Flekktvetann i Østfold

Flekktvetann Lamium maculatum dyrkes ofte i hager og kan spre seg, men arten synes å ha dårlig frøsetting hos oss. Den kan dyrkes i det meste av Norge. I Østfold er den registrert som forvillet et fåtall ganger. Det er mange ulike kultivarer i salg, så plantene kan variere mye, blant annet i blomsterfarge.

Flekktvetann
Lamium maculatum (L.) L.
Leppeblomstfamilien
Kart og graf oppdatert: 05.11.2023
Lamium maculatum.png
3 av 228 5x5 km-ruter
Lamium maculatum 1.png
3 av 4682 km-ruter
3 av 445009 0,1 km-ruter
Først funnet: 2008
Sist funnet: 2019
[[Fil: |340px|]]

Hyppighet og utbredelse

Hageflyktning. Få funn.

Økologi

Arten er flerårig og danner tette matter når den først har etablert seg. Den tåler skygge, slik at den også forviller seg i skog. Flekktvetann trives best hvis ikke voksestedet er tørt. I Europa, hvor arten vokser vilt, regnes den som kalk- og næringskrevende (Ellenberg). Spres med maur[1][2].

Oppdagelseshistorikk

Eldste herbariebelegg er fra Halden: Kjeøya, N-siden. Forvillet i skog. Jan Ingar I. Båtvik GBIF: 865516624 O V 16.5.2008. Dette er samtidig den eldste dokumentasjonen av funn i Østfold.

Utviklingstrekk, endringer i tid og rom

De få funnene i Østfold er av svært ny dato, og det samme er tilfelle andre steder i landet. Det kan indikere at arten først nå har begynt å etablere seg i vår natur, og at vi kan få en frekvensøkning i framtida. Flekktvetann har vært brukt lenge som hageplante, og den kan nok forventes å finnes flere steder. Den synes å ha liten evne til å spre seg med frø, men til gjengjeld har arten svært effektiv vegetativ formering. Et mildere klima kan være én forklaring på at den har begynt å dukke opp.

Forvaltningsstatus

Fremmed art som regnes ha lav økologisk risiko (LO). Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt. Arten danner tette kloner og kan fortrenge andre planter i feltsjiktet.[3]

Referanser

  1. Pemberton, Robert W., and Delilah W. Irving. “Elaiosomes on Weed Seeds and the Potential for Myrmecochory in Naturalized Plants.” Weed Science 38, no. 6 (1990): 615–19.
  2. Sernander, R. (1906). Entwurf einer Monographie der Europaischer Myrmekochoren. Kungliga Svenska Vetenskapsakedemiens Handlingar, vii, 41.
  3. Fremmedartsbasen 2018 - flekktvetann (artsdatabanken.no)

Eksterne lenker