Flesbergvanten
Flesbergvantene har vært brukt som bunadsvanter for kvinner i Numedal hovedsakelig i første halvdel av 1900-tallet.
Fra Flesberg og områdene rundt i Numedal kjenner man flere eksempler på at hekla vanter eller fingervotter har vært i bruk til stasplagg og til bruk sammen med bunader både til mann og kvinne helt fra 1860–70-åra.
Teknikken har et karakteristisk utseende fordi man hele tida hekler fastmasker i bakerste maskeledd av foregående rad. Mønsteret har overveiende grønne, røde og gule farger. Innsida av hånden og fingrene, bortsett fra tommel, er ensfarga svarte og noen ganger hvite.
Teknikken blei også brukt i pulsvanter til å ha utenpå bunadskjorte, bukseseler eller reivebånd og til løse skjortebryst eller smekker. Dåpsluer er også kjent. Inspirasjon til mønster kan ha vært broderier eller rosemaling.
Kragen på vanten kan være hekla i et rutemønster, som er det mest typiske, eller påsydd tett floss i et mønster.
Norges Husflidslags rødlisteprosjekt
Da Kongsberg husflidslag bestemte seg for at deres rødlisteprosjekt skulle være Flesbergvanten, så håpa de bunadsbrukere ville bli inspirert til å ta i bruk slike vanter igjen. Husflidslaget ønsker også å vise at hekleteknikken er spennende å bruke i mange flere sammenhenger.
Kilder og litteratur
- Flesbergvanten på Norges Husflidslags rødlisteprosjekter.
- Flesbergvanter på Digitalt museum. Besøkt 26.02.2026.
- Fossnes, Heidi: Håndplagg til bunader og folkedrakter. Smøyg forlag, 2018. Mønster til Flesbergvantene finnes på sidene 92–93. ISBN 9788269074413. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gauslaa, Torbjørg: Hekling – gamle tekstiler. Fire artikler i Norsk Husflid 1985 nr. 4 og 5 og 1986 nr. 1 og 2. Spesielt om Flesbergvanter i artikkelen i nr. 1. 1986.
- Gravjord, Ingebjørg. Votten i norsk tradisjon. Landbruksforlaget, 1986. ISBN 8252911625. Digital versjon på Nettbiblioteket.