Helga Holmboe (1890–1967)
Helga Holmboe (f. 20. oktober 1890 på Rotvold i Strinda, d. 15. oktober 1967 i Oslo) ble født inn i slekten Holmboe og giftet seg inn i adelsslekten Galtung. Hun ble mor til tre barn, deriblant fredsforskeren Johan Galtung. Holmboes far var medisinaldirektør Michael Holmboe.
Oppvekst
Helga Holmboe ble født i Strinda. Faren var reservelege ved Rotvold sinnsykeasyl. Moren, Eleonore Vogt (kalt «Lella») var født i Tvedestrand i 1857 og var datter av legen Olaus Fredrik Sand Vogt.
Helga var nest yngst i en søskenflokk på ni barn, hvorav åtte vokste opp. En av brødrene, Thorolf, ble lektor ved Oslo katedralskole. Søstra Herdis ble lærer ved Vålerenga skole og var aktiv i Norges lærerinneforbund. Den eldste broren, Jens, ble professor i botanikk ved Universitetet i Bergen og senere i Oslo. Deres farfar, Jens Holmboe, hadde vært amtmann i Finnmark og stortingsrepresentant for Smålenene (Østfold). Hans farfar igjen var også kalt Jens. Han var fogd i Senja og Tromsø og pådriver for å bosette Målselv og Bardu.
I 1900 bodde familien i Harbitz gate 20 på Frogner.[1] Året etter døde Helgas mor.[2] På det tidspunktet bodde familien i Kristiania, etter at faren, Michael, hadde fått stillingen som medisinaldirektør i 1893. Faren levde frem til 1918.
Ekteskap og husfrue
I 1915 ble Helga gift med August Andreas Logn Galtung. Det er uvisst hvordan paret ble kjent. Sønnen skriver at moren var sykesøster før hun giftet seg, og at «Ekteskap var karriereslutt».[3] Helga og August fikk tre barn sammen: Elenore Ingegerd Galtung (1916–2004), Dagny Oftedal, f. Galtung (1920–1962) og Johan Vincent Galtung (1930–2024). Familien bodde i Erling Skjalgssons gate nr. 28 på Frogner.
Virke
Under krigen satt mannen August fengslet i fjorten måneder på Grini. Døtrene flyktet begge til Sverige. Til Morgenbladet uttalte Helga seg om prøvelsene under krigen:
Det jeg synes har båret oss igjennom krigen, er fellesskapet, den tjenstvillighet jeg har møtt på alle hold, og opphevelsen av klasseforskjellen som vi har opplevd. Hva jeg som husmor har lært: å greie meg delvis uten hjelp; å glede meg over enkel selskapelighet; at vanskeligheter er til for å overvinnes. Jeg har lært å kjenne spenningen ved å få til dagens meny, å få rasjonene til å strekke til, å prøve nye kriseretter. Jeg har opplevd gleden hver gang det kom en ekstrarasjon, og ved å se at det hele gikk på et vis. Det som har hjulpet over alle vanskeligheter, er at vi alle har vært i samme båten, at vi har følt gleden ved samvær med mennesker og kameratskap mer enn noensinne før, og at barna tross rasjoneringen slett ikke har sett dårligere ut enn før, men at sunnhetstilstanden blant dem har vært god, og at de har hatt bedre tenner enn noensinne før.[4]
Etter krigen var Helga engasjert i Valstadbraaten rekreasjonshjem på Skedsmo. Hun tok henvendelser for søkere til hjemmet gjennom 1940-årene og utover 1950-årene.[5]
Død
I 1964 døde Helgas mann. Helga døde tre år senere, i 1967. Som sin mann, ble hun bisatt i Vestre krematorium nye kapell, av samme prest, Asle Enger. Bisettelsen fant sted 20. august. Vårt land rapporterte at sognepresten «mintes avdøde som et oppofrende og givende menneske, intelligent, hensynsfullt og tjenestvillig».[6]
Referanser
- ↑ Folketellingen for Kristiania i 1900, Digitalarkivet.
- ↑ Uranienborg prestekontor, kirkebøker, ministrialbok nr. I 8, 1898–1936, s. 33, Digitalarkivet.
- ↑ Galtung 2000, s. 20.
- ↑ Morgenbladet, 13. juli 1945.
- ↑ Tidligste annonse: Aftenposten, 27. oktober 1945; seneste annonse: Aftenposten, 7. april 1951.
- ↑ Vårt land, 21. oktober 1967.
Kilder og litteratur
- Galtung, Johan. Johan uten land: på fredsveien gjennom verden. Oslo: Aschehoug, 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kjellesvig, Morten: Slekten Holmboe gjennom 400 år: med sidegrener, 1600–2002, bind 1. Tromsø: Fogd Jens Holmboes legat, 2002, s. 314. Digital versjon på Nettbiblioteket.