Namneskiftet Kristiania–Oslo
Kristiania bytta namn til Oslo 1. januar 1925 etter å ha heitt Christiania sidan 1624 - frå 1877 Kristiania.
Skiftet vart vedteke av Stortinget mot synet til fleirtalet i bystyret.
Namnet Oslo
Opprinnelsen til namnet Oslo har vore omstridt. Sisteleddet ló er sikkert; det tyder slette, engslette eller elveslette. Ein tidleg forklaring var at fyrsteleddet kom frå «Loelva», eit elvenamn som er nemd fyrste gongen i 1613 i Peder Claussøn Friis sin Norriges beskrivelse. Friis forklarte byens namn som «Loens os». Men det tidlegaste kjente namnet Alnaelva, er Alna, ikkje Loelva.
I middelalderen vart Oslo-namnet skrivi både Anslo, Ásló og Ósló, dei fyrst nemde formane er dei tidligst belagde. Det er sannsynleg at fyrste entan viser til åsen bakom den opprinnelege Oslosletta, Ekeberg, eller til det norrøne ordet for gud som hadde den latine forma «ans». Tolkningane som har mest føre seg, er altså entan «sletta under åsen» eller «gudanes slette».
Namnet Kristiania
- Usikkert kva tid Oslo blei til som by. Semje om at busetnaden frå tidlegast hadde namnet Oslo. Busetnaden konsentrert til det området som idag heiter Gamle Oslo/Gamlebyen. Skulle flyttast etter nedbrenning i 1567 - men borgarane ville ikkje. 1624 - byen vart råka av brann - Kristian 4. tok avgjerda om at byen skulle flyttast for å verte bedre sikra mot angrep. Den nye byen fekk namnet Christiania etter kongen.
- Kyrkja og hospitalet vart fritekne frå å flytte, og haldte fram med å heite Oslo hospital og Oslo kirke - også namnet Oslofjorden levde vidare.[1]
Kritikk mot namnet Christiania/Kristiania på 1800-talet
Historikaren P. A. Munch meinte Oslonamnet kom frå namnet på heradet rundt byen, og at Oslo eigentleg hadde heitt kaupangr i Osló. Han meinte difor at det var urimeleg "i 1624 at forandre Navnet Oslo, da byen flyttedes over til Agershagen, thi den vedblev lige fullt at være 'Kjøbstaden i Oslo'"[2]
Ivar Aasen prenta i 1866 teksten "Um namnet Oslo", og argumenterte for at ein burde ta opp at det gamle namnet. Han meinte Kristiania var vanskeleg å uttala, og at det i skrift fekk underlege avkortningar - den vanlege kortforma Kra, vart ofte kalla for "Kråkeskriket". Aasen likte heller ikkje at byen hadde namn etter ein dansk konge, og kalla det, med støtte i Munch sine argument, halvbarbarisk. Mange landsmålsfolk tok i tida fram mot 1900 til å nytta namnet Oslo i staden for Kristiania.
I samband med byjubileet i 1874 prenta Dagbladet ein føljetong av artiklar som protesterte mot at Kristian 4. skulle feirast som grunnleggar av den norske hovudstaden - trass alt hadde byen ei historie som gjekk mange hundre år lenger attende i tid.[3]
Diverse
- Karl Knudsen, president for det norske handelskammer: "Jeg mener absolutt, at byen bør hete Oslo. Det er et meget vakrere navn enn Kristiania, og nasjonalt sett tiltaler det mig umiddelbart."[4]
Ringverknader
- Samstundes bytta óg «Kristianiafjorden» namn til Oslofjorden.
- Kristiania-bydelen «Oslo» vart til Gamlebyen.
- «Oslo gravlund» vart til Gamlebyen gravlund.
- «Kristiania katedralskole» vart til Oslo katedralskole.
- «Kristiania sporveier» vart til Oslo Sporveier.
Kilder og litteratur
- Wetås, Åse. Namneskiftet Kristiania - Oslo. Utg. Novus. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Dagsavisen (Oslo: 1998-) 2024.04.30. 20240430. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Referansar
- ↑ Wetås, Åse. Namneskiftet Kristiania - Oslo. Utg. Novus. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket. s. 35
- ↑ Munch 1855 referert i: Wetås, Åse. Namneskiftet Kristiania - Oslo. Utg. Novus. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Wetås, Åse. Namneskiftet Kristiania - Oslo. Utg. Novus. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Nasjonalbladet (Trondheim: 1922-1928, 1932-1942) 1923.05.11. 19230511. Digital versjon på Nettbiblioteket.