Herbjørn Sørebø
Herbjørn Sørebø (født 25. april 1933 i Fjaler, død 29. mars 2003) var journalist, kringkastingsmann og forfatter, kjent som mangeårig politisk journalist i NRK, herunder sjef for Dagsrevyen, men også som engasjert nynorskmann og kulturpersonlighet.
Familie
Herbjørn Sørebø var sønn av lærer Sigvard Sørebø (1902-1974) og Lovisa Eiken (1911-1996), og ble gift i 1957 med Mari Stefferud (f. 1933). Hun var datter av gardbruker Lars Stefferud (1893–1970) og Ruth f. Fagernes (1902–88) i Feiring på Romerike. Herbjørn og Mari Sørebø tok over garden Øver-Stefferud etter at Maris far døde, men de leide bort jorda.
Liv og virke
Sørebø tok examen artium på Firda landsgymnas, og begynte deretter som redaksjonssekretær i Norsk Barneblad. 1955-1956 gikk han på Journalistakademiet, før han begynte i avisa Vårt Land.
Sørebø var i Vårt Land til 1964, da han begynte som politisk journalist i NRK. I 1972 ble han leder for den innenrikspolitiske avdelingen i Fjernsynet. Mellom 1988 og 1990 var han sjef for Dagsrevyen. Deretter fikk han en friere rolle i NRK, hvor han blant annet lagde portretter av kulturpersonligheter. Sørebø pensjonerte seg fra NRK høsten 2001.
Herbjørn Sørebø var også en produktiv forfatter, som skrev på nynorsk. Han utga diktsamlinger, reportasjebøker, morobøker, kriminalromaner, noveller og biografier, i alt ca. 40 bøker. Blant disse var diktsamlingen Bønder spelar ikkje tennis (1972). Sørebø skrev også sangtekster til blant andre Ivar Medaas.
Han var styreformann i ukeavisa Dag og Tid 1966-1967, der han også i en årrekke hadde en fast spalte. Sørebø satt som styreformann i Nynorsk Pressekontor 1975-1985, og var styremedlem i Det Norske Teatret i seks år.
Han var i en årrekke bosatt på Strømmen i nåværende Lillestrøm kommune utenfor Oslo. Olav Kobbeltveit skriver om Sørebø i Norsk biografisk leksikon:
Jamvel om kveldane på Tostrupkjelleren kunne bli seine – det var der journalistar og politikarar møttest – så var han oppe i otta og kunne ha skrive både dikt og essays før han tok morgontoget frå Strømmen til Oslo.» | ||
Ettermæle
Herbjørn Sørebøs dødsfall ble omtalt på lederplass i Aftenposten 31. mars 2003 (utdrag):
Noen få journalister setter spor som lever lenge etter at avisene de skriver i, er lagt til side, og etter at de TV- eller radiosendinger de låner ansikt eller stemme til, er gått av luften. Herbjørn Sørebø var en slik journalist. … Han ga sine lyttere og seere et mer kritisk og nærgående innblikk i politikkens irrganger enn de hadde vært vant til. Som utrettelig nyhetsjeger og velinformert intervjuer, og senere som skarpsindig, men aldri ondsinnet kommentator, ble han en nybrottsmann i politisk journalistikk i norske etermedier. … Sørebø utøvet sin journalistikk som formidlingens kunst. Respekten for og gleden over språkets rikdom og valører lå til grunn både for hans lange og varierte virke i NRK og for hans omfattende forfatterskap. | ||
Like før han døde mottok Sørebø Kongens fortjenstmedalje i gull.
Herbjørn Sørebø er gravlagt på Feiring kirkegård.
Kilder og referanser
- Aftenposten 25. april 1983, utsnitt av omtale av Herbjørn Sørebø ved hans 50-årsdag.
- Aftenposten 31. mars 2003, omtale av Sørebø på lederplass.
- Olav Kobbeltveit om Herbjørn Sørebø i Norsk biografisk leksikon
- Tosterud, Maja: Feirings historie : Disserud krets og Berger krets (bind IV), Eidsvoll kommune 1986. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 208 og 223.