Henrik Bjelke
Henrik Bjelke (født 13. januar 1615 på Elingaard i Onsøy, død 16. mars 1683 i København) var nestkommanderende for de norske styrkene under Hannibalsfeiden (1643–1645), lensmann på Island fra 1648, og fra 1662 var han riksadmiral. Han var øverstkommanderende for marineflåten ved den Skånske krig (1675-1679)
Han var sønn av kansler Jens Bjelke (1580–1659) og Sophie Brockenhuus (1587–1656). Henrik Bjelke ble født på Elingård i Onsøy, som nå er en del av Fredrikstad kommune. Han gifta seg den 20. desember 1649 med Edel Christoffersdatter Ulfeldt (1630–1676), som var datter av riksråd Christoffer Ulfeldt og Maren Urup. De hadde 6 barn. Sønnene Christopher Bjelke og Christian Frederik Bjelke var begge offiserer som falt i slag.
Henrik Bjelke var den fjerde av fjorten søsken. Han ble i ung alder sendt på studiereise til utlandet, slik skikken var i samfunnets høyeste skikt. I 1633 ble han immatrikulert ved Universitetet i Padua. Men det var ikke en akademisk karriere som sto øverst på ønskelista. Han søkte tjeneste hos prins Frederik Henrik av Oranien, som også var stattholder i flere provinser i Nederlandene og en ledende general og admiral for nederlandske styrker. Bjelke ble i 1640 omtalt som hoffjunker hos prinsen. Christian IV ga ham også denne tittelen, og i 1641 ble han bestallet som major. I 1643 ble han lensmann i Idd og Marker skipreide. Han ble også stedfortreder for lensherren på Båhus.
Til tross for alle gunstbevisninger fra den dansk-norske kongen fortsatte Bjelke i tjeneste hos prinsen av Oranien. Først i 1644 søkte han avskjed og dro til Danmark, etter å ha hørt om Lennart Torstenssons innfall på Jylland. Han ble i mars samme år sendt til Norge, hvor han skulle melde seg under Hannibal Sehesteds kommando. Bjelke ble utnevnt til sjef for det akershusiske regiment og Hannibal Sehesteds vervede livregiment. Han forsøkte tre ganger å storme Vänersborg uten å lykkes. Allikevel fikk han våren 1645 kommandoen over Båhus festning, og i august 1645 ble han nestkommanderende i Norge under Sehested.
I 1648 bosatte han seg i Danmark etter et opphold på kontinentet. Han var til stede under Frederik IIIs hylling i Christiania samme år. Ved den anledning havna han i klammeri med Hannibal Sehested, og bare kongens direkte inngripen forhindret en duell mellom de to. Bjelke fortsatte en tid etter dette i landstyrkene i Danmark. I 1653 ledet han så en eskadre under krigen mellom Nederlandene og England, og i 1654 ble han sendt til Island for å overvåke fisket. Det er usikkert nøyaktig når han gikk over fra landstyrkene til flåten, men det må altså ha skjedd en gang mellom 1648 og 1653.
I februar 1657 ble Bjelke utnevnt til riksviseadmiral og gitt kommando over hele den dansk-norske fellesflåten. Bakgrunnen var overhengende krigsfare, og Krabbefeiden brøt ganske riktig ut senere samme år. Etter freden i København 1660 ble Henrik Bjelke utnevnt til riksråd og president for admiralitetet. I 1662 ble han så riksadmiral. Han var aktuell som førsteminister i 1665, men ekteskapet hans forhindra det. Gjennom kona var han nemlig nært i slekt med rikshovmester Corfitz Ulfeldt, og slekta Ulfeldt sto i opposisjon til kongen. Både Frederik III og senere Christian V hadde allikevel personlig tillit til ham. Etter kongeskiftet i 1670 fortsatte Bjelke som riksadmiral, og han gikk også inn i en kommisjon for organisering av hæren. Griffenfeldt skal i sine siste dager som førsteminister ha hatt planer om å få avsatt Bjelke, men dette ble det ikke noe av.
Som sjef for marinen hadde han en viktig posisjon under den skånske krig (1675–1679). Han førte ikke kommando, men ledet administrasjonen i København. Etter at denne krigen var over ble han i 1679 fritatt for møter i admiralitetet på grunn av sin høye alder; han var nå 64 år gammel.
Bjelke hadde også andre embeter, som medlem av Statskollegiet og Høyesterett, og fra 1668 som meddirektør i Saltkompaniet.
Han ble ridder av Dannebrogen i 1648 og Elefantridder i 1667.
Henrik Bjelke døde i 1683, og ble gravlagt ved Næsbyholm kirke på Sjælland. Danmark.
Kilder
- Henrik Bjelke - norsk sjøoffiser
- Henrik Bjelke i Norsk biografisk leksikon
- Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 132.