Fjæremoen (Fjære gnr. 20)
Fjæremoen er en navnegård i Fjære i Grimstad.
Om Fjæremoen
O. Rygh har funnet tidlig bruk av gårdsnavnet:
- Fierdemoen (1670)
- Fiæremon (1723)
Eiere
Uro om eierskapet i 1766: I Håbbestadboka skriver Anne Tone Aanby:
Det er grunn til a tro at bøndene på Konnestad var førnøyd med de leieforholda de hadde under prestegården. Dette kom til overflata da det gikk rykter om at kirkegodset skulle selges i 1766. I Fjære gjaldt dette gårdene Konnestad, parter i Lia, Ytre Bie og Fjæremoen. Bøndene følte seg utrygge og samla seg. På prestegården i Fjære fikk de sogneprest Pharo til a formulere et brev der det gikk fram at ryktene hadde ført til «Forferdelse og Bedrøvelse», da de hadde lite håp om høyeste bud. «Hvad Suk oc Klage vilde det ikke foraarsage naar 3 å 4 fattige Familier skulde vige for Officier oc hans Familiee. Suk oc Klage som ikke vilde blive de naadige Herrer gavnlig.» Gårdene ble ikke solgt, og i 1821 ble det lovfesta at leilendingsbønder kunne få forkjøpsrett til frikjøp av gårder som lå under kirka."[1]
Fjæremoen og Rosholt er omtalt som enkesete for Fjære kirke. Disse grådene ble solgt i 1847.[2]
Eiere og brukere
Bruksnummer 1
Christen Simonsen Fjæremoen
Christen Simonsen Fjæremoen omtales som onkel til Erik Olsen Taule, født omkring 1687.[3]
Aase og Gustavus Norberg
I 1801 finner vi Gustavus Norberg og Åse Nilsdatter på Fjæremoen. Gustavus var gårdbruker og leilending på Fjæremoen i 1801. Han er da omtalt som sersjant, men "nu Pensionist".[4]
Gustavus og Åse hadde barna:
- Trolig: Marie f. omkring 1786, gift med Adam Jacobsen Bruun. Adam var dreng ved spikerhammeren ved Frolands verk.[5]
- Marie, 33 år gammel og ugift i 1801.
- Peter, 26 år og innrullert matros i 1801.
- Jens, 23 år og innrullert matros i 1801.
- Bertel, 20 år i 1801. Til sjøs i 1801.
- Lene, 17 år i 1801.
- Søren, 14 år i 1801.
- Larine Henrichsdatter ble født i 1800 og er omtalt som datterdatter av Gustavus og Åse.
Hans Halvorsen
Hans Halvorsen var 30 år i 1865, og må da være født omkring 1835. Han ble født i Tveit. Hans var gift med Katrine H. Kittelsdatter, født omkring 1808 i Øyestad. Hans Halvorsen var på Fjæremoen i 1865 og i 1886. Han var selveiende gårdbruker i 1865. Hans bruk - 20:1 (tidligere matrikkelnummer 101 og løpenummer 252b) var skyldsatt til 85 øre.[6]
Katrine hadde fra et tidligere forhold datteren Lovise Terjesdatter, 21 år i 1865 og født i Fjære.
Karl Bendik Olsen
Karl Bendix Olsen (f. 1851) var på Fjæremoen i 1906. Bruket var fortsatt skyldsatt til 85 øre.[7] Karl Bendix Olsen var født i Fjære 5/9 1851. I 1910 var er han gårdbruker og skipstømmermann. Karl var gift med Maren Teresia Olsen. Hun var født i Fjære 24/10 1855.[8]
Karl og Maren hadde barna:
- Oluf Karlsen, født 1886. I 1910 var han lekterfører.
- Gunder Jørgen Karlsen, født 1895. I 1910 var han jungmann på et jernseilskip.
- Anna Margrethe Karlsen, født 1892. Hun var sypike i 1910.
- Karoline Marie Karlsen, født 1897.
- Oscar Emil Karlsen, født 1899.
Annet om Fjæremoen
Grimstadbanen hadde stoppested på Fjæremoen.
Referanser
- ↑ Anne Tone Aanby, Fjære bygdebok. B. 2 : Håbbestad krets, Fjære bygdeboknemnd 1998. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Boka om Fjære kirke, 1940
- ↑ "Kroken", Anne Tone Aanby 1998
- ↑ Her er familien i 1801.
- ↑ "Froland 3. Heim og ætt", Egil Fiane 1990
- ↑ Matrikkel Nedenes Amt/Fogderi 1886
- ↑ Matrikkelen 1906
- ↑ Her er familien i 1910.
I Kategori:Grimstad kommune ligger flere artikler knyttet til Grimstadområdet. |