Elisabeth Thorsen (f. 1822)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sandefjord i 1860-årene. Seilskutemotivet passer godt til Elisabeth Thorsen, for både hennes mann og hennes sønner var sjømenn. Fra Nordiska taflor, utgitt 1865–1868.

Elisabeth Thorsen, født Svendsdatter, kom til verden i Sandefjord 19. august og ble døpt 30. samme måned. Fadrene ble Elisabeth Lindeberg; Dorte Olsdatter; Thomas Berg; Otter Andreassen; og Jens Christophersen – alle fra Sandefjord. Foreldrene var Svend Larsen og Maren Bilovsdatter.[1]

Maren hadde fra før av datteren Petronelle som hun hadde fått utenfor ekteskap i 1811.[2] I 1825 finner man hele familien i hus nummer 20 i Sandefjord. Svend er beskrevet som dagarbeider og er 48 år gammel, mens Maren er ett år yngre med sine 47. I huset har de også den 76 ar gamel enken Elisabeth Jacobsdatter: dette er Marens mor. Hun er separert ut som egen husstand og det vel tenkes at der hun som eier huset. I tillegg finner man en leieboer: den 34 gamle skomakeren Lars Olsen og konen hans, 29 år gamle Maren Olsdatter.[3]

Elisabeth ble konfirmert 30. september 1837. Hun fikk karakteren god og er ført opp som nummer seks på listen over de 60 pikene i kullet – men listen er nok ikke ordnet efter prestasjon.[4]

15. august 1846 døde Maren – det vil si, hun ble begravet under navnet Mari, «arbeidsmanden Svend Larsens Hustru». Det skjedde 21. august.[5] Hun ble 66 år gammel.

Ekteskap fulgte drøyt fire år senere. Da giftet Elisabeth seg med Peder Thorsen Buer, vielsen fant sted 5. desember 1850. De bosatte seg i Sandefjord.[6]

Første barn var en gutt, Sophus. Han ble født 29. september 1852 og ble hjemmedøpt av jordmoren. Stadfestelsen av dåpen i kirken fant sted 27. februar 1853: oppholdet skyldes antagelig at Peder av yrke var matros. Fadrene ble Petronelle Axelsdatter; Andrea Tolvsen; Jørgen Tvetan; Ole Johannesen; og Christen Andersen.[7]

Nestemann var også en gutt, Thor. Han kom til verden 1. oktober 1855 og ble hjemmedøpt av jordmoren. Dåpen ble stadfestet i kirken 30. desember samme år og da var fadrene Maren Aagesdatter; Lene Johannesen; Antoni Haneholmen; Søren Aagesen; og Truels Thorsen. Ved denne dåpen er det notert at Peder er skipstømmermann av yrke.[8]

Dernest: en pike som så dagens lys 16. desember 1857 og fikk navnet Ragne Tonette Marie da hun ble døpt 3. januar 1858. For henne ble fadrene Anne M: Thorsdatter Tveten; Hendrikke Thorsdatter; Thor Langeby; Christian Andersen; og Bilo Olsen. Nå er Peder matros igjen.[9]

Martin Christian meldte sin ankomst 7 november 1859 og ble døpt 20. samme måned. Fadrene var Mari Andersen; Pige Regine Jørgensdatter; Christopher Johannesen; Christen Axelsen; og Bilov Olsen. Nå er atter Peder skipstømmermann.[10]

Sistemann og attpåklatt var Jørgen. Han ble født 29. mars 1864 og døpt 10. april samme år. Fadrene ble Petronelle Johansen; Pige Maren Thorsen; Svend Sandberg Smed; Johan P Thorsen; og Johan Olsen – alle fra Sandefjord. Denne gangen har protokollføreren gitt opp å holde følge med Peders vekslende yrkesbetegnelser: han kalles nå «sjømann».[11]

I 1865 finner man familien i Nedre Strandgade. Elisabeths far er flyttet inn hos dem og barna. De holder seg med to sauer og dyrker endel poteter. Man kan merke overgangen til nye navneskikker, uten at de er fullt formet: mens Elisabeth har tatt mannens efternavn, Thorsen, har barna alle samme farsnavn: de heter Pedersen. Nå er Peder, igjen, skipstømmermann.[12]

Drøyt fire ar senere døde Arbeidsmanden Svend Larsen i Sandefjord, 17. mars 1869, han var 89 år gammel. Ingen lege ble tilkalt da han lå på det siste. Begravelsen fant sted 23. samme måned.[13]

I 1875 bor alle sammen fremdeles i Nedre Strandgade 62. Sophus og Thor er begge gått til sjøs og er blitt matroser. Marthin Christian er ikke mer enn 16 år gammel, så han er bare det generiske «sømand». Ragne Thonete Marie er også yrkesaktiv: hun er sypike. Og Peder selv er «Skipstømrer». Eiendommen må ha värt temmelig stor: der er det ikke färre en tre skipsførere med familier: Bilov Olsen og konen Amanda Olsen; Niels Christian Andersen med konen Anne Marie Andersen samt tre barn og en tjenestepike; og Hans Andersen og konen Regine Andersen – disse to hadde to barn, en tjenestepike, og en fjerde skipper som leieboer. Tilsammen var de 20 mennesker. Peder er skipstømrer.[14]

Aaret efter døde sjømann Peder Thorsen. Det skjedde 24. april 1876 og han ble begravet 29. samme måned. Han var 51 år gammel og er oppgitt å väre bosatt i Vestre Strandgate. Det var tæring som gjorde ende på ham.[15]

I 1885 bor Elisabeth fremdeles i Vestre Strandgate 62, hun har overtatt eiendommen. Det er, gjetningsvis, datteren Ragne Thonette Marie som bor hos henne: hun kaller seg Marie Olsen og er selv blitt enke. Eiendommen huser fremdeles en forholdvis stor flokk: tilsammen femten mennesker. Bilow og Amanda Olsen er der fremdeles, men ellers er det enker og barn, samt to sjømenn – den ene er gift.[16]

Femten år senere, i 1900, er Elisabeth fremdeles huseier i Strandgaten, som nå er blitt Nedre igjen, sammen med Marie – som ikke har noe yrke. Det ser ut til at Marie har en sønn, Johannes, som er født i 1885. Det er fremdeles folksomt: foruten Elisabeth, Marie og Johannes er der fire andre husstander: Carl Oscar Schelbred –„ Kjøbmnd. Manufactur” – og familie; harald Hasen, Handelsbestyrer, med familie; Vaskepiken Anne Marie Andersen; Dagarbeidern Gullik Jensen og familie; og enken Hanna Amalie Jensen som drev med strikking og linsøm. Tilsammen 19 personer.[17]

Det er ikke slått fast hvornår Elisabeth døde, men det må ha vært før 1910 for hun er ikke med i folketellingen av det året. Dermot finner man Ragna Marie Olsen og Johannes Mauritz Olsen – han er blitt handelsbetjent i manufaktur – i Thaulowsgate 31, som bestod av forhus, sidehus og våningshus. I forhuset var husleien 12 kroner per måned, i bakbygningen 9, og i sidehuset, 6.[18]

Familieoversikt

utenomekteskapelig forhold med sersjant Axel fra Sem. Barn:
gift 1820 med Svend Larsen Røre (d. 1869). Barn:
  • Elisabeth Thorsen f. Svendsdatter (f. 1822).
Gift med Peder Thorsen Buer (d. 1876), sjømann. Barn:

Referanser

  1. Sandar, Klokkerbok nr. 1 (1814-1835), Fødte og døpte 1822, side 82.
  2. Sandar, Ministerialbok nr. 3 (1789-1814), Fødte og døpte 1811, side 153.
  3. Liste over folketallet i Sandefjord den 27. november 1825 (pdf).
  4. Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Konfirmerte 1837, side 514-515.
  5. Sandar, Ministerialbok nr. 5 (1832-1847), Døde og begravede 1846, side 740-741.
  6. Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Ekteviede 1851, side 259.
  7. Sandar, Ministerialbok nr. 6 (1847-1860), Fødte og døpte menn 1853, side 57.
  8. Sandar, Ministerialbok nr. 7 (1855-1861), Fødte og døpte menn 1855, side 9.
  9. Sandar, Ministerialbok nr. 7 (1855-1861), Fødte og døpte kvinner 1858, side 116.
  10. Sandar, Ministerialbok nr. 7 (1855-1861), Fødte og døpte menn 1859, side 58.
  11. Sandar, Ministerialbok nr. 8 (1862-1871), Fødte og døpte 1864, side 58.
  12. Elisabet Thorsen f Svensen i folketelling 1865 for Sandeherred prestegjeld, Sandefjord kjøpstad fra Digitalarkivet.
  13. Sandar, Ministerialbok nr. 9 (1862-1871), Døde og begravede 1869, side 165.
  14. Elisabet Thorsen i folketelling 1875 for Sandeherred prestegjeld, Sandefjord kjøpstad fra Digitalarkivet.
  15. Sandefjord, Ministerialbok nr. 1 (1873-1879), Døde og begravede 1876, side 236.
  16. Elisabeth Thorsen i folketelling 1885 for Sandefjord kjøpstad fra Digitalarkivet.
  17. Elisabet Thorsen i folketelling 1900 for Sandefjord kjøpstad fra Digitalarkivet.
  18. Ragna Marie Olsen i folketelling 1910 for Sandefjord kjøpstad fra Digitalarkivet.

Eksterne lenker


Byvaapen 1929 - Sandefjord.jpg Elisabeth Thorsen (f. 1822) er basert på en artikkel skrevet av Tore Svenning og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Artikkelen inngår i prosjektet Sandefjords befolkning 1701–1845, der den er registrert som 1822-19 Elisabeth Svendsdatter.