Fevik kirke
Fevik kirke ble bygget som bedehus i 1976 og fikk navnet Fevik arbeidskirke. Tidligere hadde folk og forening sine aktiviteter i Fevik bedehus fra 1882.
I nyere tid har eiendommen bruksnummer 50:156.
Fra Fevik arbeidskirke til Fevik kirke
Arbeid med nye løsninger omkring tusenårsskiftet
Det gikk omtrent som planleggerne sa omkring 1976: De første ti år hadde man god plass, og kunne leie ut. De neste ti år fylte aktivitetene bygget. Og så ble bygget for lite. DNK tildelte Fevik egen prest midt på 90-tallet, og gudstjenestene ble samlinger for liten og stor. Og besøket økte, om det jo også svinger noe.
Men spørsmålet om samarbeid med DNK, ja kanskje til og med en form for integrering, var et sammensatt og komplisert spørsmål for Arbeidskirkeforeningen, sprunget ut av lekmannsbevegelsen som den var.
Derfor brukte man mye tid på dette i foreningen. Underveis ble ulike organisasjonsmodeller og eierskap til bygget drøftet. Der var lenge et kritisk mindretall som rent prinsipielt ville beholde lekmannsbevegelsens frihet fullt ut. Men et klarere og klarere flertall åpnet opp for å selge eller overdra Arbeidskirken til Fjære sogn – og la foreningen bli en aktiv, men helt integrert del av Fjære sogn.
Før man kom til denne konklusjon hadde Arbeidskirkeforeningen to ganger deltatt i å legge inn bud på naboeiendommen for å berede grunnen for utvidelse av kirken. I 1994 og i 1996 la arbeidskirkeforeningen og senere Grimstad kommune/Fellesrådet inn bud på nabohuset; gnr 50/162. Dette førte ikke fram. Et forslag om å dele Fjære sogn i to sogn, og skille ut Fevik som eget sogn, vakte stor motstand. Dette forslaget ble lagt bort, og man endte fra 2005 på en løsning der Arbeidskirken ble ”kirke 2” i Fjære sogn.
Ekstraordinært årsmøte 9/11 2003
På det ekstraordinære årsmøtet i Fevik arbeidskirke møtte 23 stemmeberettigede.
Årsmøtet vedtok:
"Ekstraordinært årsmøte i Fevik Arbeidskirke 09.11.03 gir sin tilslutning til at Fevik Arbeidskirke med lokaler og virksomhet overdras til Fjære sogn, som likestilt kirke, sammen med Fjære kirke i Fjære sogn.
Årsmøtet vil be styret vurdere følgende forhold i den videre prosess:
- Det skal finnes en tydelig formulering for at Fevik Arbeids kirkeforening legges ned
- Det må finnes en form som sikrer et årsmøteliknende forum på Fevik
- Det må vurderes hvilke fullmakter styret skal ha inntil dette er avviklet, - og når styret avvikles "
I tillegg ble følgende forhold oversendt styret for vurdering:
- Fjære menighetsråd utvides til 10 medlemmer, der halvparten er menighetsutvalg for Fevik og halvparten er menighetsutvalg for Fjære. Begge deler må sikres representasjon i Grimstad kirkelige fellesråd.
- Lutherske organisasjoner gis rett til gratis bruk av huset.
Styret nedsatte så et forhandlingsutvalg med Gunnar Berntzen, Kari V. Aas, Randi Heen og Jarl V. Erichsen som medlemmer.
Tidslinje for arbeidet med overgang til DNK og Fevik kirke
Fevik arbeidskirke ble bygget som bedehus av en bedehusforening, på dugnad. Samtidig var dette et uttrykk for et strategisk samarbeid med Den norske kirke, for å styrke kristent arbeid på Fevik, en del av Fjære og Grimstad som var i sterk vekst. Men for en bedehusforening, sprunget ut av et lekmannsmiljø, var det en krevende prosess fram til bekreftet vedtak om at Arbeidskirken overlates til menighetens samlete arbeid på Fevik - og bedehusforeningen nedlegges. Det kan derfor være interessant å beskrive elementer fra denne relativt lange prosessen.
- 1916: Fevik bedehus formaliserer et samarbeid med Den Evangelisk-lutherske frikirke.
- 1923: I Grimstadposten refereres det fra Menighetsmøtet i Fjære. Der la menighetsrådet fram sin rapport om det foregående arbeidsåret. Det er interessant at man da diskuterte "omdanning eller innredning" av Fevik bedehus slik at det kunne brukes til gudstjenester.
- I referatet heter det[1]:
"Videre fremgik av beretningen at raadet har arbeidet med spørsmaalet om at faa omdannet eller indredet Fevik bedehus saaledes at der kan holdes fuld ordinær gudstjeneste der. Saken er dog foreløbig bare paa et forberedende stadium, men flere kirkelige interesserte paa Fevik har git tanken sin fulde tilslutning."
- 1960: Drøfting i Fevik bedehus om bruk av bedehuset til kirkelig bruk.
- 1960: Fjære herredsstyre drøfter mulig plass for kirke/bedehus på reguleringsplan.
- 1964: Drøfting i Fevik bedehus om bedehuskapell.
- 1971: Fjære menighetsråd og Fevik bedehus drøfter gudstjenester på Fevik. Tanke om småkirke.
- 1976: Fevik arbeidskirke vigsles til gudstjenestelig bruk ved biskop Erling Utnem. DNK overfører ressurser fra Engene kirke til Fevik arbeidskirke.
- 1988: Dette året var det 24 gudstjenester i Arbeidskirken. Styret skriver i årsmeldingen: "Den norske kirke: Det gode samarbeidet har fortsatt i 1988. Hjelpetjenesten har fungert bra."
- 1993: I årsmeldingen skriver styret:
"På anmodning fra DnK har styret avgitt følgende uttalelse om eierforhold: "Styret ser det som en naturlig utvikling at DnK på sikt overtar Arbeidskirkens eiendom. En overdragelse vil kreve en organisatorisk behandling." Ved et eventuelt fremtidig salg av eiendommen skal altså DnK har forkjøpsrett. Det har ikke vært ført slike forhandlinger."
I høstprogrammet skriver formann Arne Austad: "Fevik Arbeidskirke er en frittstående forening av medlemmer som ser det som sin oppgave å gå ut med evangeliet og samtidig være med å skape lys og varme mennesker imellom. Vi har et nært samarbeid med Den norske kirke og organisasjoner på Luthersk grunn."
Det innredes prestekontor i Arbeidskirken og antall gudstjenester stiger.
- 1994: Til årsmøtet 6/2 1994 fører styret opp spørsmålet "Nabohuset er til salgs. Hvor aktuelt er det for oss?". Arbeidskirkeforeningen deltar i budgivning for å kjøpe naboeiendom/utvide kirketomta. Arbeidskirkeforeningen uttrykker ønske om styrket samarbeid med DNK. Medlemsmøtet uttrykker vilje til, på sikt, å selge eiendommen til DNK og sammen utvikle denne til fremtidig sognekirke.
- 1995: Arbeidskirkeforeningen nedsetter arbeidsgruppe som skal samle og vurdere erfaringer med samarbeid mellom kirke og forening på ulike steder i Norge. Medlemsmøte drøfter betingelser ved eventuelt salg og fremtidig samarbeid med DNK. Arbeidskirkeforeningen inviterer Fjære menighetsråd til samarbeid om disse spørsmålene.
- 1996: Naboeiendommen er igjen på salg. Grimstad kommune deltar i budgivning, og Fjære menighetsråd/Arbeidskirkeforenningen er engasjert. Felles komite Fjære menighetsråd/Fevik arbeidskirkeforening - "Kirken på Fevik" - med fokus på kirkebygg, organisering, eierforhold, eget sogn, kristne utenfor DNK.
- 1997: Felles arbeidsgruppe Fjære menighetsråd/Fevik arbeidskirkeforening for drøfting av "Veien videre mot Fevik som eget sogn".
- 1998: Årsmøtet i Fevik arbeidskirke stiller Arbeidskirken til disposisjon for Fevik sogn og anbefaler opprettelse av menighetsutvalg for Fevik. Felles informasjonsbrosjyre om saken til Feviks husstander. Det opprettet et menighetsutvalg for Fevik med begrenset ansvar.
- 1999: Fjære menighetsråd tar initiativ til en omfattende prosess for å opprette Fevik som eget sogn. Etter frisk debatt, underskriftsaksjon mot saken og behandling i kommunestyret valgte menighetsrådet å legge bort tanken om Fevik som eget sogn i denne omgang.
- 1999: I årsmeldingen for Fevik arbeidskirke for 1999 skriver styret: "Arbeidet med overgangen til Fevik som eget sogn fortsatte i hele 1999. Saken ble utsatt ved behandling i Grimstad kommunestyremøte, våren 1999. 5 informasjonsmøter er avholdt, og vi ser frem til en endelig avgjørelse i saken."
- 2000: Felles arbeidsgruppe for å planlegge ledelse av felles arbeid omkring Arbeidskirke, uten å skille ut som eget sogn. Fjære menighetsråd og Fevik arbeidskirkeforening oppretter felles menighetsutvalg for Fevik (MUF) - som en prøveordning fra september 2000.
- 2003: Arbeidskirkeforeningen nedsetter komite som forbereder overdragelse. Ved ekstraordinært årsmøte 9/11 2003 fikk styret fullmakter til å gå videre med overgangen fra Arbeidskirke til Fevik kirke.[2] Fjære menighetsråd uttrykker positiv holdning til å overta Fevik arbeidskirke.
- 2004: Biskop Olav Skjevesland deltar på møte og formulerer senere en sterk oppmuntring om at man finner tjenlige løsninger på denne saken. Siden ble også spørsmålene drøftet i råd, utvalg, menighetsmøter og i årsmøte i Fevik arbeidskirkeforening.
Sang og musikk
Det hvite huset på Toppen
I 2019 kjøpte Grimstad kommune naboeiendommen med tanke på areal for Fevik kirke. Se Fevik bnr. 2 (Fjære gnr. 50/2).
Prester i Fjære med tjenestested Fevik
- Hans Erik Rud
- Oddvar Tveito
- Tore Laukvik
- Simon Eikill-Moen
Referanser
Fra Fevik kirkes historie Historiske faser: Forhistorien til Fevik bedehus | Fevik bedehus | Fevik arbeidskirke | Fevik kirke ||| Andre artikler: Asbjørn Knutsen