August Andreas Logn Galtung (1881–1964)
August Andreas Logn Galtung (født 12. desember 1881 i Moss, død 1964 i Oslo) var lokalpolitiker i Oslo kommune, viseordfører og overlege ved Ullevål sykehus. Han var gift med Helga Holmboe. Mest kjent er han for å ha fått på plass skolelegeordningen i Oslo og som far til fredsforskeren Johan Galtung.
Oppvekst og utdanning
August Andreas Logn Galtung ble født i Moss 12. desember 1881. Faren, Jens Fredrik Galtung, var bylegen i Moss og moren var Dagny Hansine Andrea, født Logn.[1]
Galtung avla artiumseksamen ved Kristiania katedralskole i 1900. Samme år ble han innrullert som student ved Universitetet i Oslo. Han tok magistergraden i medisin i 1908 og embetseksamen i statsøkonomi i 1914.[2]
Lokalpolitiker og lege
Galtung startet sin spesialistpraksis som øre-nese-hals-lege i 1912.[3]
Fra 1915 var Galtung medlem av Kristiania vergeråd (forløperen til barnevernsnemda).[4] Samtidig var han en del av byens skolestyre, frem til 1918. Som formann av komiteen fra 1917 av, var Galtung i stor grad ansvarlig for å ha etablert skolelegeordningen i Kristiania, som tredde i kraft i 1918. Han pekte også ut Carl Schiøtz til å lede arbeidet.[5]
Galtung var medlem av formannskapet i Kristiania fra 1920 til 1928. Han representerte partiet Høyre og var blant annet formann for lønnsutvalget fra 1921 til 1922, formann i sykehusutvalget fra 1923 til 1925 og varaordfører fra 1924 til 1926.[6] Da han ble valgt som viseordfører, omtalte Aftenposten ham som «en dyktig, meget arbeidsom, sterkt interessert kommunemand med fordomsfrit, samfundsmæssig syn paa kommunen og dens opgaver».[7]
Som lokalpolitiker stemte Galtung imot navneendringen fra Kristiania til Oslo, og uttalte seg til Aftenposten om at han «fandt, at den slags omdøpninger er unødvendig anstaltmakeri».[8]
I 1930 ble Galtung oppnevnt som overlege ved øre-nese-hals-avdelingen ved Ullevål sykehus. Der ble han til han gikk av med pensjon i 1948.[9]
Gissel på Grini
Natt til 2. februar 1944 ble Galtung arrestert som gissel og ført til fangeleiren på Grini. Der satt han til han ble løslatt 12. april 1945.[10]
Familie og død
Galtung ble far til tre barn: Eleonore Ingegerd Galtung (1916), Dagny Galtung (1920) og Johan Vincent Galtung (1930).
Galtung døde 14. august 1964, i en alder av 82 år.[11] Han ble bisatt i Vestre krematorium, Nye kapell 21. august, av sogneprest i Frogner kirke, Asle Enger.[12] Kona Helga døde tre år senere.
Referanser
- ↑ Moss prestekontor Kirkebøker, AV/SAO-A-2003/G/Ga/L0005: Klokkerbok nr. I 5, 1878-1888, s. 54.
- ↑ Studentmatrikkelen for Universitetet i Oslo, 1900.
- ↑ Nekrolog i Aftenposten. 17. august 1964.
- ↑ Aftenposten, 21. desember 1923.
- ↑ Alsvik 1991, s. 76–93.
- ↑ Beretning om Oslo kommune 1952, s. 416, 147, 27 og 415.
- ↑ Aftenposten, 21. desember 1923.
- ↑ Aftenposten, 1. juli 1924.
- ↑ Studentene fra 1900 1950, s. 43–44.
- ↑ Fangeprotokoll for Grini, 9674.
- ↑ Døde 1951–2017, i Digitalarkivet.
- ↑ Aftenposten, 22. august 1964.
Kilder og litteratur
- Alsvik, Ola: «Friskere, sterkere, større, renere»: Om Carl Schiøtz og helsearbeidet for norske skolebarn. Oslo: Historisk institutt ved Universitetet i Oslo, 1991 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Beretning om Oslo kommune for årene 1912–1947, bind 2. Oslo: J. Chr. Gundersen, 1952 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Byens fungerende ordfører, viceordfører dr. Galtung om Odelstingsbeslutningen», Aftenposten, 1. juli 1924 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Byens ordfører og viceordfører i 1924», Aftenposten, 21. desember 1923 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Overlege Galtung bisatt», Aftenposten, 22. august 1964 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Overlege Galtung død», nekrolog i Aftenposten, 17. august 1964 Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Studentene fra 1900: Biografiske opplysninger samlet til 50-års-jubileet 1950. Oslo: Det mallingske boktrykkeri, 1950 Digital versjon på Nettbiblioteket.