Sykesalvingens sakrament
Sykesalvingens sakrament er et sakrament i den katolske kirke og i den ortodokse kirke som formidler helbredelse på legeme og sjel. Skikken med sykesalving omtales to steder i Det nye testamentet i Bibelen: Markusevangeliet kapittel 6, vers 13 og i Jakobs brev kapittel 5, vers 14-15.
Den katolske kirke
I den katolske kirke utføres sakramentet enten ved sykeleiet eller under en messefeiring. Sykesalvingen foretas etter en generell syndsbekjennelse eller sakramentalt skriftemål, skriftlesning, bønn om helbredelse, håndspåleggelse, salving på pannen og under oljevigselmessen i den stille uke. Sakramentet kan gjentas.
Sakrmentet meddeles med ordene:
| Herren bistå deg med Den Hellige Ånds nåde ved denne hellige salving og ved sin rike barmhjertighet. Han fri deg fra alle dine synder, frelse deg, og gi deg lindring. | ||
Sakramentet ble tidligere kalt «den siste olje». Men en viss uro ved at handlingen kunne foretas med bevisstløse pasienter, førte til revisjon av sakramentet i tiden etter andre Vatikankonsil. Det ble også lagt inn nye fortolkninger av teksten i nevnte Jakobs brev kapittel 5, vers 14-15 som lyder:
| 14: Er noen blant dere syke? Han skal kalle til seg menighetens eldste, og de skal be over ham og salve ham med olje i Herrens navn. 15: Da skal troens bønn redde den syke, og Herren skal reise ham opp. Har han gjort synder, skal han få dem tilgitt. | ||
| – Bibelselskapets nettbibel | ||
Den ortodokse kirke
I den ortodokse kirke kan sykesalving foretas hver gang noen opplever dette som et behov. Onsdag før påske foretas dessuten kollektiv sykesalving i kirken. Dette sakramentet er ment å bidra både til kroppslig helbredelse og til syndsforlatelse. Disse oppfattes som gjensidig avhengige av hverandre fordi man etter den ortodokse kirkes syn ikke kan avgrense tydelig mellom kroppslige og åndelige sykdommer.