De verdalske befestninger (kulturminneløype)
De verdalske befestninger i Verdal kommune kan oppleves via en spennende festningsløype gjennom historisk landskap med brusende elvestryk, frodig vegetasjon og steile fjellvegger. Løypen starter ved en av de avmerkede parkeringsplassene og har en varighet på ca. tre timer i vanlig gange om begge festningsgalleriene skal besøkes og oppleves.
Vil man i tillegg besøke Blokkhuset trenger man ca. én time opp og ned skogsstien som starter fra veikanten ved innkjøringen til Vaterholmen leir.
Historie
Etter oppløsningen av unionen med Sverige måtte Norge legge ned grensefestningene sør for Kongsvinger. Våpnene fra de nedlagte festningene ble etter 1905 disponert til forsvar av Midt-Norge. Derfor ble De stjør- og verdalske befestninger bygd etter påtrykk fra Forsvaret som ville ha et vern mot svenskene – og mer perifert også mot russerne – i Trøndelag. Uansett var det angrep fra øst som var hovedformålet med festningene.
Anleggsarbeidet ble påbegynt ved nyttår i 1909 og anleggene stod ferdig i august 1911. Festningens hovedoppgave var å yte motstand i første fase av et eventuelt angrep på Norge, slik at man fikk den nødvendige tid til å mobilisere og disponere de øvrige styrker på mest mulig hensiktsmessig måte.
Festningen ble nedlagt på midten av 1930-åra. I 1966 ble portene sveiset igjen og hengebruer og trapper ble fjernet for å gjøre festningene utilgjengelig. Fra 1990-tallet er befestningene igjen gjort tilgjengelig for publikum.
De verdalske befestninger forvaltes i dag av Forsvarsbygg nasjonale festningsverk.
Festningsløype De verdalske befestninger (se kart)
1 Kleivdalsparkeringen
Festningsløypen starter ved Kleivdasparkeringen, og her kan du parkere gratis. Den gamle veien til Sverige startet her, markert med en bautasten med kong Carl Johans monogram.
2 Vaterholmen leir og blokkhuset
Det tar ca. 15 minutter å gå til Vaterholmen leir og regn med 20 minutter ekstra opp til Blokkhuset.
Vaterholmen leir
Leiren ble bygget i årene 1915 – 1920, og ble i sin tid bygd som forlegning for soldater som tjenestegjorde ved de to festningsgalleriene Søndre fjellgalleri og Nordre fjellgalleri. Forholdene i galleriene, som består av tunneler i fjellet, var så dårlige at soldatene ble syke av å være forlagt der. Leiren fungerte blant annet som rekruttskole. Tyskerne brukte leiren under 2. verdenskrig, og fra 1951 fikk HV-13, Trøndelag distrikt, overta leiren som øvingssenter. Bygningene i leiren ble både utvidet og godt vedlikeholdt fram til at Forsvaret solgte leiren i 1996 og all militær aktivitet i Vaterholmen opphørte. Leiren eies nå av private.
Blokkhuset
Ble reist i perioden 1908–1913 og var både forsvarsverk, observasjonspost, kommandoplass og signalstasjon. Anlegget skulle gi forsvar i alle retninger og har 10 gevær- og 12 skyteskår for mitraljøser. Det y-formete blokkhuset ligger delvis nedsprengt i fjell, delvis oppbygd av jern og betong. Blokkhuset i to etasjer har tre fløyer med én meter tykke vegger. Innvendig finnes 16 brisker, kjeller, oppholdsrom, kjøkken og lager. Opprinnelige piggtrådsperringer på 10–12 m omkrets rundt blokkhuset er intakt. Blokkhuset gjennomgikk en rehabilitering i 1994 og er gjort tilgjengelig for publikum.
3 Hengebroen
Broen fører over Inna fra mellomriksveien og parkeringsplassen til et idyllisk område av dalen før en kommer til oppgangen mot fjellgalleriene. Flere infotavler om dyreliv, vegetasjon og historie finnes langs stien.
4 Gapahuken
Et utmerket sted å ta en kaffepause. Bålplass er det også.
5 Frodig vegetasjon
I Inndalen er det flere partier som har gode varmeforhold. Det gjelder blant annet dalbunnen som stien til Nordre- og Søndre fjellgalleri slynger seg gjennom, og området har svært gode vekstforhold. Dette gjør at mange vekster blir ekstra store og midt på sommeren kan en plukke og spise mye god markjordbær. Samme varmeforhold ligger til grunn for at det faktisk er mulig å dyrke korn i fjellbygden Sul lenger opp i Inndalen.
6 Oppbygde gangveier
Stien kommer etter hvert fram til en gangvei med rekkverk, som er solid forankret til fjellveggen, og henger ut over selve elveløpet til Inna. En spektakulær opplevelse og likevel lett å ta seg fram på.
7 Broen over seterbekken
En flott naturopplevelse, særlig ved stor vannføring, men også under normale forhold er fossen en severdighet i seg selv ikke minst fordi broen tar en like inntil selve fossen.
8 Stien deler seg
Stien til høyre fører til Søndre fjellgalleri, mens stien til venstre fører til Nordre fjellgalleri.
9 Piggtrådsperring
Rester av det originale forsvarsopplegget på stedet som skulle sperre adkomsten til Nordre fjellgalleri.
10 Nordre fjellgalleri
Ligger i en meget bratt sørvest-vendt fjellskråning ca. 70 m over elven Inna. Ble bygget mellom 1909–1911. Festningsanlegget er sprengt ut som en 90 m lang tunnel med flere siderom. Anlegget hadde to forlegningsrom, toalett, kjøkken, proviantrom, maskinrom, radiorom, ammunisjonslager, bensinrom, oljerom og egen brønn, som skulle skaffe vann til mannskapene i en måned. Oppvarmingen ble besørget av en vedovn i hvert oppholdsrom. I kjøkkenet var det dessuten komfyr med bakerovn. Etter de opprinnelige planene skulle mannskapene bo i fjellgalleriene under tjenesten. Det var kaldt og fuktig inne i festningen og mannskapene ble mye plaget av sykdom, særlig luftveisinfeksjoner. Byggingen av Vaterholmen leir ble derfor påbegynt allerede under 1. verdenskrig. Nordre fjellgalleri skulle beskyte mellomriksveien og senere også fly. I 1914 ble anlegget benyttet til nøytralitetsvakt. Under krigen ble galleriet brukt som utkikkspost av tyskerne. I dag er Nordre fjellgalleri satt i stand av Verdal kommune som et museum, og gjort tilgjengelig for publikum.
11 Bro
Denne broen over Inna fungerer som forbindelse mellom Nordre og Søndre fjellgalleri i dag. Den er opprinnelig en tidligere kranbom fra Aker, Verdal som ble ombygd og gitt til DVB i 2003. Nybroen erstatter den originale som ble revet i 1960-årene. Den gamle ble revet fordi man ville stoppe uønsket trafikk opp til det usikrede Nordre fjellgalleri.
12 Trappen til søndre fjellgalleri
Søndre fjellgalleri ligger høyt oppe i en meget bratt fjellskråning, 60 m over elven og atkomsten til selve anlegget skjer via trapper og en bøylestige med totalt 208 trinn. Den gang festningen var i bruk, hadde man ikke leider med sikkerhetsbøyle slik som i dag, da måtte den siste biten forseres ved hjelp av en taustige, som kunne dras opp for å hindre besøk av uvedkommende. Dette var ikke ufarlig og i 1918 omkom en soldat etter fall fra taustigen utenfor galleriet. Trappen følger den opprinnelige traseen fra den gang anlegget ble bygget. I forbindelse med utvidelse av veien i 1960-årene ble den nederste delen sprengt vekk. Derfor er denne delen av trappen helt ny, men etter omtrent halve distansen kommer du inn på den opprinnelige skifersteintrappen fra tiden før første verdenskrig.
13 Utsikt til fjellhulen
I fjellveggen over elven nord for adkomsten til Søndre fjellgalleri er det et stort hull i dalsiden. Det har vært spekulert i om dette er stedet som M. Hanoa opplyste var forberedt for ”sprenging av fjellsiden” under den spente situasjonen forbindelse med unionsoppløsningen i 1905, men forklaringen er noe mindre dramatisk. I denne grotten var det forberedt standplass for lyskaster (kraftig karbidlykt) som skulle belyse hovedveien når veien kom under mitraljøse- og geværild fra begge galleriene. Grotten var innredet med trevegger, benk og brystvern.
14 Søndre fjellgalleri
Galleriet ble bygget i tiden 1909–11. Søndre fjellgalleri skulle dekke vegen og terrenget østover mot Stormoen gård. Galleriet var utstyrt med en «hurtigskytende» festningskanon, Schneider-Canet 7,5 cm og 2 stk. Hotchkiss mitraljøser kaliber 6,5. Under krigen ble galleriet benyttet som utkikkspost for tyskerne. I 1951 overtok Heimevernet ansvaret, men galleriene ble «glemt» og var derfor sterkt forfalt da rehabiliteringen tok til på 1990-tallet. I 2005 ble Søndre fjellgalleri åpnet for publikum etter rehabilitering og restaurering, og fungerer i dag som museum. I galleriet finnes fire mitraljøsekopier laget av elever ved Verdal videregående skoler – og et kanonrør montert på det originale fundamentet til en Schneider Canet 7,5 cm festningskanon Fra galleriet har man fantastisk utsikt over elven Inna. Galleriet kan fint egne seg som lokale for et arrangement. Bord kan dekkes til minst 32 personer.
Se også
Litteratur
|
Hele eller deler av De verdalske befestninger (kulturminneløype) er basert på en artikkel fra prosjektet Kulturminneløypa og er lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Når artikkelen har fjernet seg tilstrekkelig fra originalen, kan dette merket fjernes. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |