Fimbul nr 5 - 1979

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Fimbul er et småskrift fra Evenes bygdeboknemnd.

Forside: Illustrasjon ved Birger Gulljord.


Fra nemnda

av Kjell Asbjørn Pedersen

Med dette sender vi ut "Fimbul" nr 5, og håper du vil finne noe av interesse i heftet. De tidligere numrene har vært godt mottatt, og av de første numrene er vi utsolgt, bortsett fra noen få vi er nødt til å beholde i nemnda. Vi har øket opplaget noe for dette numret. For øvrig får Evenes Folkebibliotek hefter til utlån for interesserte.

I "Fimbul" har nemnda satset på "lettere" stoff, samt arkivmateriale som det ikke vil bli plass til i ei bygdebok. "Fimbul" er ikke ment å være et historisk korrekt dokument, men et forum for videre debatt og "forskning" om lokalhistorien.

Mange av artiklene er basert på sagn og folkefortellinger gjennom tidene. Det oppstår derfor lett unøyaktigheter - og her er det DERE som LESERE har deres oppgave.

For at bakgrunnstoffet til bygdeboka skal bli så riktig som mulig er vi svært interessert i å få beskjed om det du mener er feil, eller om du har hørt fortellingen på en annen måte. Hvis noen navn er feil, vær snill å gi oss beskjed.

Det er også viktig å få evnt rettelser til gårds- og folketellingene. Sagnene/fortellingene gir oss for øvrig en pekepinn på livet og miljøet i gamle dager.

Sitter du inne med en historie, fra gammel tid? Kontakt oss - nettopp DIN historie kan kanskje sette nemnda eller bokforfatteren på sporet etter mer stoff eller noe som kan ha betydning i historien.

Vi trenger dessuten mer stoff fra områdene Østervik - Botn - Lenvikmark - Forra - Evenesmark. Kan noen hjelpe oss?

Nemnda nytter samtidig anledningen å takke alle som har bidratt med stoff til "Fimbul" og til bygdeboka.

Nemnda har nå fått et eget så brannsikkert rom som mulig i tilfluktsrommet ved sykehjemmet, slik at innsamlet stoff, bilder, gjenstander etc kan oppbevares forsvarlig her. Har du noe du vil ha oppbevart, eller mener kan være verdifullt for nemnda, tar vi gjerne vare på det for deg. (Det vil selvsagt fortsatt kunne forbli din eiendom).

Det første 17. mai-toget i Bogen?

Tegning av Birger Gulljord

av Birger Gulljord

Det jeg her skriver ble en gang fortalt meg av tante mi, Olga Henriksen. Hun bor nå i Narvik, men er født og oppvokst i Bergvik, og hun var med i det som sansynligvis var det første 17. maitog i Bogen.

Og dette er omtrent det hun fortalte:

I 1905 eller et av de aller nermeste årene etter var ho tante Asta i tjeneste i Bergvik hos bror sin, han Bernt. Bernt var far til Olga. Asta ble senere gift med Anton Lambertsen. På denne tiden var hun ganske ung, men interessert i det som foregikk, eller nettopp hadde foregått med hensyn til unionsoppløsningen i 1905 og den betydning 17. mai måtte få i den forbindelse.

Da 17. mai kom, samlet Asta ungene i huset, og visst nok noen av noboungene. Hun fortalte dem om dagen, hvilken særlig dag det var og hvilken betydning den hadde for folk og land. Det gjorde nok inntrykk på dem, særlig på dem som kanskje hadde lest litt i aviser om problemene rundt oppløsningen av unionen med Sverige. Dette var jo dagsaktuelt den gangen. Etter hvert blei det klart at stemninga var for å gå 17. maitog, men der reiste det seg straks en del praktiske problemer. Hvor skulle man gå? - Og man hadde ikke flagg, i alle fall bare noen få. Det er jo opplagt at så mange som mulig, skulle ha flagg ved en slik anledning. Men det viste seg dessverre at det visst var bare ett eneste norsk flagg å oppdrive, - i høyden to. Men slike problemer er det jo en løsning på. De visste råd. De største guttene, de som var store nok til å være betrodd å bære kniv til hverdags, blei sendt i vedskjolet for å finne passe lange og beine staurer. Andre blei sendt inn for å tigge lommetørkler og kluter av diverse slag. Disse blei så festa til staurene, og 17. maitoget blei oppstilt.

Med Asta i spissen toget de avsted utover gjennom gården, store og små, fra de som var i konfirmasjonsalderen og ned til de aller minste. De ropte hurra og sang, viftet med flagget og klutene, som de på forhånd hadde fått beskjed om å bære mest mulig rett opp. I alle fall måtte ikke noe sope i marka. Vegen var dårlig, nesten ikke veg i det hele tatt, så vi kan nok tenke oss at sangen blei litt dårlig og ujevn når noen måtte hoppe over en vanndam eller skreve over en framtina hestelort.

Toget gikk fra gårdsplassen hos Bernt (der Einar Bergvik bor i dag) og utover i nærheten av hvor Brakke 8 står nå. Der noen steder snudde de og gikk tilbake.

- Og selv om deltakerne nok ikke var festkledt og bare ett norsk flagg fantes, forøvrig kluter på bjerkestaur, var kanskje følelsen for dagen og landet sterkere i dette toget en i mange av de som er gått senere.

Reisemåter i gamle dager

Dette brevet er også gjengitt i artikkelen "Tidsbilde fra 1879" i Fimbul nr 26

Føgende brev er diktert av Anne Andersdatter fra Strand gift med Johan Lambertsen, Bogen.
Det er skrevet av Jensine Elvemo, som er sønnedatter av Anne Andersdatter, siden gift med Lundal Larsen, Bogen.
Brevet er skrevet til datter av Anne Andersdatter, Marie, gift med Peder Larsen (lærer), som skolte i Målselv.

Strand den 3 August 1879

Min Kjære og elskelige Datter,

efter lang udsættelse vil jeg nu endelig tage Pennen for at skrive nogle ord til Dig, jeg skulde for lang tid før ha gjort det thi det har ligger mig saare meget paa Hjærtet at faa bragt eder efterrætning i fra mig om hverdant jeg kom mig Hjæm, som jeg vist ved at dere Længes høilig efter at faa vide saa snart som muligt. Men du maa undskylde mig for min Drølen, thi du ved jo jeg ikke selv kan skrive, og naar da skal møie andre dertil saa bliver det just ikke i den bestæmte tid som man gjærne ønsker det.

Hvad min Reise angik, saa kan jeg fortælle eder at min Hjemreise var baade lykkelig og snar. Som dere vel husker Reiste jeg Mandagen i fra eder og Tirsdagsmorgen var jeg paa Sandtorv. Den første jeg da traff der var Nils Nilsen Skar saa skulde jeg da faa plads med ham Hjæm og han Laavede enda at skydse mig længere ind, men da jeg kom ind paa Kramboden traff jeg der Jentoft Dragvig, som jeg da fik følge med.

Andreas Kristoffersen var gaen i Dampskibet medens det laa paa havnen for at faa snakke med nogle i Bekjændtere som han viste var paa Dampskibet, og før han Sandsende at stige i land afgik Damskibet saa at han fik fri Skyds til Løddingen, og Jentoft maatte vente heele Dagen til seent om Aftenen kom han igjen han har da maattet Leitet sig Skyds til bage. Men medens vi da gik der og vendtede paa ham, saa kom Aron Gabrielsen af Findmarken og da kan du vel selv Tænke jeg var ikke Seen at faa mig Plads med ham, han Redde sin egen Sæng i Baadhuset til mig og Beværtede mig paa det Bæste han kunde baade med Mad og Drikke, han Betragtede det aldeles som en Ære at faa mig til Passageer.

Vi Reiste da altsaa Tirsdags Aftenen ifra Sandtorv og Onsdags morgen klokken 4 var vi Paa Strand, synes du ikke det var en snar Tur bare 2 Dage i fra Maalselven og hid, og Klokken 4 efter middag samme Dag som jeg kom kom Ole ogsaa Hjæm. Jeg har levet aldeles bra siden jeg kom Hjæm og alle i Hjæmmet Lever det sedvanlige. Gid jeg har nu vist hvordant det staar til med eder, jeg maa vel vendte på behagelig skyss for medels afstanden imellem os. Ja jeg kan aldrig Tænke paa dig uden med Graad at du var den eneste at mine som skulde Fjærnes saa langt bort i fra os, og hvor mangen gang jeg ønskede at jeg skulde har Naaet dig naar jeg har Fisk og mere Saa som du er saa Glad i og ikke har. Vi har faaet Lit Lax i Aar men jeg naar ikke dig med noget desværre. Det var Ting jeg vil Bede dig om, vis Dere Træffer han som vi Leiede Hæsten hos, jeg erindrer ikke hans Navn, saa maa dere helse han i fra mig at jeg glæmte at Betale han for Hæsten at han maa undskylde mig for min forglæmmelse, jeg erindrer ikke engang at Takke ham for samme og for det andet Saa maa jeg klage Nød for dig at jeg ikke faar meget Penger at Betale Bakken med i Aar om de ikke vil bie til vaaren, da har bliver en saa stor Pengemangel i Aar saa faar de da Passe det selom de vil overlade mig ham paa den maade eller ikke.

Jeg har intet nyt at fortælle dig andet en at Martine Gabrielsdatter er nu Ækteviet med Peter Karlsen Lillandskar og tillige Elen Soldatter med Hans Maartensen. Forræsten Lever Folk vel her omkring, og ingen Feber hører vi nu hersker nogen stede, saa jeg har intet særdeles mere at fortælle dig kun at det seer ud for et uaar i Aar da den Landvarige Tørk og Solhede har gjort stor skade næsten paa alle steder dog det ganske Taaleligt ud endnu paa Strand vis han nu snart har blevet Rægn saa har vi vel faaet et ganske godt Aar men paa mange andre Steder er det saa afbrendt baade Ager og Eng at det er ganske sort, saa det bliver ogsaa en alminnelig Formangel i Aar. Tænk dem har nu allerede Bud ud en Ko forløn for at Føde en anden. Jeg maa vel slutte nu mit Brev end skjønt jeg havde meget at Skrive om. Dere maa nu være snild at helse Hansen og Ildri og deres Familie saa meget i fra mig og Sig Dem Tak for alt imod mig Beviste goder og ellers maa du helse alle som jeg der blev Bekjendt og til sist er du og Peder og Lars og Lillegutten og Marie N paa det kjærligste og vennskabeligste helset i fra mig og dere Takkes begge to for al eders Ømhed og opofrelse for mig, og du maa endelig skrive snart til mig at jeg faar høre hvordant det staar til og hvorledes lille gutten Lever, de er helset ifra din Fader og Ole og alle i Hjæmmet hos eder i fra mig din Moder.

Et bilde av gamle Evenesværinger


Fimbul bilde.JPG Fra venstre:
ANTON BERGVIK, Bergvika
MAGNOR NILSEN, Forra
J. A. JOHNSEN, Liland (John Andreas Johnsen 1891-1980)
JOHN BAKKEBØ, Lakså.


Ungdomslaget Nord-Norge (i Oslo)

av John A. Johnsen (John Andreas Johnsen 1891-1980)

Det var i Oslo vinteren 1914.

Den gang var der adskillig ungdom fra Nordland - Troms og Finnmark. De fleste gikk på skole, men endel arbeidet der. Det var jo et jubileumsår med en stor jubileums-utsilling i anledning av Norges frigjøring fra Danmark for 100 år siden, derfor var det populært å være i Oslo da.

Ungdom fra mange andre landsdeler eller bygdesamfunn hadde sine foreninger å søke til, men vi nordfra hadde ingen, bortsett fra en gammel velrenomert forening som hete Nordlændingenes forening, men denne lå på et noe høyere plan som vi småborgere ikke hadde utkomme til å delta i.

Følgen ble at vi nordfra dels gikk på Norges Bondeungdomslags dansefester, eller etter en kveldstur på byen gikk på Bondeheimens Kaffestova for å treffe kjente.

Her ble ofte mann og mann i mellom snakket om å stifte et landsdelslag eller et ungdomslag, samlet for de tre nordlige fylker, da vi var for få til å danne tre foreninger. Så vidt jeg erindrer var der en klikk fra Tromsø by som tok initiativ for å kalle sammen til en sammenkomst - der ble etter måten et godt fremmøte av ungdom fra alle tre fylker. Møtelederen la da frem forslag om å stifte et ungdomslag. Det syntes alle fremmøtte å være enige om og resultatet ble at ble valgt en komité som skulle arbeide videre med saken. En god venn av meg (John Bakkebø fra Laksa) ble i komiteen. Men undertonen fra de som uttalte seg - var at det mulige navn på laget måtte virke dekkende for alle tre fylker og på ingen måte virke anstøtende på den igangverende forening. Men ingen syntes å ha noe brukbart forslag å komme med. Resultatet ble at den valgte komité fikk i oppdrag og komme med forslag til neste allmannamøte, som burde holdes så snart som mulig.

En lørdagskveld noe senere - satt vi noen stykker på min hybel, blandt annet diskuterte vi stiftelse av ungdomslaget og et brukbart navn for samme. Blandt de tilstedeverende var også Bakkebø samt Anton Bergvik - Helge Øye og et par fra Narvik (jeg ikke husker navnet på). Men å finne et brukbart navn syntes meget vanskelig, vi måtte nær ha gitt opp, men så kom jeg plutselig på (etter min mening) et brukbart navn som syntes å dekke alle krav - og navnet var "Ungdomslaget Nord-Norge", som spontant ble bifalt av de andre. Navnet Nord-Norge var jo en nyskapning som dekket hele landsdelen - og til da ikke brukt. Det gjengse var jo - Det nordlige Norge eller det Nordenfjeldske Norge - når en snakket om hele landsdelen som helhet, talte en om et bestemt sted nordpå - var det enten Nordland - Troms eller Finnmark det lå i.

Kan huske fra min skoletid da var Norgeskartet i geografien alltid delt i to, med skille i Trøndelag, den nordlige del i halv målestokk. Dette hadde jo til følge at den nordlige del virket som en liten klatt av Norge og lite påaktet av skolebarn sydpå og ellers også, det hadde jeg i all fall følelse av når jeg gikk på skole i Oslo i 1911-12. Vi var med andre ord "Det mørke fastland" med en ufordragelig dialekt de hadde vanskelig for å forstå. Nok om det - den tidligere benevnelse på landsdelen passet ikke inn i bilde i motsetning til navnet Nord-Norge, som etter måten var helt dekkende.

Når den midlertidige komité kom sammen til møte - foreslo Bakkebø som navn på den påtenkte forening "Ungdomslaget Nord-Norge" som uten diskusjon fikk full tilslutning av samtlige. På det etterfølgende allmannamøte ble det enstemmig vedtatt å stifte et ungdomslag med navn "Ungdomslaget Nord-Norge". Der ble det valgt styre og laget var en realitet.

Jeg forlot Oslo nokså snart etterpå - fikk derfor ikke gleden av å være med i det nystartede ungdomslaget.

Etter en tid fikk de startet en kafé - tror det var i et bygg i Kr. August gt, men det jeg har hørt gikk det ikke så bra, da kundekretsen var for liten og utgiftene for store - slik at de måtte gi opp. Om Ungdomslaget fremdeles eksister har jeg ikke hatt bry til å undersøke.

Det som i denne forbindelse ergrer meg (forsåvidt min egen skyld) er at jeg skulle være så dum ikke å be Bakkebø nevne meg som forslagsstiller til navnet. Jeg har jo etter så mange år ingen muligheter å legitimere min påstand, men med sikkerhet kan jeg si at jeg aldri har hørt navnet Nord-Norge nevnt i noen forbindelse før 1914. Hva andre har og si vet jeg naturligvis ikke.

Derfor hadde jeg tenkt (og derfor dette brev) at Evenes Bygdeboknemnd muligens kunne ha interesse å kikke litt - eventuelt ta en rundspørring i avisene der nord (uten å nevnte mitt navn) om der var noen som kunne gi en passe forklaring på hvorfra og når navnet Nord-Norge kom i bruk som et gjens navn for landsdelen.



Som Evenes-væring kan jeg jo godt fortelle Bygdeboknemnda litt om min gjøren og laden utover årene siden jeg forlot Oslo i 1914. Det var jo spenning og opplevelse en gjerne var ute etter i de unge dager. Det har jo ingen almen interesse, men kanskje det kunne være interessant og høre likevel.

Da jeg forlot Oslo reiste jeg hjem til Liland og var der til april 1916 da jeg reiste til USA. Jeg kom med i rustnings-industrien med bra fortjeneste. Holdt på med dette arbeidet i ca 2 år, men det ga ingen spenning så jeg bestemte meg for å melde meg som frivillig til USAs krigshær midtvinters 1918. Jeg var jo norsk borger så jeg kunne ikke bli moblisert, men det var stor propaganda for at alle krigsføre burde melde seg til frivillig innsats. Det hete jo at hvist de allierte vant krigen ville det for all fremtid bli slutt på krig.

Men noen krigsinnsats for meg ble det ikke - da det kompani jeg hørte til lå i full trening da krigen sluttet november 1918. Jeg kom derfor desverre ikke (hadde jeg ner sagt) med i skyttergravkrigen i Frankrike. Ble demoblisert før jul 1918 med diplom og medalje. Men uncle Sam var tross alt generøs - for en del år siden fikk jeg en krigspensjon som takk for hjelpen - som kommer i form av en sjekk hver måned. Dessuten hadde jeg ved demobilseringen fått borgerpapirer som Amerikansk borger, som senere var meg til adskillig hjelp i de dårlige tider etter krigen, og senere også. Da jeg kom til Norge for godt fikk jeg ordnet med norsk borgerskap igjen.

Ved juletiden 1919 var jeg i Norge igjen. Etter et par år giftet jeg meg med en bondejente fra Sørlandet - jeg hadde blitt kjendt med i USA. Vi var da i Bogen et par år. I 1924 reiste vi til USA igjen - hvor vi ble i 6-7 år - vi mente da at nu fikk det være nok Amerika for oss, - vi solgte leiligheten og de møbler vi ikke tok med - pakket våre saker - få dager etter var vi på vei til vårt kjære Norge. Vi havnet på Sørlandet nærmere bestemt nabokommunen til Mandal. Vi kjøpte et lite småbruk der - fikset en del på husene og stortrivdes i vårt nye hjem hvor vi til og med hadde en ku og noen høns. Etter et par år kom jeg med i kommuneforvaltningen og da herredskassereren døde - søkte jeg og fikk jobben, den var jo nokså krevende da jeg hadde vært borte fra regnskap så mange år - jeg kom svært godt utav det med skatteyterne og ellers også. Under krigen var det meget vanskelig - da vi hadde en nasi ordfører og ligningssekretær. Jeg kom jo i hemmelighet med i Mil-org (motstandsbevegelsen) og da denne sprakk for oss - havnet vi (ca 25 stk) på Grini hvor vi ble til krigens slutt.

Jobben stod åpen for meg da jeg kom hjem og få dager etter var jeg i arbeid - så min tjenestetid i kommunen ble hele 27 år. Så nu i mitt 89 år har jeg vært pensjonist i 16 år. Vi bygde oss en grei liten enebolig først i sekstiårene i bygrensen. Min kone døde for snart 7 år siden etter 53 års samliv. Nu frister jeg tilværelsen alene i huset, men jeg har gode naboer og ellers mange gode venner. Når jeg ser meg tilbake - synes jeg at min tilværelse i denne bekymringsfulle verden har vært adskillig bedre enn jeg kunne ha ventet.

Men barndomsbygda mi på Liland er jeg fortsatt like glad i - tar gjerne en sommertur opp dit hvert år. Var med på åpningen av Evenes Flyplass - denne er jeg meget godt fornøyd med da det bare tar få minutter å kjøre til mitt barndomshjem, men jeg er for rotfestet her til å tenke på å flytte nordover igjen. Jeg håper at dere som bor der nu har funnet ut at Liland er en bra plass å rotfeste seg på.

Stedsnavn Dragvik/Lakså

av Reidar Kristoffersen

Bukkeliberget, Tjukkskogen, Sjurlian, Blomli-berget, Midt-berget, Oran, Jøsseli-sletta, Rekstad plassen, Anders-sletta, Banbergkjerran, Forrholtene, Geitdalen, Myran, Bjørnsteinen, Gamman, Vintervegen, Ræfsåsen, Andåsen, Planna, Hungeråkeren, Skråpen, Bota, Heståsen, Tjuka, Klevaberget, Slettbakken, Løebakkneset, Heisvingen

Da gården Bergviknes var i Polforskningens brennpunkt

av Arne Jenssen

Historien er fra den tiden Edvard Johannesen residerte på Bergviknes gård, og den er gjenfortalt av Hans Nilsen.

Folket på gården så ei due som satt på taket og presten gav beskjed om at de måtte prøve å få dua fanget, det klarte de også og tok den inn i gangen.

Det viste seg at det var ei brevdue, de løsnet ringen dua hadde rundt foten. Der stod det inngravert hvor de som fant fuglen skulle henvende seg - "Svensk Polarforskningsinstitutt", Stockholm.

Edvard Johannesen kontaktet Stockholm og fikk beskjed om å sende dua dit, hvilket ble gjort. Det kom da fram at dua var sendt ut av den svenske polarforskeren André, han som omkom på ei øy øst for Svalbard, i Ishavet under en polferd.

Dua ble stoppet ut og står den dag i dag på museum i Stockholm. Lærer Hans Tofte har vært på det museet og sett fuglen, det står at den er funnet på Bergviknes i Norge.

Edvard Johannesen fikk brev fra Sverige etterpå der han ble bedt om å sende regning på sine utgifter i forbindelse med dua, de var svært takknemlige for at den ble funnet og tatt vare på.

Hvordan lage forsyngogn?

av Olav Winnem (Olav Harald Winnem 1897-1980)

Hvor mange av den yngre generasjon er det som har hørt ordet, eller vet hva ei forsyngogn er? Sikkert ikke mange, men kanskje noen kunne ha interesse av å få vite litt om det.

For 3-400 år sia måtte fiskerne lage sine fiskeredskaper sjøl. De fikk kjøpt hamp. Den ble spunnet til hampetråd heime på gårdene, og av hampetråd laget de fiskesnørene sine.

Omkring år 1600 begynte fiskerne å bruke liner, og noe seinere kom også torskegarn i bruk. Liner ble forbudt i 1627, men forbudet ble ikke overholdt. Bruken av liner fortsatte, og linefiske ble - med en del restriksjoner - tillatt fra 1784. Men først i 1816 kom en lov som fjerner alle hindringer for bruken av liner og garn.

Fiskeredskapet "line" kjenner alle, og til liner brukes lineforsyn. Disse forsynene måtte fiskerne lage sjøl og det var vel da forsyngogna ble laga. Den er enkel og praktisk. En kan faktisk si den er genial i sin enkelhet.

Som billedet viser består den av en solid firkantet treramme. I den står det tre loddrette valser. Valsene har trapper som står i huller i rammen og de underste trappene er så lange at di stikker fram på undersiden av rammen. I disse endene er det satt jernkroker. Valsene er tykkest på midten og der er det skåret inn et nokså dypt spor rundt valsen.

I begge endestykkene på rammen er det et hull i høyde med sporet i valsene.

Den øverste siden av rammen er forlenget forbi det ene endestykket, og danner en trapp, så "gogna" kan settes fast i et hull i en vegg eller stokk. I valsesporene er det lagt et snøre med et enkelt tørn om hver valse. Endene av snøret er stukket gjennom hullene i endestykken på rammen og snøreendene er spleiset sammen. Når an haler i snøret, går valsene rundt.

For å kunne bruke "gogna" må en også ha et lodd, for eksempel en rund stein som veier 2,5-3 hg. Omkring steinen legger en lærreimer i kryss og setter en jernkrok i krysset. Dessuten må en ha et lite hjerteformet trestykke med nokså dype spor i kantene.

Nå kan vi lage lineforsyn.

Vi tar en vanlig torskegarntråd eller en annen sterk tråd på vel en meters lengde, fester endene på tråden med et halvstikk til krokene på to valser som står ved siden av hverandre, henger loddet i bukten på tråden og setter hjertet med spissen ned mellom trådene. 2-3 cm over loddkroken.

Så drar vi i snora så valsene går rundt. (Pass på å dra slik at du legger fastere tvinn på tråden). Når tvinnen blir så fast at det blir spenning i tråden, begynner loddet å rotere og tvinner de to trådpartene sammen på undersida av "hjertet". Hjertet tjener altså til å holde trådene fra hverandre, så de ikke legger seg sammen i langtvinn.

Når hjertet er kommet helt opp, lar vi loddet rotere litt til. Så stoppes det, tråden løses fra valsekrokene og endene slåes sammen med en knute. Så hektes loddet av og en forsyn er ferdig.

Det gikk ikke svært fort å lage lineforsyn på denne måten. Arbeidet ble nok mest overlatt til gutter i lange vinterkvelder.

Forsyngogna har vært brukt av og til helt til vår tid.

Jeg har sjøl vært med på å lage lineforsyn i guttedagene.

Mauring av båter

av Martin Steen, Ballangen. Innsendt av Sten Steen, Mo

Det hendte at man mauret gamle skuter. Det gikk for seg på den måten at en tok maurtuer i en sekk, rodde bort til skuten, batt en bøtte på en åre, tok den full av det slaget som var i sekken, og senket så bøtten i sjøen; og lot "rasket" flyte med strømmen for at "rasket" kunne bli suget inn og tette skuten. En mann fortalte at han hadde vært med og "mauret" en skute.

Erindring fra Lofottur

Illustrasjon ved Birger Gulljord.

Af Lundahl Larsen Strand, den 10de September 1893 (Lundahl Bernhoft Larsen 1863-1938)

  1. Naar torsken gaar i stim til lands
    da glædes hver en fiskermand
    hver høst ved vintertide.
    I tanken vendt til Lofoten
    jeg her fortelle vil min ven
    slaa hatten lidt tilside.

  2. Til Lofots skjer og klippe strand
    om Kyndelsmesse hver en mand
    alt skyndsmot hen mon flakke,
    part stevner øst, part stevner vest
    enhver for sig tror de gjør bedst,
    om hus der da vil snakke.

  3. I største hast gaar de paa land
    spør tidende "af hver en mand,
    hvor det staar til med fiske".
    Blir gunstigt svar dem givet da
    blir fiskeren i sindet glad
    og drar på land sin kiste.

  4. Om dage saa de reiser ud
    kan hende sjøgang storm og slud
    gjør livet helt besværlig,
    kan ogsaa hende det gaar bra,
    fem hundred fisk, jeg hørte dem sa,
    i dag gik det ret hærlig.

  5. I vaagen de er kommen nu,
    læg fast vaar baad saa ror vel du
    og akoder bort tiden.
    Begynd nu strakst at gjøre til,
    i dag god pris vi have vil,
    vor torsk staar høit på listen.

  6. Du Ole tag en kogfisk a,
    en mølje nu bekjæm os bra,
    æd ret sa og de andre.
    Af vogen kjæm vor høvedsmand,
    høre du, kæ pris æ har?
    Sju kroner hvis vi handle.

  7. Og ha nu hørt og spurgt omkring
    og ror har æg i kryds og sving
    men mer kan og ei høre,
    æg tror vi ror og kaster op,
    vi arbeid skal med liv og krop
    vi fra os snart maa gjøre.

  8. Johan og Jens med levren ro,
    æg salta rognen selv. Montro
    om vi har færdig tønden.
    Nu er vi kommen hver på sit,
    alt arbeid vi i dag er kvidt.
    I morgen storm fra sønden.

  9. Jeg hører disse ytre om,
    en bakke op med havet kom,
    alt stor og større bliver.
    Saa er nu møljen taget ind
    som kvelden kom saa blev det vind
    men vi til ro os giver.

  10. Om morgenen de vognen op
    da hørtes hyl fra mandetap
    thi stormen den tiltager.
    Signal blir heist men ingen ror
    thi sjøen her på Vestenfjord
    som fjeld i været rager.

  11. De som nu alt paa haugen staar
    en liden tro om sjøveir faar.
    Dog er der en og anden
    som har tappert mod og lyst.
    Kom kammerat kom prøv en dyst
    om ei vi snur paa landet.

  12. En tre á fire klør de har,
    kan hende de femti tar,
    før de naar frem til ilen.
    Nu en og anden følger dem
    og heldigvis der naar frem
    da spildes ikke tiden.

  13. Nu trækkes lin'n saa fort de kan,
    som det gik ud saa og i land
    med lastedt baad de haver.
    Nu saadan gaar det op og ned,
    og snart for dem varresnes opled,
    da skjenkes gode gaver.

  14. Den ene og den anden kom
    fra kjelderen med kognak og róm,
    de nu hverandre skjenker.
    Det derfor hender ofte saa,
    at de med knytte næver gaa
    og grunder kun paa rænker.

  15. De tror de nu de ------------ er,
    de vifter slaar samt banden sver
    at de nu hver skal prygle.
    De som hengiver sig til dyst,
    maa have det helt grueligt,
    skjøndt de om brød skal trygle.

  16. Jeg tror vi nu forlader dem
    og hvis du følger med min ven
    kan vi i lag spasere.
    Til Kabelvaag vor kurs gik hen,
    ret mange her vil reise hjem
    som gaar og spikkulere

  17. paa hvor de nu skal kjøbe som
    er billigt stort og godt og om
    de handel strakst skal gjøre.
    Hel kanske de et andet steds
    med handelen der blev mer tilfreds
    saa gaar de for at høre.

  18. Som det paa hvert et handelssted,
    med handlen kan gaa op og ned
    ei mindst paa disse kyster.
    En kjøber et, en anden et
    paa noget passer de sit snit
    og tager hva de lyster.

  19. Saa har de handlet hver for sig,
    og reiser hjem som lykkelig,
    tildels med mynt i lommen.
    De som nordover reiser hjem,
    til risvær nogle stævner hen,
    dem folk byr er velkommen.

  20. Saa faar de fyldt sin dunke der
    for føielig veier hjemad det bær
    til hver sin gavn og bolig.
    Nu søskende samt mor og far
    helt venlig dem i haanden tar,
    velkommen vi vented trolig.

  21. Har i levd vel al denne tid?
    Saa blev der svaret hver for sig,
    alt vel hvad os angangen.
    En i som hjemm været har?
    Nu strakst de ogsaa gav vel svar.
    Ja og hva os belanger.

  22. Saa blir der da traktert dem
    som kommer i fra Lofoten
    af husets bedste rætter.
    Til baaden gaar da alle mand
    og bærer kisterne paa land.
    Til dennem de sig sætter,

  23. nu skjænkes der en dram til hver
    som mulig glad i dette er,
    en kringle saa bagefter.
    Naar alt med kisten færdigt blir
    saa op til stuen de sig gir,
    om kisten sig beskjæfter.

  24. De smaa sig flakker helst derom
    med længsel venter disse som
    om de, tør alt skul vide.
    Med glæde hver modtager sit,
    af faderens haand fornøieligt
    spring hen til moderens side

  25. af fryd, og skal nu vise hvad
    til dennem nu han fader gav,
    og nu hver sit betrakter.
    Ja moder noget ogsaa faar
    som ikke mindst i verdi staar
    modtar og høflig takker.


Rimbrev

Skrevet af Lundahl Larssen paa Bodø sygehus den 5te September 1888 (Lundahl Bernhoft Larsen 1863-1938)

  1. Et ord til min' foreldre jeg nu vilde skrive,
    thi kjærlighed bringer det frem af min mund,
    en inderlig tak jeg eder vil give
    modtag den fra hjertets varmeste grund,
    for kjerlig forpleining som I har mig skjenket
    fra spædeste barndom og ligetil nu,
    jeg og til eder fremdeles er lenket,
    med sønlig kjerlighed jeg komme ihu
    det ømheds bånd som os sammen har bundet
    endskjøndt jeg gjenstridig nok mangengang var,
    det har jeg nu siden med taarer befundet,
    og mang en gang siden jeg angret det har.

  2. Tak fader for alle de morsomme tider,
    for alt det arbeid og al den sved,
    som du for vort ophold saa ofte lod flyde,
    tolmodig du var det Gud og bedst ved.
    I Skog og i mark, paa ager og eng,
    hvor sammen vi vare det gik altid godt,
    men se hvor det gik, jeg nu andre maa trenge,
    thi sygdom er bleven din søn nu til lod.
    Men Herren vor Gud han fremdeles vil blive,
    som søn for dig og som fader for mig.
    Du Jesus dit jerte fremdeles vil give,
    thi naar vi har ham, da er vi jo rig.

  3. O moder! Hvad skal jeg vel sige, mit hjerte
    det bløder ret ofte ved tanken paa dig.
    Endskjøndt al den møie, endskjøndt al den smerte
    jeg dig har tilføiet, du god var mod mig.
    Jeg ei det forstod da jeg endnu var liden,
    isøvn du mig voget saa til paa dit skjød,
    hvor godt jeg det havde i barndomstiden,
    skjøndt jeg ei det vidste, den var mig dog sød.
    Du altid ved sengen mig lerte at bede
    til Jesus som du havde inerlig kjer.
    O ja, kjere moder jeg kan ikke andet
    en vise dig Jesus, han trøsten din vær.

  4. Min broder Olaus! du husker vel gjærne
    hvor ofte som børn tilsammen vi var!
    men nu maa jeg skue den tid i det fjerne,
    min' aar og min skjæbne forandring nu tar.
    Men hør kjere broder! dig et vil jeg bede,
    skjøndt du er den eldste og jeg er dernæst,
    giv Jesus dit hjerte lad ham dig aplede,
    erfaring mig viser jeg ser det er bedst.
    Og lad dig kun rense saa at du blir toet
    i lammets det dyre uskyldige blod,
    har du ei her andet saa har du dog faaet
    en del og en lod i en arv som er god.

  5. Og broder Jens! du er mangengang bleven,
    opmuntring for mig i omvendelsens tid,
    jeg tror og jeg haaber, dit navn det er skreven
    i livets bog udi Guds himmerig,
    hvor Jesus han være dit alt og dit eie
    fremdeles han skjende dig naade at tro.
    Du syndens forladelse altid skal eie,
    tro det kjere broder og ver ved godt mod.
    Jeg syg nu er bleven det ser du o broder
    og snart maaske kommer forløsningen god
    saa lad os da sammen faa nyde de goder
    som os er forræred ved Frelserens blod.

  6. Dig ofte jeg mindes, min søster Helene!
    Du vilde saa gjerne og lette min nød
    med alt godt du vidste du vilde mig tjene,
    for kjerlig at lindre min sygdom og nød.
    Hav tak kjere søster! dig Jesus vil lønne,
    for alt det gode du mig har bevist!
    men giv at vi ogsaa hist op i det skjønne,
    hvor englene synge vi mødes tilsist,
    saa at du dog ikke din arv maa bortspilde,
    ihvor end at sKjæbnen maa føre dig hen.
    0, lad ikke synden dit hjerte forvilde!
    men se at du altid har Jesus til ven.

  7. Søster Jensine, du er jo den anden
    af søstrene, som jeg maa komme ihu,
    endskjøndt du er indtraadt i ægteskabsstanden
    saa er du ei borte af mindet endnu.
    Jeg husker jo ofte vi alle er bleven
    opfostret tilsammen i fæderens hjem!
    men at du ei maatte fra Jesus bli reven,
    det briges mig til udi tankerne frem.
    Om livets bekymring og sorger er mange
    og verden dig synes at vere imod,
    saa strid kun i ydmyghed, ver ikke bange,
    og troen skal seire ved Frelserens blod.

  8. Nu kommer Elette, dig maa jeg ei glemme,
    thi du er jo ogsaa blandt søstrenes tal.
    Du lettet min byrde imens jeg var hjemme,
    thi derfor vor Herre han lønne dig skal!
    men vid kjere søster jeg lenges at sige
    og minde dig om din omvendelses tid,
    at du fra Guds kjerlighed ikke maa vige,
    som engang har faaet Guds naade saa blid,
    det beder din broder, hans ønske du fremme,
    og vandre i ydmyghed mens vi er her,
    og snart kjere søster vi maaske er hjemme
    at skue vor Jesus i evighed nær.

  9. Af mine søskend' er Johan nu den siste,
    saa ofte jeg mindes i kjerlighed dig,
    imens jeg var hjemme stor godhed mig viste,
    min tak jeg dig sender for hjelp du gav mig.
    Nu fader og moder du ogsaa vil blive,
    en trøst for dem i sin alderdoms tid.
    O, hør det! O, broder, og Jesus vil give,
    sin hjelp og sin støtte da ogsaa til dig.
    Tenk, kjere broder! vi voldte stor møie
    da vi hos foreldre endu var smaa,
    tilsist jeg dig beder: Hav altid dit Øie
    til Jesus, at til ham vi alle maa gaa.

Gebursdaghilsen

fra Lundahl Larsen Strand 1893 (Lundahl Bernhoft Larsen 1863-1938)

Til Lykke med dagen i dag kjære mor
vi ønske at lykke og held om dig gror,
hvor Gud vil herefter dig lede.
Om du maa forlade hva du hidtil har
og tanken i stillhed at hjem idetar
Gud hjemmet for jordsyslen fride.
Om stunder forlade vel ogsaa din søn
sit fædrene hjem hva kom mig i bøn
til Gud min beskytter maa være.

Det uforklarlige

av Martin Steen

Tildragelsen fant sted i Skarsholman.

Det som her skal fortelles hendte omkring 1888 og jeg skal ta med det som jeg vet er helt sant. Folkesnakket tar jeg ikke med.

To småjenter i 6-7 årsalderen var ute og lekte. De var nede ved sjøen. Hva de foretok seg vet ingen, - det hele beror bare på folkesnakk, men da de kom opp fra sjøen var de helt forstyrret. De måtte i seng, Men de ble "kastet" ut av sengen. Det ble sus omkring huset som av sterk vind og ovnen ristet slik at den ville dette ned. Jentene gråt og jamret seg. Det måtte settes vakt over dem. Men så gikk det over og de fikk sitte på gulvet. De var helt normale og det ble stilt om huset. Mens de satt på gulvet nynnet de toner av salmer de slett ikke hadde lært. De påstod at det var andre som sang med dem. Men så begynte de å skjelve og gråte og ropte: "Nu kjem de, nu kjem de".

Det tok til å brake rundt huset. Dørene fløy opp og det hjalp ikke hvor godt en lukket dem. Jentene ble lagt i seng, men de havnet på gulvet. En måtte skiftevis holde vakt over dem. Det måtte være uredde folk i sin beste alder. Når jentene var normale fortalte de at det var "folk" som forstyrret dem og ville dem ondt. De fortalte hvordan folkene så ut. Og etter det de fortalte kunne de voksne tenke seg til hvem det var. Det var folk som for lengst var døde. Jentene fortalte hva slags klær de hadde på seg og hvordan de så ut. Og alt stemte. Men det var også noen gode folk iblant. Det var disse som sang salmer, og disse lekte også med jentene.

En gang ble en av jentene kastet på gulvet og vakten som skulle løfte henne i sengen igjen og som var litt av en kjempe, hadde stor møye med å få hendene under jenten og løfte henne i seng. Jenten sa at hun hadde ondt i mange dager etterpå.

Foreldrene til jentene hadde presten der, men han kunne intet gjøre. Presten var meget kjent. Det er skrevet om ham i Urd for mange år siden. Så fikk de en mann fra nabosognet og han gjorde jentene gode. Men han tok kr 50,00 for det. To velstående naboer redet ut pengene og ville ikke ha de igjen.

Vakten som jeg har skrevet om kjente jeg i mange år. Han var en helt pålitelig mann og hadde svære krefter.

Da jentene ble befridd var de helt normale og forble det resten av sitt liv.

Lakså - gamle stedsnavn

av Ragnvald Vold (Ragnvald Jarl Vold 1908-1998)

STEDSNAVN HENTET FRA UTSKIFNINGSFORRETNING OVER GÅRDEN I 1865.

Lille Holmen, Stor Holmen, Bunkedalen, Momyrer, Refsåsen, Refsåskilden, Snebakken, Blåbærhaugen, Nulsebubakken, Buhaugen, Hogderumpen, Storsteinhaugen, Stenbakken, Sandholdsletten, Glugstykakeren, Bunkesletten, Tømmerberget, Smihaugen, Seljeakeren, Holehaugen, Småbakken, Grinhaugmyren, Mosuren, Skaalbakken, Moskarhaugen, Elveakeren, Skolten, Skaalbakkmyren, Mellem-Moen, Furremyren, Hestholen, Løhaugene, Brunskardhøgden, Katbergan, Oldermoen, Lysmoen, Jotholmen, Midt-Holtan, Einhulla, Krabatran, Moskoltholen, Moen, Marikjærrene, Bunkhaugen, Næptægsletten, Voldbraatet, Grinhaugen, Sandholebakken, Høgden, Guldringliket, Nonsaasen, Kjeldmyren, Sjøbakken, Gamlegården, Laavekaren, Eriksakeren, Lindhaugen, Trolldalen, Klemstenene, Halsen, Dalberget, Stordalen, Skraapsletten, Mellemdalakeren, Hestakeren, Jota, Hammerviken, Aspenesset, Tømmerstøa, Mølleveien, Stormyren, Mosletten, Brandskovbakken, Steinåkeren, Linda, Mæroran, Møllemoen, Bjørnkjærran, Ørnhågen, Hjellerhaugen, Kroken.

I UTMARKA:

Kollen, Natmålskaret, Lambusletta, Hellelia, Mundalen, Mitterfjellet, Mitterfjellkollen, Ormyra, Vikjærmyra, Vassåsen, Brattforsen, Gamman, Siriåsen, Siriåskollen, Merskaret, Merskarhøgden, Spruten, Steinlegda, Koksteinbotten, Hatten, Liksletten, Kalmyren, Geithallaren, Nordkapp, Nøkketjønna.

På dyrskue i gamle dager

av Peder Bakkemo (Peder Leander Antoni Bakkemo 1906-1993)

Det er vel få av den yngre generasjon som vet at det på Bjelgamshøgda var årevist dyrskue, og vi som var ung dengang gledet oss til at disse festlige sommerdager skulle opprinne for det var en virkelig folkefest som de fleste gledet seg til, i likhet med en konfirmasjon eller en St. Hans morro, som dengang var sammenkomster hvor en kunne treffe andre mennesker og hvor en kunne "frege" nytt fra fjern og nær.

En glitrende vakker sommerdag med sol fra skyfri himmel over Rånakjeipen, bestemte jeg meg for å ta en tur gjennom Bjelgamsskogen, en sti som ble jevnlig brukt som snarvei når en skulle til Liland for å handle som var vanlig dengang siden meieriet var der og hvor der var oppgjør å få for melkeleverandørene.

I tankene fulgte jeg mine barndoms fotefar, men stien var vanskelig å finne, terrenget var det samme og fuglene kvittret fremdeles i dur og moll men kanskje ikke så fulltonig som i min barndom, og i min tankefulle vandring hadde jeg vanskelig å finne den engang så kjente stien som førte opp til i Høgda og hvor dyrskueplassen dengang var.

Ja, her på Høgda var det dengang liv og røre når alle dyr var vel plassert og kaffeteltene var oppsatt langs Konsvegen, som det dengang hete. Storoksenes olme brøl, hestevrinsk, spede gjeitebræk og storværen's mere stakato bræking sammen med glade jentefnis når gluntan bydde på ei flaske brus, og kallene traff hverandre for en god naboprat og når de i tankeløshet sendte en brun tobakksstråle i hytt og vær, ja, da var det ikke så bra og gå forbi. Ja, slik var stemningen slik jeg husker det dengang.

Det var ikke bare Evenesværinger som var møtt frem med sine dyr, men også fra Skånland og fra "Sørlandet" hvor alle bygdelag var representert, så det var et yrende liv med alle slags båter på havna på Liland. 0g fra Ballangensida var det mest de store dyr som ble fraktet og hvor de hadde et svare strev for å få de iland ved "Doktorstøa" og leiet opp til Høgda. Alt dette i jaget etter de hvite, røde og blå sløyfer og kanskje en dugelig pengepremie attåt. Dyrskuen, som dengang varte i to dager og mange gang mye på den tredje, hadde ikke samlet bare folk som hadde dyr for framvisning, men som kom for å ha det morro og en liten avkobling fra hverdagen som jo kunne være grå nok i den tiden. For oss gutter var det fasinerende å følge med i alt som foregikk blant ung og gammel, det var en viss spenning i å snike seg inn i kaffeteltene for å se hva som foregikk der blandt de unge som var på tur å bli voksen. Her i teltene var det livlig omsetning av kaffe, brus og kaker. Kakene var levert fra Johnsens bakeri på Liland og alt dette var fremmedmat for oss så vi siklet om munnen for å smake, og av og til kunne det bli et spekelasie på oss også av beslådde gjester som syntes synd i oss ungene.

Ja, her i teltene ble mang en avtale tatt mellom "glunt og vekje" som senere kunne bli en vandring sammen gjennom hele livet. ja, det var jo sommer og en ønsketid for gryende elskov med de muligheter som Bjelgamsskogen, Stordalen og Goliåsen i sin umiddelbare nærhet ga. På veiene kunne en se par som gikk og "hynta" åpenlyst og ikke brydde seg om hva de eldre måtte synes, og de eldre på sin side syntes at det var en stor skam at ungdom som ennå ikke hadde nått 20-årsalderen var ute å "fekta" på offentlig veg uten å skjemmes. "O jøye jøye for ei telstand nå for tia" var de flestes mening. Det var vel kanskje mye sant i det for det viste seg at det for manges vedkommende så var ikke jula kommet i gården før at bryllupsklokkene ringte.

Det som dengang imponerte meg mest var Balsnesoken, som dengang var det største dyret jeg hadde sett og den kunne være både sprelsk og rabalsk når den skulle tas iland ved "Doktorstøa". Men om det var den som var den verste av dyrene som ble tatt iland der det kan jeg ikke huske, men det var en okse som var virkelig farlig og som hadde ring i nesen med to tau festet i, dessuten hadde de satt på ham et brett lærbelte over ryggen hvor det var montert en jernring på begge sider hvor det løp et tau ned og som var festet i begge forbena, når han så ble for rabalsk så tottet hver av karene på tauene og da måtte oksen i kne før han roet seg. Denne oksen, vet jeg fikk hvert år hvit sløyfe og en dugelig pengepremie, så eieren fikk litt igjen for strevet sitt, men det var det ikke alle som fikk. Det var for mange en strevsom tur til dyrskueplassen, for hele budskapen skulle avgårde for dengang var det anledning for å ta alle dyr med. Det kunne være hingster, hopper med føll, okser, kuer, kviger, værer, jømmer, geit og bokk. Disse dyrene måtte foruten hestene, leies eller jages i flokk fram til plassen, samtidig som matbommene måtte bringes med. Så en forstår at det var strevsomme veier att og fram, for mange en skuffelse men også for mange en glede med en ekstra slant i lommen og med mange hvite, røde og blå sløyfer i flokken sin, som igjen kanskje var til missunnelse for mange.

Dikt - Bogen Kirkeforeningsjubileum

av Lambert Lambertsen, (Lambert Håkon Schrøder Lambertsen 1914-1999)

Bogen kirkeforenings 50 års festmøte 17. mars 1974.

De rodde, de seilte, de gikk og de kjørte
fra slitet og strevet i hverdag og virke.
De ville til kirke, de måtte til kirke,
de benket seg ned, på ordet de hørte.

Hit kom de fra fjellet, fra stranden og fjorden,
fra fiskerbåten, fra garden og fjorden.
Ble døpt, konfirmert, ble vigslet og signet,
et siste farvel ble tatt med familie.

0g kirken den ble da vår helligdom,
et samlende sted for oss alle,
Om Frelserens budskap, vår kristendom,
klokker til kirken oss kalle.

Synges som solo L. r. 803 1-2 v.

Fedrane kyrkja i Noregs land,
kjæraste samfunn og kjenna.
Vida ho femner kring fjell og strand,
Fast er ho grunna av Herrens hand,
:/: Klårt skal Guds tempelljos brenna :/:

Alt fekk si vigsle i kyrkjefamn:
Brudgom og brud med sin lovnad,
Heimen og borni sitt kristennamn,
Dei som for ut dei som kom i hamn,
:/: Dei som i Herren fekk somna. :/:

Men tiden omskiftes og mangt ble forandret.
Årer og segl skiftes ut med motor.
Og mindre av men'sker på kirkevei vandret
i hestens, i trillens, i styrsledens spor.

Man skulle jo tro det lettere ble,
til gamle ærverdige Evenes
å reise fra uro og mas - og til fred,
fra mangt slag som ikke skal nevnes.

solo: 623, v 5-6.

Mot slapphet og mot syndelyst
En hellig ildhug tend,
Og før mot dem i daglig dyst
:/: Til seier korsets menn :/:

Vekk opp til virke tro og glad
For ånds og legems brød,
og før oss fremst i deres rad
:/: Som lindrer nestens nød :/:

Hvem fødte ideen, jeg vet ei beskjed,
Det kan vel og være det samme.
En kirke i Bogen og reise et sted,
Omkranset, med fjellet som ramme.

Og tanken den syns uovervinnelig stor.
Noe slikt, Kan det realiseres?
Men kvinner tok fatt, både datter og mor.
Forening her konstitueres.

Og kvinner tok fatt, skal vi kalle dem bygdens heltinner.
De vil ikke det, for det var bare Hanna, Marie og Rutt.
De var ikke menn, de var bare kvinner,
som gjorde verket, vant seier tilslutt.

De strevde, de sydde, de ofret og slet,
holdt møter, holdt fest og basarer.
Og ører ble kroner og kroner man vet
skal til om man kirkebygg klarer.

Den gnisten som tentes hin sju'nde januar
i tjue fire, den skull ikke slokke
før kirken var bygget så vakker og klar
med alter og dåpfont og alt inventar, med orgel, med tårn og med klokke.

En dag stod så kirken på Bergviknes,
så enkel, men høgreist og verdig.
Fra Forra til Lakså, den kunne vel sees,
Til kirkebruk var den nu ferdig.

Vigslet den ble Kristi Himmelfartsdag,
Ni nitten seksti og tre.
Av Bispen og Prosten og prester i lag,
i bønn, i Guds ord med Guds fred.

Nu skulle man tro vår forening var snar å legge inn sine årer.
Men nei, den fortsetter ennu og foreningen har
skaffet kirken så mangt et godt inventar,
til med apparat for å sende ned bårer.

Ho Holger-Anne

Illustrasjon: Birger Gulljord

av J.I.S., (Er dette Joakim Ingvald Sletthaug 1907-1985, tidligere rektor ved Bogen skole?)

Under Sanen, øverst i Lenvikskogen, hadde Holger-Anne og mannen hennes slått seg ned. Stedet der gammen deres skal ha stått, kalles Lappegamhågen. De hadde en del geiter og noen reinsdyr. Det var også nok ørret i vatnene på Snubbaeidet, Herjangseiden som det også hette. Vegen ned til sjøen var heller ikke lang, der de kunne hente så mye fisk som de bare orket å bære.

Holger-Anne var stor og sterk, og mannen hennes var liten og veik, så det var hun som måtte gjøre tungarbeidet. Det fortelles at hun var så sterk at når hun tredde handa under sitteplassen på båten de eide, bar hun den alene i land.

Folkene nede ved sjøen så gjerne at samefamilien på Lappegamhågen kom seg vekk snarest mulig.

En høst hendte det noe. Tre sterke karer fra sjøgårdene kom med hver sin sekk og begynte å ta vintermaten til Holger-Anne. Mannen hennes satte seg ned og begynte å gråte og jamre, men Holger-Anne kviskret til ham at han måtte bare ta det med ro. Hun gikk ut og sleit laus en gamstaur (gamstaur bruktes til å holde torvkledninga ved døra på plass). Da den første av karene kom ut med sekken full av matvarer, slo hun til ham over nakken med stauren og lempa han i bekken ned for gammen. Etter en stund begynte det å plaske i bekken, og mannen forsvant. Det gikk samme vegen med de to andre. De kom seg avgarde og forsvant.

Slik berga Holger-Anne vintermaten sin den gangen.

Flyttsamer i gamle dager

Illustrasjon ved Birger Gulljord

av J.I.S., (Er dette Joakim Ingvald Sletthaug 1907-1985, tidligere rektor ved Bogen skole?)

På vårvintrene har samer med sine reinflokker vært på vandring mot kysten av Nord-Norge til forskjellige steder, også dit der det var kort stykke over til øyene. Der kunne da reinen gå på sommerbeite i fred og ro, og samene kunne få hvile ut etter vinterens strabaser.

Hver stamme eller storfamilie hadde sine egne flytteveger ned til kysten og sine egne tilholdsteder om sommeren. Før høsten satte inn for alvor, dro samene med reinen sin tilbake til vinterbeitet på vidda, eller til skogtraktene i Nord-Sverige.

Reinsamer som hadde reinen sin på Hinnøya eller i Fjellområdet mellom Astafjord og Ofoten, kom helst fra Torneträsk- og Jukkasjärvi- traktene. En del kom ned gjennom Vassdalen, andre over Gratangseidet.

Forholdet til de fastboende og bufolket var stort sett bra, bare flyttsamene ikke begynte å slå seg ned på deres områder. De drev byttehandel med nordmenn, også barn fra Nord-Sverige var en god byttevare i de tider da det var stor fattigdom og nød der.

Flyttevegene gikk videre gjennom Maridalen, over Baltovardo og Hornet og Grovfjordeidet til Tverrfjellet oppved Snubba (Lenvikmark). De som kom ned gjennom Vassdalen fortsatte videre oppfor Herjangen, over Snubbaeidet til Tverrfjellet. Noen slo seg vel ned i fjellområdet der for sommeren, mens andre fortsatte videre over Sanen til Stranvassbotn i Bogen, så videre under, eller bak Strandfjellet, og over høydedraget ved Lavangseidet til Evenskjer og Sandstrand. Derfra svømte reinen over Tjeldsundet til Hinnøya, hvor den gikk på sommerbeitet og hvor reinsamene hvilte ut til høsten. Returen til grensefjella og Nord-Sverige gikk etter samme stier og veger som på vårvinteren.

Dårlige beiteforhold for reinen og andre uhell ramte mange reineiere slik at de mistet så mange dyr at de måtte slå seg ned i statsallmeninger og i utmarka til folket nede ved sjøen. Disse utarma samer måtte livberge seg på beste måte med litt jordbruk og fiske. Disse samefamilier var dårlig likte av bufolket nede ved sjøen. Det går mange fortellinger om at de ble jaga fra boplassene sine. Enkelte ganger ble husene deres brent, men de ga seg ikke. De flyttet lenger opp i ødemarka og slo seg ned er. Andre flyttet til steder der det var større muligheter som fastboende.

Det finnes mange hustufter etter disse samefamilier under Tverrfjellet opp for Snubba og i Lenvikskogen. Også mange personnavn på tufter forteller hvor de har bodd.

Fra en gammel protokoll

av Eva Svendsen

Angående første blad i protokollen ser vi at det først ble stiftet en rode nr 1 i Evenes Skytterlag med 15 medlemmer, som skulle ha sin øvelseskytning på Stunes, for som det står i protokollen.
"Da afstanden fra Stunes til Eivindnæs skytterlag paa Liland er over 12 km vilde derfor de medlemmer der er boende paa og omkring Stunes kun faa gange kunde deltage i øvelseskydninger". Men bare 2-3 måneder etterpå besluttet de å danne eget skytterlag.

Aar 1887 den 13de september dannedes et nyt skytterlag paa Stunæs. Skytterlaget skal staa i nordlands amts folkevæbningssamlag. Samme gang foretoges valg paa bestyrelse.
Første formand P. Ingebrigtsen, nestformann O. Hansen Dalhaug.

Love for Stunæs skytterlag.
1. § Skytterlages er i tilslutning til folkevæbningstanken at vække interesse for skyttersagen samt virke for utbredelse af tidsmæssige vaaben for folkets oplæring i vaabenbruk og andre idretter. Det slutter sig derfor til nordlands amts folkevæbningssamlag.
2. § Som medlem kan optages hæderlig mand der betaler til laget kr. 0,50 i aarspenge, der erlægges enden hvert aars 1st juli, og for nye medlemmer hved indmeldelsen. Ubemidlede medlemmer kan af skytterlagsstyret helt eller delvis fritages for at betale aarspenge.
3. § Udmeldelse af skytterlaget maa ske skriftligt til styret og kan foregaa naarsomhelst, dog maa aarspenger erlægges for det aar udmeldelsen sker.
4. § Almindeligt fællesmøde afholdes hved hvært aars juletider og sammerkaldes af skytterlagsstyret, der da fremlægger aarsberetning og revidert regnskab og sætter indkomne forslag om skyttersagen under forhandling. Den vælger styre og suppleanter for dette, samt to revisorer med suppleanter. Overordentlig fællesmøde kan styret sammenkalde naar det findes hjemligt. Samtidig med indkaldelse til fællesrnøde maa de sager som der skal forhandles kundgjøres for medlemmene.
5. § Stemmeberetigede og valgbare i fællesmøde samt berettige til at deltage i premiskydningerne, er kun de aktive medlemmer der har betalt aarspenge for det forløbne aar eller ifølge § 2 ere fritagne derfor. Indet fællesmøde er

beslutningsdygtigt, medmindre mindst 1/4 af lagets stemmeberettige medlemmer er til stede. Alle sager afgjøres med stemmeflertald.

6. § Styret bestaar af 3 medlemmer med suppleanter. Det vælger formand og næstformand og fordeler forretningerne mellom sig. Det fører protocol over sine samt fællesmødets forhandlinger, der tilliges med fortegnelse over medlemmerne

fremlægges i fællesmøde.

7. § Styret har at bestemme og ordne øvelser og præmieskydninger, hvorunder det vaager over at det af folkevæbningssamlaget vedtagne skyderreglement befølger og har ellers paa enhver maade at arbeide for at lagets maal naaes.
8. § Den der i aareds løb i mindst 30 skud har skudd best, bliver æresmedlem af laget næste aar, og fritages for at betale aarspenge.


Medlemmer av Stunes skytterlag de 3 første år.

P. Ingebrigtsen, Stunes
A. Ingebrigtsen, Stunes
O. Ingebrigtsen, Stunes
Oluf Jensen, Stunes
Andreas Olsen, Stunes
Peder Hansen, Leine
And. Pedersen, Rørvik
P. Pedersen, Rørvik
A. Pedersen, Rørvik
Peder Pedersen, Rørvik
Svend Pedersen (Svendsen), Tårstad
Erik Hansen, Tårstad
Ole Hansen, Tårstad
Albert Olsen, Tårstad
Oluf Agersborg, Tårstad
M. Hansen, Dalhaug
O. Hansen, Dalhaug
Johan Hansen, Evenesmark
Peder Pedersen, Evenesmark
Anton Pedersen, Evenesmark
Konrad Pedersen, Evenesmark
Emil Petersen, Evenesmark
Martin Hansen, Evenesmark
Bjarnin L. Dalhaug
Jan Eliasen, Evenes
Magnus Holm, Lundene
Hans Hansen, Tangen
Gerhard Hansen, Tangen
Henrik Didrichsen, Sommervik
P. G. Øien, Liland


Jeg tar her med regnskapet for 1887 - 1888.

Indtækt
Kontigent af 14 medlemmer kr 7,00
Premiebidrag for 9 medlemmer kr 6,75 kr 13,75
Udgift
Skrivelse til samlaget porto kr 0,80
1 ny skive til laget kr 0,35
Kontigent til samlaget af 20 medlemmer kr 2,00
Kontigent for Norsk skyttertidend kr 1,25
Anskaffelse af 5 præmier kr 6,00 kr 10,40
Beholdning kr 3,35
kr 13,75
Indtækt
Beholdning fra 1887 kr 3,35
Kontigent for 15 medlemmer a 50 øre kr 7,50
Kontigent for 4 medlemmer a 10 øre kr 0,40
Premiebidrag for 18 medlemmer kr 13,50 kr 24,75
Udgift
Kontigent til samlaget for 18 medlemmer kr 1,80
Kontigent for Norsk skyttertidend kr 2,50
Anskaffelse af 3 skiver kr 1,50
Anskaffelse af 10 præmier kr 16,00
Porto kr 1,20 kr 23,40
Beholdning kr 1,35
kr 24,75


Indkjøbt ammunision til skytterlaget
Juni 22 100 kugler a kr 0,02 kr 2,00
Juni 22 3 hg krudt a kr 0,25 kr 0,75
Juni 22 100 tændhætter kr 0,50
Juni 25 1 kg krudt kr 1,50
Juli 6 150 kugler kr 3,00
Juli 6 200 tændhætter kr 0,66
Juli 13 50 kugler kr 0,85
Juli 13 50 tændhætter kr 0,17
Juli 23 50 kugler kr 0,85
August 100 tændhætter kr 0,33
September 1 kg krudt kr 1,50
September 200 kugler kr 1,70
September 200 tændhætter kr 0,66
Tilsammen kr 14,47
A. H. Ingebrigtsen


Protokollen er ført til 1891 og viser at skytterlaget da hadde 36 medlemmer, 33 aktive og 3 passive. Medlemmene hadde 5 og laget 1 gevær. Forslag hadde vært oppe om og opprette skytterbaner på Tårstad, Evenesmark og Sommervik. Laget må også i årene etter ha vært aktivt og sterkt, vi vet at det var bygd skytterhus "Skarpen" på Tårstad. Når? Når solgt og revet?

Etterhvert som veiene ble bedre utbygd og avstandene lettere har vel skytterlagene igjen blitt sammensluttet. Skytterlagene må vel være de eldste lag i kommunen?

Har eller vet noen om gamle lags og foreningsprotokoller vil vi gjerne vite om dem, så vi kan få laget en liste over hvor slike finnes, da de kan være verdifullt stoff til lokalhistorien.

Styrmannen som kom bort på Liland havn

av Magnus Røger, (Magnus Trygve Røger 1899-1981)

Trykt i Håløygminne hefte 4 1949

Jeg har skrevet ned historien om denne hendelse av to grunner. For det første at den gir oss et bilde av livet på bygdens sentrale sted i en tid som ligger fra 100 til 150 år tilbake i tiden. Og for det andre at historien gir oss et klart bilde av folks tro på drømmens betydning.

Selve hendelsen fikk helt fra begynnelsen av et mystisk preg over seg, og var i lang tid det sentrale samtaleemne i bygden. Navnene på alle personer, undtatt den forulykkede er utelatt for ikke å skade noen, selv om disse for lenge siden er død.

Vi skal gå tilbake til år 1793 på Bjelgam som den gang var den største gård i Ofoten, hvis eiere også var jegtebruksredere. Den driftige skipper Ole Aas, som i sin tid eiet 2 jegter, var død året før og enken Maren Hønnichen styrte både med gården og med jegtebruket. Hun hadde av den grunn mange tjenere i huset, Den eldste sønnen til Ole, Knud Aas, hadde overtatt en jegt og familiens eiendom på Liland. Men det øvrige styrte hun selv med og holdt et stort hus. En av folkene, Torløv Hansen, som ifølge tradisjonen var styrmann på en Bjelgamjegt kom bort en natt uten å etterlate seg noe annet spor enn en lue som ble funnet drivende inne i Øysundet. Det ble søkt etter ham alle steder, men uten resultat. Torløv var og ble borte for alle tider.

Det førte til mange gjetninger og mye snakk av bygdens folk som mente at noen bar skyld for Torløvs død. En bestemt person ble tillagt dette, og mistanken ble sittende på ham til livets slutt. Hva årsaken til denne mistanke var, er ikke godt å få greie på nu. De hadde kanskje vært uvenner før, eller de hadde vært sammen den siste dagen Torløv levde. Det var også snakk om et drikkelag hvor de hadde blitt uvenner. Natten etter kom Torløv bort. Det var kanskje bare en ulykke som ingen kunne forklare, og som av bygdesladderen derfor ubarmhjertig ble tillagt denne mannen som alle kjente.

Var han uskyldig fikk han sikkert en meget hardere skjebe enn han som forsvandt den natten. Årene gikk og folk fikk andre ting å tenke på, så snakket holdt opp.

Lang tid etterpå hendte det seg at en kvinne drømte om Torløv. I drømmen fortalte han hva de hadde gjort med ham. Hun ble pålagt å fortelle dette til den skyldiges pårørende. Gjorde hun ikke dette skulle hun selv bli straffet. Kvinnen turde imidlertid ikke fortelle sin drøm til den rette og en tid etter ble hun syk og døde. Om en tid gjentok dette seg: En kvinne hadde den samme drømmen og fikk de samme oppdrag. Men heller ikke hun turde gjøre som hun ble bedt om. Hun ble også syk og døde. Så hendte det at en tredje kvinne drømte Torløv og fikk den samme forklaring og de samme oppdrag. Drevet av frykten for de ulykker som hadde rammet dem som før hadde fått dette oppdraget og ikke utfylt dette, bar hun frem Torløvs ubehagelige oppdrag.

Etter dette ble det stille om den bortkomne Torløv. Tiden har lagt sitt dunkle skjær over denne hendelse, men det hviler den samme mystikk over den som for 150 år siden.

De fleste vil i dag le over folks naive tro på drømmen og dens betydning før i tiden. Vi har jo koblet ut begrepet overtro - men noen hver av oss har vel drømt ting som har vært så treffende at vi har sagt at det var en sandferdig drøm. Men før i tiden la folk stor vekt på drømmen og da spesielt når det var en død som hadde noe å fortelle, eller be om, ble det alltid tatt alvorlig. Desse kvinner opplevde i drømmen fortellingen om Torløv, som de hadde hørt i de lange mørke høstkvelder så ofte før.

Torløv Hansen var bare 32 år da han døde. Han var født i 1761 og oppvokst på gården Kleven i Ofoten - sønn av gårdbruker Hans Mortensen og hustru Margrethe Christensdatter. Torløv var nys gift med Kirsten Christensdatter Strand, født 1757 og hadde kjøpt gården Sommerseth i Efjord og flyttet familien dit. Der ble datteren Margrethe Torløvsdatter født i 1794.

Skifte etter Torløv ble holdt i 1794 og broren Morten Hansen Kleven ble innsatt som verge. Etter Torløvs død ble enken Kirsten tatt i tjeneste hos skipperenken Maren Hønnichen på Bjelgam og Margrethe ble tatt som fosterdatter. I 1822 ble Margrethe Torløvsdatter gift med Christen Hartvig Hveding Agersborg, født Liland 1791. Han er best kjent i bygden under Hveding. De bykslet gården Store-Ballangen og flyttet dit.

Margrethe døde 1897 og ble 103 år dammel. Hun og mannen ble stamfedre til Ballangsgrenen av Agersborgslekten som ikke bruker familienavnet og har en stor etterslekt.

Kommentar til fortellingen om styrmannen som ble borte på Lilands havn år 1793

ved Harald Lambertsen (Harald Lundberg Lambertsen 1913-1992)

Fortellingen om Torløv Hansen fra Kleiva har vert fortalt i flere variasjoner opp gjennom årene.

Det er nu 186 år siden Torløv kom bort på en uforklarlig og mystisk måte, og ennu er det noen som kan fortelle om denne tragedien.

Så vidt man vet har det ikke vært foretatt etterforsking av myndighetene i denne sak.

Av fortellingene fremgår det at noen kvinner hadde drømt hva som var gjort med Torløv og hvem den skyldige var. Navnet på denne person som fikk mistanken hengende på seg hele sitt liv nevnes heller ikke her. Men mistenkte er faktisk født 17 år etter tragedien på Lilands havn, som hendte en gang i 1793.

Mistenkte er født på Liland i Evenes 1810.

Vise

av Mangor Blix (Mangor Hilberg Blix 1889-1918)
innsendt av Oskar Blix

Melodi: I Namsedal i Vinje.

Mens stormen ute suser og regn mot ruten slaar
og havets bølger bruser og op mot stranden gaar,
og maanen kaster sagte sit lys ned til vor jord,
da vil jeg eftertragte at skrive nogle ord.

Jeg er til stedet kommen, som kaldes Meløyvær
har ingen slant i lommen, med fik arbeide her.
I gruben er jeg fordrer, jeg kjører malm og grus
og gjør alt efter ordrer, som kommer fra vor bas.

Her nedi denne gruben er det et usundt sted,
man stenstøv faar i struben og sjøvand rinder ned.
I os og dynamitrøk jeg der arbeide maa,
saa sveden av mig rindre, lik skum paa bølger blaa.

Her har arbeidet været i mange lange aar
og dypt indunder havet nu denne gruben gaar
og hele arbeidsstyrken er omkring nitti mand,
dertil en lokomobil, som det hele drive kan.

Fortjenesten er daarlig, især i denne tid,
da verden blev saa farlig og der begyndtes krig.
Man tjener knapt til kosten, til klæder blir det smaat,
tilovers blir det intet, saa det gaar meget traadt.

Vi arbeidsfolk som slaver og sliter tunge tak,
vi ofrer store gaver til rigmænds velbehag.
I rigmænd i kan leve i alskens overflod,
vi maa for eder stræve og ofre liv og blod.

Ei mere nu jeg skriver og straks er visen slutt,
gid det som I bedriver, snart kunde bli "kaput"
Gid at det sociale sit formaal snart fik naa,
da kunde vi som slave vel bedre vilkaar raa.

Forra skole - skisse


Fimbul bilde.JPG Tegnet av Helene Enoksen.
Fimbul bilde.JPG Tegnet av Helene Enoksen.



Skolehistorie fra Evenes

ved elever fra Liland skole

Innledning.

Skolene i Evenes hadde våren-78 ei temauke.
Ei av gruppene arbeidet med lokalhistorisk stoff om skolene før.
Etter at de hadde funnet ut hvor det var skoler i bygda og tegnet dem inn på kart, dro vi til Forra gamle skole.
En del av uken forberedte to elevgrupper intervjuer med eldre i kommunen, og resultatet ble to "verk".
Hele gruppa besto av følgende elever:
Siri Unn Tobiassen, Hege Reinås, Wenche Brun, Helene Enoksen, Tom Strømsnes og Jostein Fjærvold.

Intervju med en av de eldste i bygda og her forteller han selv om hvordan han hadde på skolen.

Jeg hadde ikke lang skoleveg, den var bare 100 meter. Og selv på hardeste vinteren var det fint å gå.
Jeg hadde delvis mat med og delvis gikk jeg hjem og spiste. Jeg hadde vanligvis med meg klappakaka, det var ei rund kake, som jeg hadde klappa heime før jeg gikk på skolen og det var god mat. Men noen gang bakte vil flatbrbd og det var enda bedre. Enkelte ganger hadde vi grøt med oss og da var det bare å strekke på halsen så rant grøten ned i gjennom halsen så den slapp vi å tygge. Vi hadde sirup på denne grøten.

Om våren når vi slakta fikk vi klær. Vi siakta sauer og gjeter og bukker. Så ordnet vi skinnene å sydde oss klær. Det var varme klær. Når det ble kaldt hadde vi skinnet ut og pelsen inn og når det ble varmt snudde vi det omvendt.

Lærerene var ganske strenge, men det var bare fint, for da lærte vi alt så mye bedre. Men vi fikk aldri ris, eller smekk på fingrene. Men det var enkelte småting vi gjorde som ikke var helt rett, og til straff for det, måtte vi stå i skammekroken i vel en time, men det var ikke nok med det. Vi fikk ei favnvedskia å gnage på, og vi måtte sitte i skammekroken til favnvedskia var avgnagen. Så vi hadde veldig sterke tenner, ikke slik som nå, nå er det bare rask barna har til tenner.

Vi hadde ei tavle som var av jern. Den var laget av jernplater. Og den hadde vi til å skrive og regne på, det var ikke papir og blyant som nå. Vi skrev på egne små tavler, og når regnestykket var ferdig skrubbet vi det ut.

Vi hadde fine pulter og stoler, vi satt 3 stykker i bredd.

Vi hadde hver sin tur å lese om morgenen. Det var morgengynmastikken vår. 0g da måtte det være silt i klassen, og hvis ikke det var stilt ble læreren sint.

Skolen var ca. 100 m². Vi hadde bare et enkelt rom, og så hadde lærerene et rom. Så hadde vi en gang.

Det var mange som hadde lus og det var dem som bestemte hvor vi skulle gå, for når de begynte å klø og klype, så måtte vi bare gå ut å riste av oss. Jeg hadde veldig mye lus, de kraup over alt på meg.
Jeg var bare 9 år da jeg begynte på skolen. Og når jeg slutta da var jeg....
Ja, jeg ble så lei av å gå på skolen så jeg bare slutta, jeg syntes at jeg hadde lært nok. Det var en så streng lærer at vi måtte lære. Vi hadde mye lekse og utenat lekse, det var veldig tungt. Vi fikk så mye lesing og regning, og katekisme med forklaring.

Vannet måtte vi hente i ei bøtte, det var 1 kilometer avstand i fra skolen og til bekken der vi hentet vannet, og vi hadde hver sin tur og hente det. Ved måtte vi sage, vi fikk veden ned til skolen og der måtte vi sage og klyve den. Å Å Å Å vi hadde mye arbeide. Men så ble det jo så varmt og godt.

Vi gjorde mye gymnastikk i friminuttene på vinteren. Da sprang vi i skogen, så hadde vi gymnastikk med bjerkene. Vi klatret opp og hengte oss etter grenene, så slapp vi oss ned på snøen, og den som klarte å hoppe lengst han var den flinkeste. Jeg vant aldri for jeg torde ikke å hoppe så langt.

Penger hadde vi ikke. Mat fikk vi over alt hvor vi kom, så når vi ble sulten gikk vi bare på gårdene. Så det var det ikke farlig med. Neida. Det var bare fattige i klassen min. Og alle var samer (det er jeg også) så vi snakket både norsk og samisk.

Vi brukte å skrive med en griffel. Alle sammen var like flinke, så det var ingenting å plukke på, og vi erta ikke hverandre selv om det var noen som var litt dårligere enn de andre, vi hjalp dem heller.

Jeg haddéæn stor ransel som rakk helt ned på baken. Det var bare så vidt at vi klarte å bære dem.

Vi måtte reise oss opp når læreren kom, og noen ganger ta han i handa og si GOD DAG. Det er en spesiell lærer jeg kan huske, han hete klokker Holm (han er død), han bodde på Lunnan.

Av fagene var det mest kristendom med forklaring, lange forklaringer, og så var det regning og lesebøker.
Vi hadde noe arbeid hjemme i tillegg til leksene. Men vi lekte mye. Leksene måtte gjøres til morgenen når vi skulle på skolen. Og kunne vi ikke leksene så måtte vi sitte i skammekroken, med favnveden. Så det var bare å gnage i vei. Jeg måtte også gnage noen ganger og det var hardkur.

Vi fikk være hjemme om vi måtte hjelpe til. Etterpå brukte jeg å springe til skolen igjen. Vi slapp skriftlig meldning fra hjemmet om det.

Vi hadde ikke sløyd og handarbeide eller forming. Vi brukte et bukkehorn på skolen som vi brukte å leke med.
Skoledagen i sin helhet var veldig fin.
Vi brukte å kaste sneball på læreren, men han ble ikke sint for vi var så flinke på skolen.

Dette kunne altså en av de eldste fortelle fra han gikk på skolen.

Gårds- og slektshistorie Ramnes - Tårstad - Skar

Ramnes

Kristian H. Lenvik

Uttale: rammnes. Randenes. NRJ. 111, 199.201 ramnes, Rammenes i 1567, Rambenes 1661, Ramnes 1723.

Gaarden ligger ved et sydlige utløp av Ramsundet mellom Tjeldøen og fastlandet. Ved det samme sund ligger Rambø og Ramstad, Lødingen gaardsnummer 73 og hvorav det siste skrives av ramstadom. Det er klart, at det 1ste led i alle disse navn er det samme, og er sandsynlig at sundets navn ligger til grunn for gaardsnavnene. I saa fall maa sundet formondtlig en gang ha et usms. Navne dette kunnde mulig komme av fuglenavnet rafn, da rafns - allerede ved 1400 ofte er skrevet Rams-. Etter S.B. kunne Ramsund ogsaa innholde rammer eller ramr, som i den gamle diktning brukes som akj. til straumar og til byrr i betydning: heftig, strid. Ramsund kunne da bety det sund hvor i der er strid strøm eller sterk bølgegang.

Etter skattemantallene og skatteregnskapene vedkommende Nordlands len og amt, har etternemnte i angidte aar bod og drevet gaarden, nemmelig:

1667 Dette aaret vart det matrikultakst med følgende anførsler:
Enken Sigrid Eriksdatter
Gaarden var ansatt i 1 Wog skyld som ble redusert til 2 pund.
Saar 2 tønder Besværlig brændeved og ellers Ringe
til foder, saa det avfalder 1. pr.
Kiør 4
Ungnød 2
Søffder 6 Takst: Leeding 18 skilling
Gjeder 6 Korntiende 4 skilling
Hester 1 Ostetiende 8 skilling


1673 Bispen som eier
Einer Hansøn 1 wog Bøxelavgift 2 1/2 ort


1676-78 Bispen
Olle Christensøn 1 wog pr aar Leedingskatt Bøxelavgift 1 pund pr aar


1682-88 Bispen
Olle Christensøn 1 wog pr aar Leedingskatt Bøxelavgift 1 pund pr aar


1691-97 Bispen
Olluf Christensøn 1 wog pr aar Leedingskatt Bøxelavgift 1 pund pr aar


1711-18 Bispen
Olle Ollesøn 1 wog pr aar Leedingskatt 18 t. + ekstraskatt
12 skilling kringsutstyrskatt 2 daler 4 skilling
ifølge Kongelig forordning 21. februar 1711 og 26. april 1718


1891 Søren Wang 1,12 skyldmark gammel 1 daler 4 ort


1963 Bruksnummer 1 skyldmark 0,56 Staten ved Forsvarsdepartementet
Bruksnummer 2 skyldmark 0,56 Staten ved Forsvarsdepartementet



RAMNES
Kristian H. Lenvik

Suplement til tidligere innsendte om gaarden.

1514-21 Anbjørn, Hafnor og Ingebregt som var brukere.
Gaarden disponertes av Nidaros bisp - Aslak Bolt - da i henhold til dennes jordbokfortegnelse av 1440.


1663 Sigrid Eriksdatter enke bruker 1 wog jord
Per Gundersøn 18 aar søn
Søren Gundersøn 13 aar søn


1701 Oela Christensøn 60 aar bruker 1 wog jord
Olla Oelasøn 30 aar hans søn


1711-18 Olla Oelasøn bruker 1 wog land
skatt 18 skilling + ekstraskatt for seg selv og 2 drenger = 12 skilling + kringsutstyrskatt 2 daler 4 skilling.
Naa er det bispen og Lødingen kirke som deler og nytter godt av jordavgiften.


1762-64 Naa har gaarden matrikkelnummer 34
Christopher Troensøn
Hans Qvinde - uten navn
Tron Deres børn
Anne Deres børn
Marta Deres børn
Marithe Thommasdatter tjenestepige
Av skattemantallet for dette aaret for ekstraskatten


1819-27 Niels Nielsen bruker 1 wog jord.
Naa har gaarden løpenummer 1, matrikkelnummer 34.


1838 Gaarden har samme løpenummer og matrikkelnummer som i 1827.
Aton Jenssøn, bruker av jord med skyld 1 Skylddaler 4 skilling.


1801 Ved folketellinga dette aaret var det disse som var opptatt.
1. familie Jon Olsøn husfar, gaardbruger 26 aar gift 1. gang
Maren Gabrielsdatter hans kone 27 aar gift 1. gang
Gabriel Johnsøn søn 2 aar ugift
Jane Michelsdatter tjenestepige 28 aar ugift
Marit Pedersdatter kaarkone 65 aar enke efter 1. ekteskap
2. familie Hans Caspersen husfar, gaardbruger 38 aar gift 1. gang
Synøva Danielsdatter hans kone 46 aar gift 1. gang
Peder Hanssøn deres søn 6 aar ugift
Daniel Hanssøn deres søn 4 aar ugift
Ana Hansdatter deres datter 3 aar ugift


1865 Folketellinga paa gaarden dette aaret var disse bosatt her:
Bebodde huse 1 Tobias Iversen husfar, gaardbruker, selveier gift 30 aar født i Sparboe
Karen Christiansdatter hans kone gift 28 aar født i Lødingen
Ane E. Tobiasdatter deres datter ugift 3 aar født i Ofoten
Jensine R. Tobiasdatter deres datter ugift 1 aar født i Ofoten
Martha Nilsdatter tjener enke 38 aar født i Trondenes
Besetning: 1 hest, 5 kuer, 2 faar, 1 svin
Utsæd: 2 tønder byg, 6 tønder poteter

2. familie
1 bolighus
Nils R. Christiansøn husfar, husmand med jord og fisker gift 26 aar født i Lødingen
Gurine Pedersdatter hans kone gift 30 aar født i Lødingen
Jonetta Nilsdatter deres datter ugift 4 aar født i Lødingen
Christian Nilssøn deres søn ugift 2 aar født i Ofoten
Johanna Johansdatter tjenestepige ugift 11 aar født i Lødingen
Besetning: 2 kuer, 1 faar
Utsæd: ¼ tønde poteter

Lasletten
3. familie
1 bolighus
Petter Johannesen husfar, husmand med jord og snedker gift 33 aar født i Verdal
Karin Hansdatter hans kone gift 28 aar født i Ibestad
Johanna Pettersdatter deres datter ugift 11 aar født i Ofoten
Hansine Pettersdatter deres datter ugift 3 aar født i Ofoten
Johan Pettersen deres søn ugift 2 aar født i Ofoten
Besetning: 2 kuer
Utsæd: ¼ tønde byg, 3 tønder poteter



Skar

Kristian H. Lenvik

SCHAR
1762-64 Ekstraskattemanntallet 1762-64
1. husstand Madtz Hansen husbonde
Hans Qvinde - uten navn
Marite datter
Matena datter
Jon Larsen inderst
Hans Qvinde - uten navn
2. husstand Hans Olsen husbonde
Hans Qvinde - uten navn
3. husstand Ejner Ejnersøn husbonde
Hans Qvinde - uten navn
Joen søn
Casra datter
Karen Olsen tjenestepige


YTTRESCHAR
1827 Jordmatrikulsammenligning 1827
Israel Christensen Sum 1 wog skyld
Isach Hansen
Ole Hansen
Øde


SKARD
1838 Nymatrikuleringen 1838
Løpenummer 2 Israel Christensen 18 mrk skyld ny 3 ort 18 skilling
Løpenummer 3 Isach Hansen 18 mrk skyld ny 3 ort 18 skilling
Løpenummer 4 Sogneprest Allan 18 mrk skyld ny 3 ort 18 skilling
Løpenummer 5 Ole Olsen 18 mrk skyld ny 3 ort 18 skilling

= sum 1 wog skyld ny 3 Daler



SCHAR
1865 Folketellinga 1865
Lnr 2
1 bolighus
1. familie
John Israelsen husfar, gaardbruker, selveier gift 53 aar født i Ofoten
Christine Christensdatter hans kone gift 47 aar født i Ofoten
Israel Johnsen deres søn ugift 26 aar født i Ofoten
Bertheus Johnsen deres søn ugift 33 aar født i Ofoten
Christen Johnsen deres søn ugift 22 aar født i Ofoten
Peder Johnsen deres søn, døvstum ugift 22 aar født i Ofoten
Edevard Johnsen deres søn ugift 16 aar født i Ofoten
Hans Johnsen deres søn ugift 12 aar født i Ofoten
Ane Johnsdatter deres datter ugift 17 aar født i Ofoten
2. familie Andreas Israelsen inderst, fisker ugift 43 aar født i Ofoten
Besetning: 1 hest, 3 stort kvæg, 10 faar, 2 gjeder, 2 griser
Indersten 1 stort fæ
Utsæd: 1½ tønde byg, 5 tønder poteter

Lnr 2
1 bolighus
1. familie
Lars Hansen husfar, gaardbruker, selveier gift 37 aar født i Ofoten
Anne Andersdatter hans kone gift 36 aar født i Ofoten
Lars Mathias Larsen hans søn ugift 18 aar født i Ofoten
Hans Larsen deres søn ugift 1 aar født i Ofoten
Rasmus Larsen deres søn ugift 3 aar født i Ofoten
Antonette Larsdatter deres datter ugift 4 aar født i Ofoten
Besetning: 1 hest, 3 stort kvæg, 6 faar, 4 gjeder, 1 svin
Utsæd: 1½ tønde byg, 5 tønder poteter

Lnr 3
1 bolighus
1. familie
Lars M. Thorstensen husfar, gaardbruker, selveier gift 40 aar født i Lødingen
Torine Hansdatter hans kone gift 46 aar født i Ofoten
Elisabeth Hansdatter hendes datter ugift 16 aar født i Ofoten
Hans T. Larsen deres søn ugift 10 aar født i Ofoten
Lorentze Larsdatter deres datter ugift 4 aar født i Ofoten
2. familie Bertheus Lorentz inderst gift 55 aar født i Ofoten
Anne Johansdatter hans kone gift 69 aar født i Ofoten
Besetning: 1 hest, 6 stort kvæg, 1 gjed, 1 svin
Indersten 1 faar
Utsæd: 1½ tønde byg, 5 tønder poteter

Lnr 3
1 bolighus
1. familie
Ole Andreasen husfar, husmand uten jord, fisker gift 32 aar født i Ofoten
Ovedia Thorstensdatter hans kone gift 38 aar født i Lødingen
Bolette Olsdatter hans moder enke 64 aar født i Ofoten
Besetning: 1 stort kvæg, 1 faar, 1 svin

Lnr 3
Viksletta
1 bolighus
1. familie
Hans Olsen husfar, husmand med jord, fisker gift 38 aar født i Ofoten
Trine Henriksdatter hans kone gift 36 aar født i Ofoten
Olw Hansen deres søn ugift 12 aar født i Ofoten
Anne Hansdatter deres datter ugift 14 aar født i Ofoten
Hanna Hansdatter deres datter ugift 3 aar født i Ofoten
Besetning: 2 stort kvæg, 1 svin
Utsæd: ¼ tønde byg, ½ tønde poteter

Lnr 4 Delt mellom gaardbrugerne paa de andre matrikulnumrene

Lnr 5
1 bolighus
1. familie
Ole Olsen husfar, gaardbruker, selveier gift 66 aar født i Ofoten
Anne M. Normann hans kone gift 53 aar født i Trondenes
Hans Olsen deres søn ugift 23 aar født i Trondenes
Sara Olsdatter deres datter ugift 20 aar født i Ofoten
Anne Olsdatter deres datter ugift 15 aar født i Ofoten
Hansine Olsdatter deres datter ugift 12 aar født i Ofoten
Mathias Olsen deres søn ugift 5 aar født i Ofoten
Besetning: 1 hest, 6 stort kvæg, 12 faar, 7 gjeder, 2 svin
Utsæd: 2½ tønde byg, 8 tønder poteter

Lnr 5
1 bolighus
1. familie
Erik Normann husfar, husmand uten jord, urmaker gift 32 aar født i Ofoten
Martah Iversen hans kone gift 25 aar født i Tromsø
Anna Normann deres datter ugift 3 aar født i Tromsø
Besetning: 1 stort kvæg, 4 faar

Lnr 5
Viksletten
1. familie
Jens E. Gabrielsen husfar, husmand uten jord, fisker gift 30 aar født i Ofoten
Elisabeth Hus hans kone gift 26 aar født i Lødingen
Ane Jensdatter deres datter ugift 4 aar født i Ofoten
Jentoft Jensen deres søn ugift 2 aar født i Ofoten
Besetning: 1 stort kvæg, 4 faar
2. familie Aron Gabrielsen inderst, fisker gift 24 aar født i Ofoten
Ingeborg Berentsen hans kone gift 27 aar født i Ofoten

Lnr 5
Skars-holmen
1 bolighus
1. familie
Nils Nilsen husfar, husmand uten jord, fisker enkemann 50 aar født i Ofoten
Ingeborg Nilsdatter hans datter ugift 16 aar født i Ofoten
Carl Nilsen hans søn ugift 13 aar født i Ofoten
Christen Nilsen hans søn ugift 9 aar født i Ofoten
Besetning: 1 gjed
Utsæd: ¼ tønde poteter



SKAR
Kristian H. Lenvik

Suplement til skriv 3. november 1962 og 22. mai 1964 vedkommende gaarden.

1664 Prestemanntallet for dette aaret over personer fra og med 12 aar.
Indre Schar
1. familie Peder Rasmussøn 50 aar bruker av 1 Pd jord
Enken Anne ? aar bruker av 1 Pd jord
Anders Jacobsøn, hennes søn 30 aar
Ytre Schar
2. familie Fredrik Ingebrigtsøn 60 aar bruker av 2 Pd jord
Lauritz Torpinsøn, dreng 40 aar


1701 Manntall over mannspersoner over 1 aar.
Mogens Pedersøn 25 aar bruker av 1 wog jord
Hans Larssøn tjenestekar 18 aar
Oela Rasmussøn fosterglunt 8 aar
Joen Rasmussøn fosterglunt 13 aar


1801 Folketellinga dette aaret viser følgende individer.
1. familie Jon Einarsøn husfar, gaardbruger, fisker 53 aar gift 1. gang
Margret Andersdatter hans kone 75 aar gift 2. gang
Israel Christensøn fostersøn 10 aar ugift
Michael Michelsøn tjenestekar 26 aar ugift
Lisbet Michelsdatter tjenestepige 22 aar ugift
Erik Anderssøn tjenestekar 18 aar ugift
2. familie Hans Christophersøn husfar, gaardbruger, fisker 54 aar gift 2. gang
Ana Madsdatter hans kone 40 aar gift 1. gang
Lucia Hansdatter deres barn 17 aar ugift
Mads Hanssøn deres barn 13 aar ugift
Einer Hanssøn deres barn 4 aar ugift
Johas Karlsbergsøn dreng 27 aar ugift
3. familie Ola Hanssøn husfar, gaardbruger, fisker 38 aar gift 1. gang
Olet Olsdatter hans kone 37 aar gift 1. gang
Hans Olsøn deres barn 11 aar ugift
Ana Olsdatter deres barn 7 aar ugift
Kador Olsøn deres barn 6 aar ugift
Christian Olsøn deres barn 2 aar ugift
Øllegaard Hansdatter tjenestepige 26 aar ugift
4. familie Hans Olsøn husfar, inderst, kaarmann 67 aar gift 1. gang
Guri Knudsdatter hans kone 77 aar gift 1. gang
5. familie Christen Madssøn husfar, gaardbruger, fisker 38 aar gift 3. gang
Maren Thommasdatter hans kone 28 aar gift 1. gang
Malda Christensdatter hans datter 13 aar ugift
Chaspher Christensøn hans søn 6 aar ugift
Hans Christensøn deres søn 2 aar ugift
Chaspher Chasphersøn tjenestedreng 26 aar ugift


1819
Israel Christensøn Matrikulfortegne1sen
Isack Hanssøn
Ole Hanssøn


1964
Bruksnummer 1 skyld 0,20 Øverland eier Martin Johnsen
Bruksnummer 2 skyld 0,33 Bragstad eier Sigurd Bragstad
Bruksnummer 3 skyld 0,41 Øverland vest eier Andreas Hanssen
Bruksnummer 4 skyld 0,38 Viken eier Olav Larssen
Bruksnummer 5 skyld 0,75 Bakken eier Signe og Torgeir Olsborg
Bruksnummer 6 skyld 0,63 Skar eier Arne Devold
Bruksnummer 7 skyld 0,38 Skar eier Lavina Olsen, enke
Bruksnummer 8 skyld 0,38 Yttervik eier Andreas Yttervik
Bruksnummer 9 skyld 0,09 Vikslett Østre eier Jens J. Vikslett
Bruksnummer 10 skyld 0,09 Vikslett Vestre eier Jens J. Vikslett
Bruksnummer 11 skyld 0,37 Langvollen eier Olav Langvollen
Bruksnummer 12 skyld 0,20 Fortun eier Jens Johnsens enke Ragnvalda
Bruksnummer 13 skyld 0,10 Nymo eier Peder Pedersen
Bruksnummer 14 skyld 0,74 Aas eier Lars M. Olsen, Aas
Bruksnummer 15 skyld 0,02 Sjøvoll eier Erling Pettersen
Bruksnummer 16 skyld 0,01 eier Arne Johnsen
Bruksnummer 17
Bruksnummer 18 skyld 0,01 eier Johan Sundbakk



SKAR
Kristian H. Lenvik

Tillegg til tidligere sendte dokument-plukk vedkommende gaarden, og navn paa byxlere og brukere av jord paa denne:

1666-67 Matrikultakseringen dette aar, da matrikkelnummer 2 av 1 wog skyld.
2 brukere m/familie (uten navn).
Saar 3 tønder korn Leeding ½ wog
Besetning 6 Kiør Korntiende 1½ sjeppe
2 Ungnød Ostetiende 1 Pd
9 Søfder
9 Geder
1 Hest


1723 Utdrag av matrikulprotokollen for dette aaret. Matrikkelnummer 2. 1 wog.
Eier av gaarden Bakke Kloster.
Brendsel til husbehov Utsæd: 2½ tønder blandkorn
Fisk til Bordhold ½ tønde vileland
Besetning 5 Kuer Høster: 5 tønder blandkorn
2 Ongfæ 12 las høe
12 Saufer
1 Hest


1825 Folketellinga dette aar viser følgende.
Gaarden da matrikkelnummer 50.
3 husholdninger med 3 ekteskaper og folketall fordelt paa følgende aldersgrupper uten navn paa individerne:
Personer intil 10 aar 4 mannlige 2 kvinnelige
10 - 20 aar 1 mannlige 1 kvinnelige
20 - 30 aar 2 mannlige 3 kvinnelige
30 - 40 aar 3 mannlige 1 kvinnelige
40 - 50 aar 0 mannlige 1 kvinnelige
60 - 70 aar 1 mannlige 1 kvinnelige

= sum 11 mannlige 9 kvinnelige = 20 individer


Herav 3 leielendinger og 7 tjenestefolk.


1835 Folketellinga dette aar viser følgende:
1. opsidder: Isach Olsøn 50 aar bøxelmand
Hans kone uten navn 58 aar
Søn uten navn 22 aar
Søn uten navn 11 aar
Datter uten navn 18 aar
Datter uten navn 11 aar
Dreng uten navn 23 aar
Utsæd: 2 tønder byg, 2 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 4 kjøer, 12 faaer, 5 geder, 2 svin
2. opsidder: Isach O. Hansøn 48 aar bøxelmand
Hans kone uten navn 50 aar
Søn uten navn 21 aar
Søn uten navn 12 aar
Datter uten navn 22 aar
Datter uten navn 8 aar
Pige uten navn 30 aar syg
Utsæd: 2 tønder byg, 2 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 4 kjøer, 12 faaer, 5 geder, 2 svin
3. opsidder: Ole Olsøn 32 aar bøxler
Hans kone uten navn 22 aar
Dreng uten navn 12 aar
Tjenestepige uten navn 20 aar
Utsæd: 2 tønder byg, 2 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 4 kjøer, 12 faaer, 5 geder, 2 svin


1845 Folketellinga for dette aar viser følgende etter gruppering i alderklasser uten navn paa individerne, da det heter, at husstandslistene var saa daarlige, at det ikke kunne tas fotokipi av disse.
Gaarden har naa Matrikkelnummer 2 av Ofoten Tinglaug.
Personer Under 1 aar 2 mannlige 0 kvinnelige
1 - 3 aar 1 mannlige 0 kvinnelige
3 - 5 aar 1 mannlige 1 kvinnelige
5 - 10 aar 2 mannlige 0 kvinnelige
10 - 20 aar 2 mannlige 4 kvinnelige
20 - 30 aar 3 mannlige 3 kvinnelige
30 - 40 aar 1 mannlige 2 kvinnelige
40 - 50 aar 1 mannlige 0 kvinnelige
50 - 60 aar 1 mannlige 1 kvinnelige
60 - 70 aar 1 mannlige 2 kvinnelige

= sum 15 mannlige 13 kvinnelige = 28 individer


Herav 3 leielendinger, 1 husmann uten jord.
Tjenestefolk: 2 mannlige, 4 kvinnelige.
Barn hos foreldre: 8 mannlige, 2 kvinnelige, 8 uten klasseangivelse = 28 individer.
Utsæd: 6 tønder byg, 6 tønder poteter
Besetning: 3 Hester, 21 Stort-kvæg, 33 Faaer, 16 Geder, 6 Svin


1855 Folketellinga dette aar utviser følgende folketall etter aldersklassifisering uten navn paa individet, da det heter, at husstandslistene var saa defekt, at de ikke kunne fotokopieres.
Bruk Løpenummer 2 omfattende 1 husholdning
Personer Under 5 aar 0 mannlige 2 kvinnelige
10 - 15 aar 1 mannlige 2 kvinnelige
15 - 20 aar 1 mannlige 0 kvinnelige
20 - 25 aar 1 mannlige 0 kvinnelige
40 - 50 aar 0 mannlige 1 kvinnelige
55 - 60 aar 1 mannlige 0 kvinnelige

= sum 4 mannlige 5 kvinnelige = 9 individer


Fordelt paa 1 forpakter med 8 familiemedlemmer
Utsæd: 2 tønder byg, 4 tønder poteter
Besetning: 1 Hest, 7 Stort-Fæ, 18 Faaer, 6 Geder, 2 Svin
Bruk Løpenummer 3 omfatter 1 husholdning
Personer 5 - 10 aar 0 mannlige 1 kvinnelige
25 - 30 aar 1 mannlige 2 kvinnelige
30 - 40 aar 0 mannlige 1 kvinnelige
80 - 90 aar 1 mannlige 0 kvinnelige

= sum 2 mannlige 4 kvinnelige = 6 individer


Fordelt paa 1 leielending med 3 fammiliemedlemmer, tjenestepige. 1. utenfor klasseplassering = 6. individer
Utsæd: 2 tønder byg, 4 tønder poteter
Besetning: 1 Hest, 7 Stort-Fæ, 18 Faaer, 6 Geder, 2 Svin
Bruk Løpenummer 4 med 2 husholdninger
Personer Under 5 aar 2 mannlige 0 kvinnelige
5 - 10 aar 2 mannlige 1 kvinnelige
10 - 15 aar 2 mannlige 0 kvinnelige
20 - 25 aar 1 mannlige 0 kvinnelige
30 - 40 aar 1 mannlige 1 kvinnelige
40 - 50 aar 1 mannlige 1 kvinnelige
65 - 70 aar 2 mannlige 2 kvinnelige
70 - 80 aar 1 mannlige 0 kvinnelige

= sum 10 mannlige 5 kvinnelige = 15 individer


Fordelt paa 1 leielending med 2 husstandsmedlemmer, 1 husmand uten jord med 7 familiemedlemmer, 1 mannlig tjener, 2 kvinnelige tjenere, 1 utenfor klasseplassering = 15 individer
Utsæd: 2 tønder byg, 4 tønder poteter
Besetning: 1 Hest, 7 Stort-Fæ, 18 Faaer, 6 Geder, 2 Svin


1800-12 Utdrag av Skattefogdens skatteprotokoll.
Øde 18 Mark Leie 30 - 20 - 20 Riksdaler
John Einersen 18 Mark Leie 30 - 20 - 20 Riksdaler
Øde 18 Mark Leie 30 - 20 - 20 Riksdaler
Ole Hansen 18 Mark Leie 30 - 20 - 20 Riksdaler
Leien gjelder 3 aars tagen



Taarstad

Kristian H. Lenvik

Gaarden for tiden gaardsnummer 3 i Evenes Tinglag, tidligere Ofoten ting lag. Gaardsnavnet har vert skrevet slik utigjennom tidene: 1567 Thorrestad, 1610-61 Thørrestad, 1723 Torstad, 1891 Taarstad som naa.

Gaarden har vert kirkegods og underlagt Nidaros bisp helt fra før aar 1514 til 1821, da det etter denne tid ble høve for private til aa kjöpe bruk av Det Nordlandske Kirke- og Skolefond, som ble utgaat ved skylddelinger ved lensmannen med 4 deligerte menn, etter bemyndigelse fra fogden, hvor etter Kongelog skjøte ble utstedt til angjeldne kjøper.

Av de menn som har vert driver av jord paa gaarden som bøxlere, leielendinger eller selveiere utigjennom tidene og nedennemnte aar kan nemnes blandt annet disse:

1514-21 Iffuer af Thorrestad med 5 lod sølv
Gudbrand af Thorrestad med 9 lod sølv


1567 Laueris af Thorrestad med 1 wog fisk
Olluff Gregursøn med 1 wog fisk


1610 Amundsøn odelsbonde med 2 wog fisk


1664 Prestemanntallet for dette aar
Lauritz Lorentzøn 40 aar leielending
Ole Jenssøn 28 aar husmand


1667 Det vart matrikultaksering dette aaret med nemnte resultat:
Jens Caaspersøn med 2 pund jord = 2 wog
Laurtiz Lorentzøn med 4 pund jord
Tilsammen var det en besetning og utsæd paa gaarden:
Saar 7 tønder byg Er god for sin leie dog ikke til forhøyelse.
Kjør 12 stykk
Ungnød 4 stykk Takst: Leeding 2 pund
Sjøfder 9 stykk Korntiende 4 pund (14?)
Gjeder 6 stykk Ostetiende 1 pund
Hester 2 stykk


1673 Lauritz Lauritzøn med 4 pund Leedingskatt 3 ort 8 skilling
Jens Caazpersøn med 4 pund Leedingskatt 1½ ort 1 skilling


1676-84 Lauritz Lauritzøn med 1 wog Leedingskatt 2½ ort
Ingebregt Olesøn lensmand med 1 wog Leedingskatt 2½ ort
Disse to vart postførere i tiden 1680-90, med en angidt rute 1 mil til sjøs i nord og 1,5 mil til sjøs i syd.
Ingebregt Olesøn der var født i 1643 i Salten døde paa Taarstad i 1711, lensmann i Ofoten fra 1690 til sin død. Var den som foresto byggningen av Evenes kirke nummer 2 sammen med pastor Humble. Han var gift med Kirsten Aas.


1690-97 Ingebrigt Olesøn lensmand med 1 wog Leedingskat som tidligere
Lars Ingebrigtsen hans søn med 1 wog


1701 Manntal over mannspersoner over 1 aar
Lauritz enke ligger i kaar
Lars Lauritzøn søn 32 aar
Caspher Lauritzøn søn 30 aar
Tronn Lauritzøn søn 25 aar
Iver Lauritzøn søn 18 aar
2. familie
Ingebrigt Olesøn lensmand 58 aar
Knud Ingebrigtsen hans søn 22 aar
Hans Ingebrigtsen hans søn 19 aar
0lla Caspersøn fostersøn 23 aar
Christen Anderssøn fostersøn 15 aar
Olla Jørgensøn fostersøn 6 aar


1711 Ingebrigt Ollesøns enke med 1 wog
Lars Ingebrigtsen hennes søn med 1 wog
Naa lensmand i Ofoten etter sin far. Han var født paa Taarstad 30. januar 1681, døde samme sted 9. februar 1753. Lensmann i Ofoten i aarene 1712 - til sin død i 1753. Var gift med Birgitte Pedersdatter, født paa Vidrek i 1686, døde paa Taarstad 1. desember 1748.


1716 "Sagefald: Olle Jørgensen Torrestad indstefnuet for Samleie med Anne Larsdatter ibiden. Hand mødte for Retten og Wil Egte hinder Thi bøder efter loven 6¾ lod Sølv."

Muligen angjeldne var datter til lensmann Lars Ingebrigtsen og hans fostersøn Olle.


1718 Lars Ingebrigtsen lensmand med 2 woge
Angjeldne tok familienavnet Aas fra denne tid.
Ifølge forordning av 26. april 1718 vart det utliknet 3. Riksdaler i Kringsstyre-dagsskatt.


1753 Peder Larssøn Aas naa lensmann med 2 woge
Det bemerkes, at Peder L. Aas var søn av Lars Ingebrigtsen og sønnesøn av Ingebrigt Olesøn, som alle var lensmend i Ofoten med bopel paa Thorrestad hvor de ogsaa drev jordbruk. Var lensmann i aarene 1753-1775, da han ble susbendert paa grunn av daarligt vagthold av arestanter. Peder Aas var født paa Taarstad 6. juni 1718, døde samme sted 9. november 1782. Var gift med Karen Christensdatter, Qvist, født i 1717, døde paa Thorrestad 30. mars 1786.


1762 Det var skattemanntall dette aaret over individer over 12 aar for utregning av extraskatt for aarene 1762-64.
Følgende var opptatt i manntallet:
1. familie Peder Larssøn Aas lensmann 2 woge
Hans Qvinde - uten navn -
Ola Pedersøn deres søn
Knud Pedersøn deres søn
Mons Pedersøn deres søn
Brita Ingebrigtsdatter tjenestepige
2. familie Hartvig Larssøns enke Meget fattig
Karen Nielsdatter fosterdatter
Anna Margrette Hartvigsdatter hennes datter
Anfrid Hartvigsdatter hennes datter
Maren Andersdatter fosterdatter
Ola Anderssen fosterglunt


1801 Det var offentlig folketelling dette aaret med følgende resultat:
1. familie
Peder Jenssen husbonde, gaardbruger 62 aar gift 1. gang
Beret Ingebrigtsen hans kone 52 aar gift 1. gang
Abigael Olsdatter hennes datter 23 aar ugift
Peder Pedersøn deres søn 20 aar ugift
Ingebrigt Pedersøn deres søn 11 aar ugift
Ana Bendicta Pedersdatter deres datter 13 aar ugift
Lars Pedersøn deres søn 5 aar ugift
Berent Pedersøn deres søn 9 aar ugift
Ola Tostensøn tjenestedreng 27 aar ugift
2. familie
Christopher Christensøn husbonde 26 aar gift 1. gang
Elen Jonasdatter hans kone 26 aar gift 1. gang
Jonas Christophersøn deres søn 2 aar ugift
Aron Christensøn fostersøn 8 aar ugift
Lisbet Hansdatter husbondens moder 80 aar enke etter 1. ægteskab
Michael Axelsøn tjenestefolk 46 aar gift 1. gang
Beret Andersdatter tjenestefolk 54 aar gift 1. gang
3. familie
Jonas Erlandssøn lensmand og inderste med kaar 60 aar gift 2. gang
Ana Maria Røgh hans kone 61 aar gift 2. gang
Isaschar Jonassøn hans søn 20 aar ugift
Tosten Michelsen tjenestefolk 20 aar ugift
Ismael Henrichsøn tjenestefolk 27 aar ugift
Kirsten Axelsdatter tjenestefolk 47 aar ugift
Jonas Erlandssøn, født i Vaagan, døde 15. april 1821 paa Evenes prestegaard. Lensmand i Ofoten aarene 1799-1804.
4. familie
Ana Maria Bølgen klokkerenke, husmoder 36 aar enke efter 1. ægteskab
Christen Bølgen hennes søn 1 aar
Lars Ediesen tjenestekar 60 aar enkemand efter 1. ægteskab
Ingeborg Erichsdatter tjenestepige 53 aar enke efter 2. ægteskab
Henricha Aasmundsdatter tjenestepige 20 aar ugift
I denne forbindelse vil en nemne, at Ana Maria Bølgen var datter til sogneprest Peder Arctander, Evenes, gift 16. november 1799 med Nils Enoksen, hvor og naartid han var født vites ikke noe om, omkom ved forlis paa Ofotfjorden aar 1800. Var lærer og klokker i Ofoten i aarene 1794 til sin død.
Folketellinga paa gaarden viste 27 individer fordelt paa 4 familier med 3 bolighus.


1819 Matrikulfortegnelsen for dette aaret viser følgende brukere:
Hans Ingebrigtsen Samlet skyld 2 woge
Jens Olsen
Peter Agersborg
Ole Torstensøn


1838 Etter matrikuleringen for dette aaret viser denne følgende brukere:
Nils Ravn Løpenummer 6 gammel skyld 0-1-12 ny 1 daler 20 skilling
Jens Olsen Løpenummer 7 gammel skyld 0-1-12 ny 1 daler 20 skilling
Peter J. Agersborg Løpenummer 8 gammel skyld 0-1-12 ny 1 daler 20 skilling
Ole Torstensen Løpenummer 9 gammel skyld 0-1-12 ny 1 daler 20 skilling

= sum gammel skyld 2 woge ny 5 daler 5 skilling



1855 Den 19. mai dette aaret var det foretatt en delingsforretning paa gaarden -mindelig deling-, som var lest til tinge. Hvem som var jord eller grundeiere da har en for tiden ikke oversikt over.


1860
  1. Hartvig Olsen
  2. Gabriel Nilsen
  3. Hans Olsen
  4. Petter Willassen
  5. Torberg Olsen
  6. Nils Pedersen
  7. Martinius Jenssen, født paa Taarstad, døde samme sted i 1871. Var valgmann i 1850, ordfører i 1858-59.
  8. Peter Jørgen Agersborg var en av de som ble invalgt i det første formannskap for Ofoten i 1838 paa valgmøte paa Liland den 3. mai 1838, som styrtes av fogden Høch. Agersborg var født 1793 paa Liland, døde paa Taarstad i 1862. Han var gift med Johane Margrethe Nordmand, født paa Harstad i 1792, døde i 1859 paa Taarstad.


1865 Folketellinga dette aaret var disse bosatt paa gaarden:
Løpenummer 6, 1 bolighus, 1 familie
Hartvig J. Olsen husfader, gaardbruger, selveier 48 aar ugift født i Ofoten
Nils Ravn hans morbroder, føderaadsmand 79 aar enkemand født i Lødingen
Hartvig Ravn N. Ravns søn, tjenestedreng 41 aar ugift født i Lødingen
Peder C. Pedersen tjenestekar 22 aar ugift født i Ofoten
Mical Nilsen tjenestekar 18 aar ugift født i Ofoten
Petter Pettersen pleiesøn 12 aar ugift født i Ofoten
Axselie Abrahamsdatter tjenestepige 70 aar ugift født i Ofoten
Elen O. Andersdatter tjenestepige 22 aar ugift født i Ofoten
Brukets besetning: 2 hester, 10 kuer, 20 faar, 1 gjed, 2 svin
Utsæd: ½ tønde rug, 3 tønder byg, 11 tønder poteter
Nils Iver Ravn, født paa Rambø 27. desember 1787, døde paa Liland 4. september 1872, gift 16. august 1820 med Marie Alsing Allan, født paa Andenes i 1794, døde paa Taarstad 16. februar 1851, datter av sognepresten til Ofoten Alsing Allan. N. Ravn ble eier av overnemte bruk ved skjøte 14. september 1837, men overdrog eiendommen til Hartvig Olsen ved skjøte 24. mai 1852, som igjen overdrog denne til søskendebarn Wilatz Ravn, Bjelgam ved skjøte 19. september 1871, som igjen overdrog denne til herrerne Ole Joakim Lind, Per og Jens Svendsen, Taarstad.
Løpenummer 7, 1 bolighus, 1 familie
Gabriel Nilsen husfader, gaardbruger, bygselmand 60 aar gift født i Ofoten
Marith Isaksdatter hans kone 44 aar gift født i Ofoten
Nils Gabrielsen deres søn 28 aar ugift født i Ofoten
Berent Gabrielsen deres søn 26 aar ugift født i Ofoten
Elias Gabrielsen deres søn 6 aar ugift født i Ofoten
Elisabeth Gabrielsdatter deres datter 17 aar ugift født i Ofoten
Hanna Gabrielsdatter deres datter 12 aar ugift født i Ofoten
Brukets besetning: 1 hest, 6 kuer, 12 faar, 3 gjeder, 1 svin
Utsæd: 2 tønder byg, 6 tønder poteter
Løpenummer 7, 2 bolighus, 4 familier
Martinus Jenssen husfader, gaardbruger, selveier 48 aar gift født i Ofoten
Axselia Mejer hans kone 46 aar gift født i Ofoten
Andreas Martiniussen deres søn 18 aar ugift født i Ofoten
Ole E. Martiniussen deres søn 12 aar ugift født i Ofoten
Hans E. Martiniussen deres søn 1 aar ugift født i Ofoten
Jensine Martinusdatter deres datter 21 aar ugift født i Ofoten
Peroline Martinusdatter deres datter 15 aar ugift født i Ofoten
Erik Eriksen inderst, fisker 54 aar gift født i Ofoten
Bergitte Pettersdatter hans kone 40 aar gift født i Ofoten
Paul Jensen inderst, fisker 65 aar fraskildt født i Ofoten
Fredrik Brinchmann distriktslege 29 aar gift født i Molde
Anette Brinchmann hans kone 24 aar gift født i Christiania
Christoffer Binchmann deres søn 1 aar ugift født i Ofoten
Bereth Sørensdatter pleiebarn 9 aar ugift født i Ofoten
Anne Knudsdatter tjenestepige 19 aar ugift født i Romsdalen
Brukets besetning: 1 hest, 6 kuer, 11 faar, 3 gjeder, 1 svin
Utsæd: 2 tønder byg, 6 tønder poteter
Løpenummer 8, 1 bolighus, 1 familie
Henrik Agersborg husfader, gaardbruger, selveier 43 aar gift født i Ofoten
Anthonette Agersborg hans kone 39 aar gift født i Ofoten
Johan M. Agersborg deres søn 6 aar ugift født i Ofoten
Oluf A. Agersborg deres søn 1 aar ugift født i Ofoten
Petrikke Agersborg deres datter 4 aar ugift født i Ofoten
Mette M. Carlsdatter pleiedatter 14 aar ugift født i Ofoten
Brukets besetning: 1 hest, 6 kuer, 13 faar, 3 gjeder, 2 svin
Utsæd: 1/8 tønde rug, 2 tønder byg, 5 tønder poteter
Løpenummer 8, 1 bolighus, 1 familie
(halvparten av løpenummer 8)
Jens Agersborg husfader, gaardbruger, selveier 36 aar gift født i Ofoten
Maren Agersborg hans kone 26 aar gift født i Ofoten
Laura Agersborg deres datter 1 aar ugift født i Ofoten
Petrica Caspersdatter pleiedatter 14 aar ugift født i Ofoten
Anders Agrahamsen tjenestekarl 23 aar ugift født i Ofoten
Brukets besetning: 1 hest, 6 kuer, 13 faar, 1 gjed, 2 svin
Utsæd: 1/8 tønde rug, 2 tønder byg, 5 tønder poteter
Løpenummer 9, 1 bolighus, 2 familier
(halvparten av løpenummer 9)
Ole Gabriel Hansen husfader, gaardbruger, selveier 39 aar gift født i Ofoten
Anne J. Jacobsdatter hans kone 40 aar gift født i Ofoten
Christen Olsen deres søn 12 aar ugift født i Ofoten
Hans G. Olsen deres søn 7 aar ugift født i Ofoten
Albert Olsen deres søn 2 aar ugift født i Ofoten
Hans Olsen hans fader, føderaadsmand 66 aar gift født i Ofoten
Ragnhild Larsdatter hans faders kone 68 aar gift født i Throndenæs
Bertheus Hansen deres søn, fisker 25 aar ugift født i Ofoten
Pernille Hansdatter deres datter 23 aar ugift født i Ofoten
1 bolighus, 1 familie
Ole Christiansen husfader, husmand uden jord, fisker 38 aar gift født i Ofoten
Christianna Didriksdatter hans kone 34 aar gift født i Ofoten
Christian Olsen deres søn 10 aar ugift født i Ofoten
Petter Olsen deres søn 7 aar ugift født i Ofoten
Carolius Olsen deres søn 2 aar ugift født i Ofoten
Petrica Olsdatter deres datter 13 aar ugift født i Ofoten
1 bolighus, 1 familie
Nils Pedersen husfader, husmand uden jord, fisker 68 aar gift født i Ofoten
Elen Jørgensdatter hans kone 56 aar gift født i Ofoten
Hans Nilsen deres søn, fisker 21 aar ugift født i Ofoten
Carl Christiansen hennes søn, fisker 26 aar ugift født i Ofoten
Ebrikka Nilsdatter deres datter 14 aar ugift født i Ofoten
Brukets besetning: 1 hest, 6 kuer, 12 faar, 2 svin, 2 rensdyr
Utsæd: 1/8 tønde rug, 2 tønder byg, 6 tønder poteter
Løpenummer 9, 1 bolighus, 1 familie
(halvparten av løpenummer 9)
Jomfru E. Lind husmoder, gaardbruger, selveier 47 aar ugift født i Lødingen
Jomfru Artander tjenner 60 aar ugift født i Lødingen
1 bolighus, 2 familier
Petter Willumsen husfader, husmand uden jord, fisker 58 aar gift født i Sparbo
Anne A. Aronsdatter hans kone 51 aar gift født i Ofoten
Sivert Pettersen deres søn, fisker 20 aar ugift født i Ofoten
Carl Pettersen deres søn 7 aar ugift født i Ofoten
Steffen Johansen inderst, tømmermand 33 aar ugift født i Melhus
Anne Pettersdatter Steffens forlovede 25 aar ugift født i Ofoten
Josefine Steffensdatter deres datter 2 aar ugift født i Ofoten
1 bolighus, 1 familie
Torberg Olsen husfader, husmand uden jord, fisker 65 aar gift født i Ofoten
Karen Olsdatter hans kone 58 aar gift født i Throndenæs
Paul Torbergsen deres søn, fisker 27 aar ugift født i Ofoten
Abigael Torbergsdatter deres datter 25 aar ugift født i Ofoten
1 bolighus, 2 familier
Nils Nilsen husfader, husmand uden jord, fisker 33 aar gift født i Ofoten
Elisabet Hansdatter hans kone 29 aar gift født i Ofoten
Iver Nilsen deres søn 3 aar ugift født i Ofoten
Nikolai Nilsen deres søn 5 aar ugift født i Ofoten
Ingebrigt Pedersen inderst, fisker 70 aar ugift født i Ofoten
Brukets besetning: 1 hest, 4 kuer, 10 faar, 2 gjeder, 1 gris
Utsæd: 1½ tønde byg, 6 tønder poteter


1871 Hartvig Olsen eier av løpenummer 6 gammel skyld 1 daler 12 mark
Peter D. Klæboe eier av halve løpenummer 7 gammel skyld 0 daler 18 mark
Martinius Jenssen eier av halve løpenummer 7 gammel skyld 0 daler 18 mark
Jens Agersborg eier av halve løpenummer 8 gammel skyld 0 daler 18 mark
Henrik Agersborg eier av halve løpenummer 8 gammel skyld 0 daler 18 mark
Ole G. Hansen eier av halve løpenummer 9 gammel skyld 0 daler 18 mark
Lise Lind eier av halve løpenummer 9 gammel skyld 0 daler 18 mark

=Sum 2 skylddaler



1888 Ole Lind eier av løpenummer 6 d av revidert skyld 0,37 skyldmark
Ole Martinussen eier av løpenummer 7 a av revidert skyld 1,24 skyldmark
Anders Svendsen eier av løpenummer 7 b av revidert skyld 1,22 skyldmark
Henrik J. Agersborg eier av løpenummer 8 av revidert skyld 2,41 skyldmark
Ole Ga. Hansen eier av løpenummer 9 a av revidert skyld 1,21 skyldmark
Ole Hansen eier av løpenummer 9 b av revidert skyld 1,21 skyldmark
Peder Svendsen eier av løpenummer 6 a av revidert skyld 1,04 skyldmark
Jens Svendsen eier av løpenummer 6 a/2 av revidert skyld 1,04 skyldmark

=Sum skyld 9,74 skyldmark


Det var offentlig utskfitning paa gaarden dette aaret paa utmarka og havnegangen der paabegyndtes 6. august og sluttet 10. august samme aar, og var en fortsettelse av utskiftninga av innmarka som ble utført i 1871, paabegyndt 13. juni 1871 og sluttedes 3. juli 1872.

Det ses ogsaa at John A. Johnsen, som senere flyttet til Liland og startet handel der, var handlende paa Taarstad i 1888.


1891 Nymatrikuleringen dette aaret med følgende jordeiere:
Peder Svendsen bruksnummer 1 av skyld 1,04
Jens Svendsen bruksnummer 2 av skyld 1,04
Ole Lind, los bruksnummer 3 av skyld 0,37
Ole Martinussen bruksnummer 4 av skyld 1,21
Anders Svendsen bruksnummer 5 av skyld 1,21
Henrik og Jens Agersborg bruksnummer 6 av skyld 2,41
Ole Gabriel Hansen bruksnummer 7 av skyld 1,21
Ole Kristian Hansen bruksnummer 8 av skyld 1,21

= sum skyld 9,70 mark



1964 Naa er gaarden delt i 62 bruksnummer iberegnet tomtebrukere, men vil hermed ta med bare de bruksnummer og brukseiere av de 8 laveste bruksnummer.
Bruksnummer 1 Yttervik Einar Svendsen av skyldmark 1,01
Bruksnummer 2 Øvergaard Hjørdis Jenssen & Borghild Dalseng av skyldmark 0,93
Bruksnummer 3 Nøysomheten Oddmund Lind av skyldmark 0,37
Bruksnummer 4 Taarstad Edmund Larssen av skyldmark 0,89
Bruksnummer 5 Langvollen Bjarne Ankerstrøm av skyldmark 1,09
Bruksnummer 6 Taarstad Fr. Agersborg enke av skyldmark 0,76
Bruksnummer 7 Devold Ingemar Devold av skyldmark 0,22
Bruksnummer 8 Taarstad Kaare Olsen av skyldmark 0,38

I samme forbindelse kan nemnes, at i 1872 gik Ofoten ut fra Lødingen som eget lægedistrikt. Den første Læge som var beskikket til Ofoten var Johan Theodor Salamon Østberg, med bopell paa Taarstad. Han var født i Christiania i 1841 og døde i Grimstad i 1907. Østberg var ordfører i Ofoten i tiden 1. januar 1873 til 22. mai 1875.

Dette er endel av gaardens historie og de menn som har ryddet, bygget og bodd her utigjennom tiden av 450 aar.

Her kan vere mange lakuner, men det materiell en har hatt til disposisjon har ikke gidt meg høve til aa utfylle disse.

TAARSTAD

Kristian H. Lenvik

Supplement til tidligere tilsendte utdrag av dokumenter vedrørende gaarden.

1812 Utdrag av skattefogdens notater angjeldne aar.
Johan Olsens enke 1 Bp 12 skilling Leie 75 - 60 Riksdaler
Jens Olsen 1 Bp 12 skilling Leie 75 - 60 Riksdaler
Christopher Christensen 1 Bp 12 skilling Leie 75 - 60 Riksdaler
Ole Torstensen 1 Bp 12 skilling Leie 75 - 60 Riksdaler
Øde (leieledig) 1 Bp 12 skilling Leie 75 - 60 Riksdaler
Leien gjelder 3 aars tagen


1825 Utdrag av skattefogdens notater.
Jens Olsen Bruksstørrelse som 1812 med 18 Mærker ledingeskatt
Ole Torstensen Bruksstørrelse som 1812 med 12 Mærker ledingeskatt
Jørgen P. Agersborg Bruksstørrelse som 1812 med 12 Mærker ledingeskatt
Muligens Jens Olsen disponerte 2 bruk paa gaarden, da han hadde 18 Mærker i ledingskatt dette aar.


1835 Folketellinga dette aaret med jordbrukstelling, saaledes:
1. opsidder: N. Ravn 48 aar Bøxler
Hans kone -uten navn- 42 aar (Marie A. Allan)
Søn -uten navn- 20 aar (Hans T. Allan)
Søn -uten navn- 14 aar (Hartvig Jentoft)
Søn -uten navn- 6 aar (Peder Jalles)
Datter -uten navn- aar (Petrikke Jalles)
Ole Ravn 48 aar Bøxler
Dreng -uten navn- 21 aar
Dreng -uten navn- 18 aar
Tjenestepige -uten navn- 53 aar
Tjenestepige -uten navn- 36 aar
Tjenestepige -uten navn- 14 aar
Mendenes moder -uten navn- 76 aar (Christine M. Ravn)
Det bemerkes, at N. Ravn - Nils Ravn - tok sin mors pikenavn som slektsnavn, da Nils Ravn var søn av Hartvig Nilssen, Rambø.
Utsæd: 2 tønder byg, 3 tønder poteter
Besetning: 2 hester, 6 kiør, 15 faar, 5 geder, 1 svin


2. opsidder: Peter Agersborg 40 aar Bøxler
Hans kone -uten navn- 44 aar
Søn -uten navn- 10 aar
Søn -uten navn- aar
Datter -uten navn- 17 aar
Datter -uten navn- 8 aar
Datter -uten navn- 4 aar
A. G. -uten navn- 35 aar Husmann
Hans kone -uten navn- 37 aar
Pige -uten navn- 14 aar
Utsæd: 3 tønder byg, 3 tønder poteter
Besetning: 2 hester, 5 kiør, 16 faar, 5 geder, 1 svin


3. opsidder: Jens Olsen 62 aar Bøxler
Hans kone -uten navn- 58 aar
Søn -uten navn- 32 aar
Søn -uten navn- 30 aar
Søn -uten navn- 22 aar
Pige -uten navn- 36 aar enke
Pige -uten navn- aar hennes datter
Svigersøn -uten navn- 28 aar
Hans kone -uten navn- 20 aar
En kvinde -uten navn- 76 aar enke
En kvinde -uten navn- 46 aar enke
Utsæd: 4 tønder byg, 3½ tønder poteter
Besetning: 2 hester, 8 kiør, 18 faar, 8 geder, 1 svin


4. opsidder: Hans Olsen 32 aar Bøxler
Hans kone -uten navn- 30 aar
Søn -uten navn- 6 aar
Søn -uten navn- 1 aar
Datter -uten navn- 8 aar
Datter -uten navn- 2 aar
Dreng -uten navn- 24 aar
tjenestepige -uten navn- 33 aar
Utsæd: 1½ tønde byg, 1½ tønde poteter
Besetning: 1 hest, 4 kiør, 8 faar, 8 geder, 2 svin


Ole Petersøn 62 aar kaarmand
Hans kone -uten navn- 59 aar
Chr. Olsøn 38 aar husmand uten jord
Hans kone -uten navn- 29 aar
Søn -uten navn- 3 aar
Datter -uten navn- 4 aar
Datter -uten navn- 3 aar
J. Nilsøn 42 aar husmand uten jord
Hans kone -uten navn- 29 aar
5. opsidder: Tomas Olsøn 34 aar Bøxler
Hans kone -uten navn- 23 aar
Søn -uten navn- 3 aar
Søn -uten navn- 1 aar
Utsæd: 1½ tønde byg, 1½ tønde poteter
Besetning: 1 hest, 4 kiør, 8 faar, 8 geder, 1 svin


Gube Jacobsen 31 aar husmand uten jord
Hans kone -uten navn- 26 aar
Søn -uten navn- ½ aar
Datter -uten navn- 6 aar
Datter -uten navn- 4 aar


1845 Folketellinga dette aar paa Matrikkelnummer 3 med 10 husholdninger:
folketallet etter aarsklassegruppering:
Personer Under 1 aar 0 mend 2 kvinner
1 - 3 aar 2 mend 2 kvinner
3 - 5 aar 2 mend 2 kvinner
5 - 10 aar 5 mend 3 kvinner
10 - 20 aar 6 mend 8 kvinner
20 - 30 aar 7 mend 7 kvinner
30 - 40 aar 3 mend 2 kvinner
40 - 50 aar 3 mend 2 kvinner
50 - 60 aar 3 mend 4 kvinner
60 - 70 aar 0 mend 3 kvinner
70 - 80 aar 1 mend 0 kvinner

= sum 32 mend 35 kvinner = 67 individer


Herav: 1 bestillingsmann
3 selveiere
3 leielendinger
3 husmend uten jord
1 føderaadsfolk
1 daglønner
3 tjenestefolk mend
7 tjenestefolk kvinner
17 ugifte børn mend som bor hjemme
15 ugifte børn kvinner som bor hjemme
13 uten klasse
= Sum 67 Individer
Utsæd: 2 tønder rug, 16 tønder byg, 24 tønder poteter
Besetning: 9 hester, 35 stort-kvæg, 60 faar, 25 geder, 12 svin


1855 Folketelling dette aar utviser følgende:
Løpenummer 8 med 2 husstander, med alderklassegrupering.
Personer under 5 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
10 - 15 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
20 - 25 aar 1 mannlig 1 kvinnelig
25 - 30 aar 1 mannlig 1 kvinnelig
30 - 40 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
60 - 65 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
65 - 70 aar 0 mannlig 1 kvinnelig

= sum 6 mannlig 3 kvinnelig = 9 individer


Fordelt slik: 1 selveier med 4 husstandspersoner, 1 husmand uten jord med 2 husstandspersoner, 1 kvinnelig tjener = 9 individer
Utsæd: ½ tønde rug, 4 tønder byg, 6 tønder poteter
Besetning: 2 hester, 10 stort-fæ, 26 faar, 2 geder, 1 svin


Løpenummer 6 med 1 husstand.
Personer under 5 aar 0 mannlig 0 kvinnelig
15 - 20 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
25 - 30 aar 1 mannlig 2 kvinnelig
30 - 40 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
40 - 50 aar 0 mannlig 1 kvinnelig
65 - 70 aar 1 mannlig 0 kvinnelig

= sum 4 mannlig 3 kvinnelig = 7 individer


Fordelt slik: 1 selveier, 1 føderaadsmand, 2 mannlige tjenere, 3 kvinnelig tjenere = 7 individer
Utsæd: ½ tønde rug, 4 tønder byg, 6 tønder poteter
Besetning: 2 hester, 10 stort-fæ, 24 faar, 6 geder, 2 svin


Løpenummer 7a med 1 husholdning.
Personer under 5 aar 1 mannlig 2 kvinnelig
5 - 10 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
10 - 15 aar 0 mannlig 1 kvinnelig
20 - 25 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
25 - 30 aar 0 mannlig 1 kvinnelig
30 - 40 aar 1 mannlig 1 kvinnelig
50 - 55 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
70 - 80 aar 0 mannlig 1 kvinnelig

= sum 5 mannlig 6 kvinnelig = 11 individer


Fordelt slik: 1 selveier med 7 husstandsmedlemmer, 1 dagarbeider, 1. mannlig tjener, 1. kvinnelig tjener = 11 individer
Utsæd: 2½ tønder byg, 4 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 6 stort-fe, 12 faar, 3 geder, 1 svin


Løpenummer 7b med 1 husholdning.
Personer under 5 aar 0 mannlig 1 kvinnelig
5 - 10 aar 0 mannlig 2 kvinnelig
10 - 15 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
15 - 20 aar 2 mannlig 0 kvinnelig
30 - 40 aar 0 mannlig 1 kvinnelig
40 - 50 aar 1 mannlig 0 kvinnelig

= sum 4 mannlig 4 kvinnelig = 8 individer


Fordelt slik: 1 leielending med 7 husstandsmedlemmer = 8 individer
Utsæd: 2½ tønder byg, 4 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 6 stort-fe, 11 faar, 5 geder, 1 svin


Løpenummer 9a med 3 husholdninger.
Personer under 5 aar 2 mannlige 0 kvinnelig
5 - 10 aar 2 mannlige 1 kvinnelig
10 - 15 aar 0 mannlige 1 kvinnelig
15 - 20 aar 1 mannlige 0 kvinnelig
20 - 25 aar 1 mannlige 1 kvinnelig
25 - 30 aar 1 mannlige 2 kvinnelig
30 - 40 aar 1 mannlige 0 kvinnelig
40 - 50 aar 0 mannlige 1 kvinnelig
50 - 55 aar 1 mannlige 1 kvinnelig

= sum 9 mannlige 7 kvinnelig = 16 individer


Fordelt slik: 1 selveier med 7 husstandsmedlemmer, 2 husmend uten jord med 6 husstandsmedlemmer = 16 individer
Utsæd: 2¼ tønder byg, 4 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 6 stort-fe, 9 faar, 3 geder, 1 svin


Løpenummer 9b med 1 husholdning.
Personer 20 - 25 aar 0 mannlig 1 kvinnelig
30 - 40 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
40 - 50 aar 0 mannlig 1 kvinnelig
50 - 55 aar 0 mannlig 1 kvinnelig

= sum 1 mannlig 3 kvinnelig = 4 individer


Fordelt slik: 1 selveier med 1 husstandsmedlem, 1 mannlig tjener, 1 kvinnelig tjener = 4 individer
Utsæd: 2¼ tønder byg, 4 tønder poteter
Besetning: 1 hest, 6 stort-fe, 8 faar, 1 svin


Husmend uten jord med 5 husholdninger.
Personer under 5 aar 1 mannlig 3 kvinnelig
5 - 10 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
10 - 15 aar 2 mannlig 1 kvinnelig
20 - 25 aar 0 mannlig 1 kvinnelig
25 - 30 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
30 - 40 aar 0 mannlig 1 kvinnelig
40 - 50 aar 1 mannlig 1 kvinnelig
50 - 55 aar 1 mannlig 0 kvinnelig
55 - 60 aar 3 mannlig 1 kvinnelig
65 - 70 aar 0 mannlig 1 kvinnelig

= sum 10 mannlig 9 kvinnelig = 19 individer



Sammendrag: 39 mandspersoner, 35 kvinner = 74 individer
Herav: 4 selveiere
1 leielending
8 husmend
4 tjenere mannlige
6 tjenere kvinnelig
1 dagarbeider
1 føderaadstaker
Utsæd: 1 tønne rug, 16½ tønder byg, 28 tønder poteter
Besetning: 8 hester, 44 stort-fe, 90 faar, 10 geder, 7 svin



TAARSTAD
Kristian H. Lenvik

Supplement til tidligere sendte oppgaver over folk som har ryddet og bygget gaarden utigjennom tidene.

1723 Gaardsnummer 3 Torestad av 2 woger skyld, etter utdrag av matrikulprotokollen for dette aaret. Gaarden var da Bakke Kolsters gods, med 1 opsider - uten navn, hvor det blant annet heter:

Brendsel til husbehov, fisk til bordhold og undertiden Lax. Jordsmonnet bra for korn.
Utsæd: 8 tønder blandkorn, 3 tønder hvildeland
Høstresultat: 10 tønder blandkorn, 5 tønder ringe blandkorn eller hafre.
Besetning: 12 stykk kiør, 6 stykk ongfæ, 24 saufer, 2 heste


1825 Folketellinga dette aar viser følgende om
Matrikkelnummer 31 Tørrestad med 2 woge skyld og 5 leielendinger med følgende folketall etter følgende aldersgrupperinger:
Personer intil 10 aar 5 mandkjøn 5 kvindekjøn
10 - 20 aar 3 mandkjøn 2 kvindekjøn
20 - 30 aar 4 mandkjøn 4 kvindekjøn
30 - 40 aar 3 mandkjøn 3 kvindekjøn
40 - 50 aar 1 mandkjøn 2 kvindekjøn
50 - 60 aar 1 mandkjøn 2 kvindekjøn
60 - 70 aar 0 mandkjøn 1 kvindekjøn
70 - 80 aar 2 mandkjøn 0 kvindekjøn

= sum 19 mandkjøn 19 kvindekjøn = 38 individer


Herav 13 tjenestefolk og 1 fattig.


1835 Folketellinga dette aar viser følgende paa
Gaardsnummer 3 Tørrestad med 2 woger jordskyld av 9 husholdninger og folketall etter indeling i aldersgrupper som ser slik ut.
Personer intil 1 aar 1 mandkjøn 0 kvindekjøn
1 - 3 aar 2 mandkjøn 3 kvindekjøn
3 - 5 aar 2 mandkjøn 5 kvindekjøn
5 - 10 aar 1 mandkjøn 3 kvindekjøn
10 - 20 aar 4 mandkjøn 3 kvindekjøn
20 - 30 aar 4 mandkjøn 4 kvindekjøn
30 - 40 aar 7 mandkjøn 3 kvindekjøn
40 - 50 aar 1 mandkjøn 3 kvindekjøn
60 - 70 aar 1 mandkjøn 2 kvindekjøn
70 - 80 aar 1 mandkjøn 1 kvindekjøn
80 - 90 aar 2 mandkjøn 1 kvindekjøn

= sum 26 mandkjøn 28 kvindekjøn = 54 individer


Utsæd: 12½ tønder byg, 12½ tønder poteter
Besetning: 3 hester, 26 stort-kveg, 65 faar, 34 geder, 7 svin



Angående jekter og sunket skip på Liland havn


Narvik sportsdykkerklubb har vært på dykking på havna på Liland. Der har man funnet restene av et skip. Muligens er det en galeas som sank ved århundreskiftet. "Fimbul" er interessert i mest mulig opplysninger om skipet. Der skal også være en jekt som er sunket på Liland havn.

Her er noen skisser av gamle jekter:

Fimbul bilde.JPG En fullastet nordlandsjekt på vei til Bergen, ca 1830


Fimbul bilde.JPG De eldste jekter hadde mange trekk felles med handelsskib fra senere middelalder. Bonettene og den høie veng fantes således på hansakoggene.
Modellen hang tidligere i Træna kirke, nu i Tromsø Museum.


Fimbul bilde.JPG Nordlandsjekt lastet med fisk. Over rekken ser man de fasttømrede sideskott som kom i bruk i 1820-årene. Farvelagt tegning av sogneprest I. A. Heltzen.
Bergens Museums manuskriptsamling.


Nemnda

Bakside: Illustrasjon ved Birger Gulljord.

Kjell Asbjørn Pedersen, formann
Barbro Zylla
Harald Lambertsen
Eva Svendsen
Odd Mortensen