Feiring kirke og kirkegård
Feiring kirke og kirkegård ligger i Feiring i Eidsvoll kommune. Feringkjerka har adresse Kjerkelinna, og har gitt navn til denne vegen i tillegg til Gamle Kjerkelinna. Den nåværende kirkebygningen, den tredje på stedet, er ei langkirke i lafta tømmer med utvendig kledning, oppført i 1875 etter tegninger av byggmester Gudbrand Johnsen fra Nes. Fra kirka og kirkegården er det vid utsikt mot Mjøsa. På kirkegården er det bevart et gammalt hjulkors og ei gravplate av jern fra 1821.
Stavkirka
Den opprinnelige Feiring kirke var via St. Peter, St. Paulus og Thomas av Canterbury. I middelalderen var den sognekirke for Feiring og hadde egen prest, i hvert fall i åra før svartedauden. Etter reformasjonen var Feiring sokn antakelig betjent av presten i Eidsvoll, og biskop Jens Nilssøn skreiv i 1590-åra at det bare var messe en gang i året.
Den første kjente kirka i Feiring var ei lita stavkirke, som på slutten av 1600-tallet var i dårlig stand. Etter en besiktigelse i 1686 ble det bestemt at bygningen skulle erstattes av ei større tømmerkirke.
Tømmerkirka fra 1693
I 1693 ble det oppført ei ny tømmerkirke ved sida av stavkirka, som ble revet på seinhøsten dette året, da den nye var helt ferdig. Feiring kirke var da anneks til Eidsvoll, men ble i 1777 anneks til Hurdal prestegjeld.
Tømmerkirka ble satt opp av «de ærlige oc fornufftige Dannemænd Oluf Brudstad af Hurdallen oc Peder Dor af Eidsvold Sogn, begge erfarne Bygningsmænd». Kirkeskipet var 16 alen langt og 12 alen bredt, mens koret var 10 alen langt og 9 alen bredt (utvendig målt). Sakristiet i den gamle kirka ble flytta til nordsida av det nye koret, mens et nytt våpenhus ble reist foran skipets vestgavl.
Kirka ble panelt utvendig i 1716, men innvendig ble bygningen verken panelt eller malt.
Tømmerkirka fra 1878
I 1870-åra var det klart at den eksisterende kirka, som da var nesten 200 år gammal, både trengte reparasjon og måtte utvides. Byggmester Gulbrand Johnsen ble tilkalt som rådgiver, og han mente at den gamle kirkebygningen burde tas helt ned, men at noen av bygningsdelene kunne brukes opp att i et nytt bygg. Det ble satt opp en helt ny grunnmur, og oppå ble det tømra en kirkebygning som var 20 alen lang og 15 alen brei. I tillegg ble kirka panelt og malt innvendig og utvendig.
Under ledelse av arkitekt Wilhelm Karlson ble interiøret noe forandra i 1941-42. Av inventaret fra de eldre kirkene er det bevart en romansk døpefont, et gotisk krusifiks, renessansealtertavla samt alteret og prekestolen fra 1693.
De nåværende kirkeklokkene ble støpt av Anders Olsen Holte på Toten i 1861 og 1875.
Kirkegården
I 1871 vedtok formannskapet i Feiring kommune at kirkegården skulle utvides og påfylles, i tillegg til at det skulle settes opp en mur. Seinere er gravplassen utvida flere ganger, blant annet i 1941.
Av gamle gravminner er det et hjulkors av kleber, ca. 75 cm høyt, med innskrifta «MHD 1782». Ei jernplate over Lars Hansen Fagernæs 1741-1812 bærer inskripsjonen «Hans liv var fryd hans død var roe Thi han var Gud og næsten tro».
Blant de gravlagte kan nevnes:
- Elling Ellingsen (1842-1926), mangeårig lærer og lokalpolitiker i Feiring.
- Even Stefferud (1897-1993), lærer og klokker i Totenvika.
- Jan Kr. Syversen (1939-1994), restauratør Lille Herbern fjordkro og spisestedet Oskar Braaten på Torshov i Oslo, med tilknytning til Feiring gjennom kona.
- Herbjørn Sørebø (1933-2003), journalist og NRK-mann, med tilknytning til Feiring gjennom kona.
Galleri
- Mjøsa sett fra Feiring kirkegård i 2012.Foto: Stig Rune Pedersen
- Veien Gamle Kjerkelinna passerer rett sør for Feiring kirke.Foto: Stig Rune Pedersen
- Journalisten Herbjørn Sørebø er gravlagt på Feiring kirkegård.Foto: Stig Rune Pedersen
- Gravminne, lærer og lokalpolitiker Elling Ellingsen.Foto: Stig Rune Pedersen