cd6f927abeed0001112b?page=315&searchText=oftedal s. 313–317

[11] ttps://www.nb.no/items/69264aa80ffb9e31ca82c8d59c1af565?page=155&searchText=oftedal

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]