Ferdinand Schjelderup (1886–1955)
Ferdinand Thorleif Schjelderup (født 8. mars 1886 i Kristiania, død 30. juli 1955) var jurist, motstandsmann og fjellklatrer. Etter å ha drevet privat advokatvirksomhet ble han i 1928 høyesterettsdommer, noe han var yrkeskarrieren ut. Under krigen var han en sentral motstandsmann, medlem av Kretsen.
Familie
Ferdinand Schjelderup var gift med forfatteren Leiken Schjelderup. Sammen hadde paret to barn: Daisy Schjelderup, som var forfatter og oversetter, og Thorleif Schjelderup, som blant annet var jurist og skihopper. Ferdinand var sønn av grosserer Thorleif Frederik Schjelderup (1859-1951) og Inga Johanne Berven (1861-1947), bror av mangeårig direktør ved Christiania Spigerverk, Gunnar Schjelderup (1895-1972) og sønnesønn av grosserer og konsul Thorleif Schjelderup (1822-1883) og Frederikke Marie Schjelderup, født Caspary.
Liv og virke
Ferdinand Schjelderup ble cand. jur. i 1909. Etter å ha vært sorenskriverfullmektig i Øvre Eiker i Buskerud ble han i 1911 ansatt som advokatfullmektig hos advokat Johan Berdal. Schjelderup ble høyesterettsadvokat i 1916, og i 1920 ble ham med i firmaet Bredal, Fougner, Schjelderup og Schjødt. I 1928 ble han utnevnt til høyesterettsdommer, et embete han hadde til 1952.
Han var, som medlem av Kretsen, en sentral skikkelse i motstandsbevegelsen inntil han våren 1944 måtte forlate Norge etter en misforståelse der Carl Joachim Hambro fra sitt eksil i USA hadde røpet i en feilaktig nekrolog at Schjelderup var ledende i Hjemmefronten.
Schjelderup var medstifter av Norsk Tindeklub (1908) og deltok på førstebestigning av Svolværgeita (1910) og Store Strandåtind (1912).
Bosteder
Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er Schjelderup oppført sammen med familien på adressen Observatoriegata 4b. Ved folketellingen i 1910 er han oppført som Edsvoren fuldmægtig på Haugsund, Lerberg i Øvre Eiker. I adresseboka for Oslo for 1950 er Schjelderup oppført på adressen Skogryggveien 10, Vettakollen.
Ettermæle
I et minneord over Ferdinand Schjeldrup i Aftenposten 1. august 1955 skrev høyesterettsjustitiarius Sverre Grette blant annet:
| Ved høyesterettsdommer Ferdinand Schjelderups død har Norge mistet en av sine store sønner. Med sin levende interesse for rettslivets fundamentale problemer, med sin brennende rettferdighetssans og sin fordomsfrie samfunnssyn var han som den betydelige personlighet han var, en forgrunnsskikkelse i norsk rettsliv. Men det som fremfor alt vil bære hans navn videre til kommende slekter, er den gjerning han gjorde under kampen for Norges frihet. | ||
I 1961 ble det avduket en byste av Ferdinand Schjelderup ved Tyinholmen i Jotunheimen.
Ferdinand Schjelderup er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1950.
- Aftenposten 8. mars 1946 ifm. Schjelderups 60-årsdag.
- Aftenposten 1. august 1955, nekrolog av Sverre Grette
- Aftenposten 11. september 1961, omtale av avdukning av byste ved Tyinholmen.
- Store Norske leksikon om Schjelderup.
- Thorleif Ferdinand Schjelderup i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Ferdinand Thorleif Schjelderup i folketelling 1910 for Øvre Eiker herred fra Digitalarkivet.