Dalbytangen og Rønningen (Vang gnr. 55/5)
Dalbytangen | |
---|---|
Alt. navn: | Dalbystonga, Tonga, Rønningen (Svenkerudrønningen) |
Utskilt: | 1853 og 1854 |
Fylke: | Innlandet |
Kommune: | Hamar |
Gnr.: | 55 |
Bnr: | 5 |
Type: | Tidligere småbruk |
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. |
Matrikkelenheten 55/5 Tangen og Rønningen ble opprettet i 1853-54 som et småbruk i Vang i nåværende Hamar kommune.
Eiendommen består av «Tangen» som ble fraskilt Øvre Dalby 26.10. 1853, skyld 11 skilling, jfr. pantebok 2-653 og «Rønningen» som ble fraskilt Østre Svenkerud 29.4. 1854, skyld 18 skilling, jfr. pantebok 2-662.
Tangen fikk matr.nr. 186 (u/ Dalby) og løpenr. 230c, mens Rønningen fikk matr.nr. 187 (u/ Svenkerud) og løpenr. 233b og 234b. En har ikke funnet noen forklaring på hvorfor Rønningen fikk to løpenummer.
De to delene ble registrert som en samlet eiendom i panteregisteret med navnet «Tangen og Rønningen», og i 1886-matrikkelen med samme navn samt matrikkelnummeret gnr. 55 bnr. 5 . Noen formell sammenføyning er ikke funnet.
Eiendommens areal er ca. 25 dekar hvorav rundt ni dekar kom fra Øvre Dalby og ca. seksten fra Østre Svenkerud.
Husmannsplassene Dalbyrønningen og Svenkerudtangen var nære naboer i vest.
I Minner frå Vang 1995[1] har vi en artikkel om Dalbytangen: Gamle boplasser i Veståsen, skrevet av Kjell Børresen, Peder O. Pedersen og Anders Andersson.
Brukets historie
1853-1885
Det var Lars Larsen, jeger, bosatt på Lillle Ingeberg, som ble første bruker.
Lars Larsen, f. Tomtereie 1817, fikk skjøte 11.12.1853 på Tangen fra Oliv Børresdatter (Øvre Dalby), og på Rønningen 3.5.1854 fra Kristian Olsen Myr (Østre Svenkerud).
Lars giftet seg i 1842 med Elie Henriksdatter, 32 år, fra Vestvangeie. De fikk en sønn Lars 20.8.1842 i Vestvangeie og ei datter Marthe 31.12.1845 i Nashaugeie. Familien bodde i Nashaugeie før de flyttet hit til Dalbytangen (på folkemunne Dalbystonga eller Tonga).
Husene ble bygd lengst nord på på eiendommen – på delen som kom fra Øvre Dalby, mest omtalt som Dalbytonga eller bare Tonga. Husene vises på Økonomisk kartverk av 1968, de er senere revet.
Den søndre delen, Rønningen, ble ikke bebygget.
Lars Larsen drev plassen i hele 32 år. Kona Elie døde 15.11.1880, 71 år gammel. En må tro at da Lars solgte Dalbytangen til Kristian Eriksen for 1200 kroner i 1885, så kunne han se tilbake på et stort nedlagt arbeid. Lars flyttet til sin datter og svigersønn i Rognstad og døde der 16.10.1885.
1885-1933
I 1885 solgte Lars Larsen Dalbytangen til Kristian Eriksen, f. 1850. Kristian Eriksen giftet seg med Karen Andersdatter, f. 1847.
Kristian var også brenneriarbeider, fyrbøter ved Sælid spritfabrikk. Ved folketellingen 1891[2] finner vi Kristian og Karen her med fire sønner. Kristian Eriksen Tangen hadde bruket til 1933.
1933-1953
Einar Petter Kristiansen Tangen, f. 1888, forrige eiers yngste sønn, overtok bruket i 1933 for 3000 kr. Faren skulle i tillegg ha føderåd som ble taksert til 400 kr. pr. år. De tre eldste sønnene Ole, Even og Laurits var utvandret til Amerika. Pleiedatteren Olava var gift med Sverre Spabergstuen. Andreas Dalby, drev bakeri og konditorier i Oslo, var første sønn av Karen Andersdatter og Ole Christophersen Arnseth, Kirkebok 1870[3], Karen og Ole Christophersen var aldri gift.
Fram til 1953 var Einar Kristiansen Tangen bruker og selveier på Tonga. Han døde 1954, da var han sterkt kreftsyk og orket ikke å leve lenger. Han var gift med Olga Hansen, f. 24.09.1897, død 30.03. 1960.
Einar og Olga hadde barna: Karen, f. 1922 og Edel, f. 1936.
Bruket fødde nå 3 kuer og hadde dessuten griser og høner.
Gjennom Einar Tangens innsats hadde Dalbytangen blitt et mønsterbruk. Einar var også sterkt engasjert i bygdas styre og stell. Han satt bl.a. i kommunestyret, skolestyret og allmenningsstyret.
Kona Olga solgte bruket til Kai Fladby for 23000 kroner ved skjøte 13.7.1953.
I 1954 ble Tonga solgt til en familie som bodde der en ganske kort tid. Siden sto stedet ubebodd.
1957
27.4.1957 skrev lensmann Peder Hommelstad ut skjøte til eieren av Børstad, Erik Johan Berthelsen, på vegne av Kai Fladby. Kjøpesummen var 20.000 kroner. Tonga eies nå av Børstad gard og drives sammen med Enerødegarden. Både uthus og våningshus er revet, og skogen eter seg inn over tidligere dyrket mark.
Jord, skog og husdyr
Areal
Omkring 1930 var eiendommen på ca. 25 mål.
Avling
1865: Utsæd: 1/8 tønne rug, 1/2 t. bygg, 1/2 t. blandkorn (bygg/havre) og 7/8 t. poteter.
1875: Utsæd: 2/8 tønne bygg, 6/8 t. blandkorn, 1/8 t. erter og 1 t. poteter.
Husdyr
1865: 1 ku, 4 sauer, 1 geit.
1875: 1 ku og 4 sauer.
1954: 3 kuer og dessuten griser og høner.
Brukere/eiere
1853-1885
Lars Larsen, f. 30. november 1817 Tomtereie (sønn av Lars Larsen Skjeseteie og Margrete Jensdatter Nashaugeie), d. 16. oktober 1885, innerst, enkemann, boende i Rognstad hvor datteren bodde. Han giftet seg med Eli Henriksdatter, 29. mars 1842 Vang krk, f. 24. oktober 1811 Høisveen, Furnes (datter av Henrik Monsen Vestvangeie og Kari Engebretsdatter Gonsveen), d. 15. november 1880, selveierkone 71 år, Dalbytangen.
Barn:
1. Lars, f. 20. august 1842 Vestvangeie, Vang, d. 1915 i Vang.
- Han giftet seg med Marte Pedersdatter, 20. november 1869 i Vang krk, f. 4. desember 1839 Tangnes, Løten (datter av Peder Engebretsen og Berte Kristensdatter), konfirmert 1855 i Løten.
- Lars og familien bodde i mange år på Engebakken under Narmo vestre. De fikk 6 barn.
2. Marte, f. 31. desember 1845 Nashougeie Vang, d. 29. januar 1922 Rognstad.
- Hun giftet seg med Kristian Larsen 10. februar 1870 Vang krk, f. 6. august 1842 Hommelstadeie, Vang (sønn av Lars Pedersen Hommelstadeie? og Anne Andersdatter), døpt 4. september 1842, d. 19. juni 1905 Rognstad.
- Marte og familien bodde i mange år på Rognstad u/ Ingelsrud. De fikk 10 barn. Vi kjenner til at to av disse – Laurits (født på Dalbytangen) og Karl – emigrerte til USA. Se Vangsboka 5, s. 473 Rognstad.
Ved folketellingen 1875 bor Oline Larsdatter, f. 1868, her mot betaling. Hun er bortleid av Fattigvesenet.
1885-1933
Kristian Eriksen, f. 25. mars 1850 Nashougeie (sønn av Erik Olsen Palerud og Kirstine Larsdatter Skjeseteie), døpt 28. april 1850 i Vang, d. 25. november 1936 Dalbytangen. Han giftet seg med Karen Andersdatter, 17. november 1876 Vang kirke, f. 1. januar 1847 O-eie (datter av Anders Andersen Spikkerudeie og Elin Andersdatter Ingvoldstadeie), d. 26. november 1824 Dalbytangen.
Barn:
1. Even, f. 2. april 1877 Vidarshoveie, døpt 21. mai 1877 Vang, d. 6. august 1880 hsm sønn 3 1/3 år Hestsveen u Nashoug.
2. Ole, f. 4. februar 1880 Vidarshoveie, konfirmert[4] 1. april 1895 Dalbytangen,
- d. 8. november 1960 i Coeur D alene Idaho USA, sannsynligvis ugift. Han utvandrer første gang i 1904 til Minnesota, USA , registrert som ugift slakter, se Emigranter over Oslo[5] . Så er han tydeligvis hjemme igjen og drar over igjen i 1907 med skipet Hellig Olav[6]. Ole får innvilget statsborgerskap i USA 1916.
3. Even, f. 2. april 1883 Dalbytangen, konfirmert[7] 17. april 1898 Dalbytangen.
- Han utvandrer til USA i 1905 sammen med broren Laurits, se Emigranter over Kristiania[8]. Even bor 1917–1918 Kansas City, Jackson, Missouri, USA. Even Tangen oppgir sin bror Laurits Kristiansen Tangen (Loui i USA) som nærmeste kontaktperson i utkallelsen til andre verdenskrig.
- Even var ugift og tjener på Nedre Skjeset ved folketellingen 1900 - se der.
4. Laurits, f. 17. august 1885 Dalbytangen, konfirmert[9] 22. april 1900 Dalbytangen.
- Utvandret til USA 1905 sammen med broren Even, d. 8. november 1975 USA, begravet Evergreen Cemetery Priest River Bonner County Idaho, USA. Han giftet seg 1. g. med Stella Marie Hodge, f. 1894 i USA, d. 1941 i USA. Han giftet seg 2. g. med Lillian, 6. august 1918 USA, f. 10. september 1898 Missoula Montana USA, d. 18. mai 1986 USA, begravet Evergreen Cemetery Priest River Bonner County Idaho, USA.
5 Einar Petter, f. 12. oktober 1888 Dalbytangen, se neste bruker
Ved folketellingen i 1900 var de to eldste sønnene flyttet hjemmefra. En pleiedatter Olava Palinsdatter, f. 1895 i Vang, bodde der på Fattigvesenets regning. Hun ble gift med Sverre Spabergstuen. Et annet fosterbarn, Andreas Dalby, drev i 1933 bakeri og konditorier i Oslo.
Som vi kan se ovenfor, utvandrer alle de tre eldste sønnene Ole, Even og Laurits til Amerika. Den yngste Einar Petter tar over bruket.
1933-1954
Einar Petter Kristiansen, f. 12. 10. 1888 Dalbytangen, d. juni 1953 Vang. Han giftet seg med Olga Hansdatter Øvre Skråstadeie, f. 24. september 1897 Øvre Skråstadeie (datter av Hans Kristiansen Nedre Skråstadeie og Oline Børresdatter Lindholteie), døpt 24. oktober 1897 Vang, d. 30. mars 1960 i Vang.
Barn:
1. Karen, f. 2. februar 1922. Hun giftet seg med …Johansen.
2. Edel, f. 11. juni 1936 Dalbytangen. Hun giftet seg med Arne Andreassen.
Kilder
- Gammel grunnbok (Digitalarkivet)
- Skyldsetting hvorved «Tangen» (lnr. 230c) er fraskilt Dalby Øvre, tinglyst 1853.
- Skjøte på «Tangen» fra Oliv Børresdatter til Lars Larsen, tingl. 12.12.1853.
- Skyldsetting hvorved «Rønningen» (lnr. 233b og 234b) er fraskilt Svenkerud Østre, tingl. 03.05.1854.
- Skjøte på «Rønningen» fra Kristian Myr til Lars Larsen, tingl. 03.05.1854.
- Skjøte på «Tangen» og «Rønningen» fra Lars Larsen til Kristian Eriksen, tingl. 04.02.1885.
Eksterne kilder
- ↑ Minner ifrå Vang 1995
- ↑ Folketelling 1891
- ↑ Kirkebok for Vang, 1870
- ↑ Vang prestekontor: Ministerialbok nr. 19, 1886-1900
- ↑ Emigranter over Oslo
- ↑ Emigrasjon 1907
- ↑ Vang prestekontor, Hedmark: Ministerialbok nr. 19, 1886-1900
- ↑ Emigranter over Kristiania
- ↑ Vang prestekontor, Hedmark: Ministerialbok nr. 19, 1886-1900, s. 298
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder |