Drangedal måteholdsforening

Det var sogneprest Ole Nielsen som i 1840 formelt stilte seg i spissen for det vi nå kan benevne som Drangedal måteholdsforening. Rusdrikken var her som ellers i landet et betydelig problem. Især ved de store høytider, auksjoner og andre sammenkomster fløt alkoholen i strie strømmer.

Sogneprest Nielsen skal en gang ha skrevet det slik: «Jeg maa give almuen den ros at den er ædruelig, og at daglig nydelse af brændevin aldeles ikke finder sted, hvorimot ved deres gjestebud og byreiser, maadehold ei altid saa nøye overholdes, end ikke af dem som er indtraadt i foreningen.»

Foreningen, som sognepresten referer til så dagens lys 4. desember 1840 med ham sjøl som initiativtager. 24 personer tegnet seg da som medlemmer og undertegnet samtidig følgende erklæring:

«Undertegnede har med Haand og Mund ingaat med hverandre og forpligtet sig:

• Aldri at nyde Brændevin som daglig Drik.
• Ingelunde at beruse sig deri, hverken ved Brylluper, Begravelser, Byreiser, Auctioner, Handel, eller nogensomhelst anden Anledning eller paa nogen anden Maade at bruge Brændevin til upligt.
• Aldri at overtale, lokke eller nøde nogen til at drikke Brændevin.
• Ingensinde at lønne eller betale nogen for udvist Tieneste eller udført Arbeide eller deslige, med Brændevin med mindre man med god Samvittighed kan andtage at det virkelig ville være ham til nytte og vederqvægelse at nyde en Dram.
• At bidra efter muligst Evne til at modarbeide Brændevinsdrik med Formaning og Exempel.

Dersom nogen af os, hvilket Gud forbyde, skulde affalde fra sit her givne Løfte, da er en saadan udstødt av denne Forening og hans Navn at udlette av Foreningens Protokol.

O. Nielsen, G. Bjørnsen, Halvor Strømme, Halvor Lohne, Even Aakerøe, K. Jensen, Knut Guldbrands, Knut Refdalen, Aslak Kittelsen, Presteg (m.p.p.), Abraham Knutsen Guldbrands (m.p.p.), Gunder Olsen Kaasene, Ole G. Kaasene, Jørgen P. Etterstad, Ole Gunleksen Traae, Ole Tvet, Peder S. Johnsen, Knud Jermundsen Traae, Halvor Johnsen Sneaas (m.p.p.), Jørgen Thorsen Lohne (m.p.p.), John Sjugseth, John T. Tvet, Rasmus Thorsen Oustad, Torkild Ingebretsen (m.p.p.) og Peder Johnsen Løvestad.»

Det var brennevinet de ville til livs; øl og vin så de nok ikke som noen trussel. „Maadeholdsforeningen“ fra 1840 gjorde vel en bra jobb, men den satte ikke nevneverdig spor etter seg og ble stort sett borte med de første medlemmene. Heller ikke avholdsselskapet som presten Fredrik Carl Müllertz stiftet noe seinere fikk særlig lang levetid.

Det skulle «sterkere lut» til, og i 1859 kom Asbjørn Kloster med sin første totalavholdsforening, som i sin tur resulterte i Presterandens Totalafholdsforening, stiftet 2. desember 1894 med avholdsemmisæren Elisabeth Edland i spissen. Seinere ble foreninga omdøpt til Dølens Fremtid.

Kilde

• Vogsland, Olaf: «Dølens Fremtid» i Det var ein gong - Minner frå Drangedal, Bok 25 2002.