Elingård

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Elingård sett gjennom borggården.
Foto: Hege Glad
Elingård i 1920.
Foto: Ukjent / Riksantikvaren
Hagesiden, senest 1914.
Foto: Ukjent / KKA / Nasjonalbiblioteket

Elingård (tidligere skrevet Ælin, Eline, Elin) er en historisk herregård i Onsøy, i dagens Fredrikstad kommune. Den er i nyere tid kalt Ellinggård. Den nevnes i flere kilder fra middelalderen, antagelig er Røde bok fra 1387 den eldste av disse. Videre nevnes Elingård i diplomer fra 1419, 1423, 1433 og 1434. Kun en gang, i diplomet fra 1423, nevnes gårdens bebyggelse. Det er kjent at Henrik Brockenhuus som eide gården i 1585 på herredagen det året sa at han udj forgangen feigde hadde lidt stor skade. [1]

Navn og opprinnelse

Sannsynligvis kommer navnet Elingård av at gården ligger ved vannet. Elin kan være en sammensetning av àl(l) (vassdrag) og vin (slette, beitemark). I et manuskript fra 1400-tallet omtales gården som Eline. På 1600-tallet ble gården kalt Ellinggård, noe den fremdeles omtales om i nærmiljøet. [2] Fra ca. 1613 fester skriftformen Elingård seg. Tillegget av «gård» til det opprinnelige navnet er etter samme mønster som brukes for danske herregårder.[3]

Bygningshistorie

Gårdens historie kan spores tilbake til 1300-tallet, men idag finnes det ikke bebyggelse fra før 1645 på gården. I en arkeologisk undersøkelse i 1998 fant man spor etter flere enkeltstående bygninger.[4]

Elingårds grunnplan og deler av dagens gårdsbebyggelse går tilbake til 3. juli 1645 da den tidligere bebyggelsen ble totalskadd i en brann. Brannen antas å ha startet i kjøkkenet, og tok med seg alle husene innenfor vollgravene. Blant annet gikk da hele arkivet til Norges rikes kansler Jens Bjelke tapt. Brevkammeret lå inntil kjøkkenet, og var dermed noe av det første som brant opp.[5] Etter brannen ble gårdsfunksjonene samlet i ett større gårdsbygg. Vi vet ikke hvordan denne bygningen så ut, men kjelleren på dagens våningshus stammer fra denne bygningen. Kjellerne er i barokkstil og kombinerer krysshvelv og tønnehvelv. Kjellerens romfordeling er symmetrisk, med fem sideordnede kjellerrom. Kjellerne er bygd på et fundament av eketre, og er i kilder omtalt som «de prektigste gårdskjellere i landet». Hvelvene er bygget i gul hollandsk teglsten. [6]

Etter at gården nok en gang brant ned i 1746, ble dagens bygning oppført. Den nye bygningen ble utstyrt med to sidefløyer, riktignok uten kjellere. Både hoved- og sidefløyen hadde åpne svalganger som vendte mot borggården. Hovedfløyen hadde dessuten hall som ledet gjennom huset, slik at alleen som ledet ned mot gården i praksis fortsatte gjennom huset og ut i barokkhaven på baksiden.

På begynnelsen av 1800-tallet skiftet Elingård eiere. Den nye eieren utførte kraftige moderniseringsarbeider på bygningen for at den skulle stemme bedre med empiremoten. Som del av denne moderniseringen ble svalgangene bygget igjen, og hallen i første etasje ble erstattet av innendørs trapper. Det var også i denne perioden av presteværelset og stua i første etasje ble utstyrt med empiretapeter i papir.

Spesielle detaljer

Likværelset

«Det Huitfeldske likkammer» ligger i den sydligste delen av huset, og var et værelse kun beregnet for likvaker. Rommet er det eneste som ikke ble konvertert til empirestil på begynnelsen av 1800-tallet. Veggene er kledd i et kypertvevd striestoff som er dekorert med blå og hvite kineserier som er datert til omkring 1760. Opprinnelig fantes det en likport som kistene skulle fraktes ut gjennom, men denne ble erstattet av et vindu på 1950-tallet.[7]

Gårdsanlegget

Gårdsanlegget på Elingård ble påbegynt i 1610, og skal ha blitt bygd etter mønster av Rosenborg slott i København. Slike borganlegg er uvanlige i norsk byggetradisjon.[8] Gården ligger på et platå omringet av vollgraver med bastioner i hjørnene, og ankomsten foregikk via en vindebro. [9].

Eiere

Portal over hovedinngangen.

De første eierne vi kjenner til på Elingård, var Haftorslekten. Det fortelles at Jon Haftorsson, som levde på 1300-tallet, holdt «skurdøl» (fest etter kornskurden) der, og var da høyst sannsynlig eier av gården. Elingård var i så fall allerede da en herregård. Eierne deretter var så langt vi kjenner til, følgende:[10]

  • Tidlig på 1400-tallet: Olav Torsteinsson av slekten som er blitt kalt Gyldenhorn.
  • I andre halvpart av 1400-tallet: Erik Eriksson (Gyldenhorn) som skrev seg «til Eline». Han var fogd i Skienssysla i 1460-åra og siden lagmann i Oslo.
  • På slutten av 1400-tallet og tidlig på 1500-tallet: Erik Eriksson (Gyldenstjerne) d.y., født ca. 1470 død ca. 1535, lagmann i Oslo, befalingsmann på Tunsberghus, riksråd og befalingsmann på Båhus fra 1524.
  • Første halvparten av 1500-tallet: Kirsten, datter av Erik Eriksson d.y. Hun var gift med den danske adelsmannen Eiler Brockenhus (død 1546).
  • Fra 1546 (?) til 1588: Henrik Eilersen Brockenhus (død 1588).
  • 1588 – ca. 1625: Henrik Brockenhus enke Dorte Juel (død etter 1625).
  • Ca. 1625-1656: Sophie Henriksdatter Brockenhus, født 1587 død 1656, gift med Norges rikes kansler Jens Bjelke.
  • Ca. 1659 (Jens Bjelkes dødsår) – 1683: Henrik Jensen Bjelke.
  • Ca. 1683-: Otte Bjelke.[11]
  • 1686–: Sophie Amalie Henriksdatter Bjelke, gift med amtman generalløytnant Hans von Løvenhjelm.[12]
  • Første halvpart av 1700-tallet: Birgitte Christine Hansdatter Kaas, født 1682 død 1761, gift med generalløytnant Henrik Jørgen Huitfeldt, født 1674 død 1751.
  • Ca. 1761-1778: Geeralmajor Valentin Vilhelm Hartvig Huitfeldt (1719–1792). Elingård ble solgt på auksjon i 1778.
  • 1778-1788: Landfysikus dr.med. Hans Møller, født 1736 død 1796.
  • 1788-1805: Krigsassessor Hans Chrystie.
  • 1805-1824: Major Sørbye.
  • 1824-1855: Baron Wilhelm Frederik Wedel Jarlsberg (1786–1855).
  • 1855-1883: Elingård ble i denne perioden tre ganger solgt til forskjellige konsortier. Først til brukseier O.Haneborg og medeiere, så konsul Hans Blom og til slutt et konsortium av skogeiere fra Solør med Otto Bjørneby i spissen.
  • 1883-1908: Cand. philos. Paul Emil Finne.
  • 1908-1913: Gardbruker Harald Kjekstad.
  • 1913-1914: Et konsortium med professor Jon Skeie i spissen.
  • 1914-1923: Overrettssakfører Karl Ludvig Burås og et par andre eiere.
  • 1923-1948: Entreprenør Arnt Holm.
  • 1948-1975: Organisasjonen Libertas.
  • 1975-: Onsøy, seinere Fredrikstad kommune.

Galleri

Sett fra nord
Interiør
Sett fra hagen i syd

Litteratur

  • Svendsen, Ola Øgar: «Elingård, Onsøy» i Gamle hus i Østfold s. 126-129, Cappelen 1980.

Referanser

  1. Svendsen, Ola Øgar: Gamle hus i Østfold s. 126, Cappelen 1980
  2. Fredrikstad Museum. «Elingård Herregård». Oppsøkt 15.07.2008.
  3. Svendsen, Ola Øgar: Gamle hus i Østfold s. 127, Cappelen 1980
  4. Fredrikstad Museum. «Elingård Herregård». Oppsøkt 15.07.2008.
  5. Eliassen, Sven G. «Elingård» i Herregårder i Østfold. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 79
  6. Eliassen, Sven G. «Elingård» i Herregårder i Østfold. Valdisholm forlag. Rakkestad 1997. s 79
  7. Grethe Borges. «Likkammeret på Elingaard, funksjon og dekorasjon». i MindreAlv 12. Fredrikstad Museum, Fredrikstad 2007.
  8. Schou, Terje. Onsøys Historie. Tiden fra 1537 til 1700. Fredrikstad Kommune 1994. 56
  9. Stylegard, Franz Arne. bloggpost 06.09.2007. Oppsøkt 15.07.2008
  10. Fram til og med Olav Torsteinsson: Fredrikstad Museum. «Elingård Herregård». Oppsøkt 30.3.2009. «Fra Erik Eriksson til Arnt Holm (1923)»: Coldevin, A. Norske storgårder, bd 1, Oslo 1950, side 129-141. Etter 1923: «Elingård» i Store norske leksikon
  11. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1686:6.
  12. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1686:6.

Eksterne lenker

Koordinater: 59.25228° N 10.80256° Ø