Flommer i Sandefjord

Sandefjord var flomutsatt fram til det ble gjort større tiltak på 1950-tallet blant annet ved å bygge «Flomkloakken». Artikkelen tar for seg noen av flommene på 1900-tallet, men også tidligere forårsaket flommer store ødeleggelser for folk i Sandefjord sentrum. De tre bekkene i sentrum klarte ikke å ta unna store nedbørsmengder. Den største og viktigste bekken var «Ruklabekken», som gikk åpen i vestre del av sentrum, fra Modalen og ned til havna.

Flommen i 1935

Helt i begynnelsen av oktober 1935, kom det store mengder nedbør på kort tid. Kloakksystemet klarte ikke å ta unna de store vannmengdene, og vann strømmet opp i kjellere både i Storgata, Kongens gate, Landstadsgate og ellers i sentrum. Enkelte steder sto vannet over en halv meter opp i kjellerne og medførte store skader på det som var lagret der.

Ruklabekken gikk over sine bredder og ble forandret til en elv. Vannet samlet seg til innsjøer både i Rukla og ved Holmbrua. Det dannet seg bekker både i Storgata og i Jernbanealléen og vannet medførte at det dannet seg innsjøer nede på Torvet og i Badeparken.

Også utenfor Sandefjord sentrum, ble det store problemer. Ved Sandefjord jernbanestasjon og ved Hasle overgangen, ble det skader på togsporet og dette medførte stans i togtrafikken i en del timer.

Haslebekken gikk med store vannmengder og broer og veier ble ødelagt ved bl.a. Nilsesvingen.

Med så store vannmengder som det kom, medførte det også at demningen på Jahredammen brast og vann strømmet nedover og ødela veier i området.

Innsjøen Goksjø steg 1,67 meter på under tre dager, og vannstanden ble 3 meter over normalen.

Det var mange bygninger i sentrum som fikk store skader i sine kjellere; for eksempel:

• 

  Hos Odd Gleditsch i Kongens gate ødela vannet varer for store verdier.

• 

  Bokhandler Richard Olsen på hjørnet av Jernbanealléen og Kongens gate hadde bokbinderi og papirlager i kjelleren. De klarte å redde noe, men store verdier gikk tapt.

• 

  Ved Sandefjord folkeskole(Byskolen) ble det målt 1,2 meter høy vannstand i kjelleren. Det ble oppbevart en del arkiver i kjelleren (blant annet deler av Sandefjord kommunes arkiv)

Etterspill

Etter flommen ble det stilt spørsmål rundt dimensjoneringen av kommunens kloakksystemrettet, og det ble reist krav om erstatning fra de skadelidte. Kommunen konkluderte at de ikke hadde erstatningsansvar, men Formannskapet vedtok allikevel å komme de skadelidte i møte ved å gi dem 50% erstatning. Men erstatningen ble begrenset til maks. 30.000 kr.

Flommen i 1946

Den 13. august 1946, ble Sandefjord igjen utsatt for et kraftig regnvær som resulterte i en ny, stor flom. I løpet av de to timene mellom kl. 14 og 16 kom det 48 mm regn, og fram til flommen hadde man i august fått totalt nesten 200 mm regn. Det medførte nesten like store problemer som det hadde vært i 1935 når det gjaldt de sentrumsnære områdene i Sandefjord. Utenfor sentrum ble det noe mindre skader enn i 1935, men i forbindelse med Haslebekken ble skadene omtrent på samme nivå som forrige flom.

Med vannmassene fra Ruklabekken, fra Dølebakken og fra Prestehagen klarte ikke kloakksystemet å ta imot slike vannmengder, og gatene fylltes med vann som ble målt til nesten 1,5 meter over gatelegemet. I Dølebakken ble også vanntrykket så stort at kumlokkene ble løftet opp, og det sto en nesten 2 meter høy stråle opp fra kummen.  

Som i 1935, ble det store problemer i forbindelse med Ruklabekken som gikk over sine bredder. Det vil si at områdene Rukla (se bilde til venstre), Prinsensgate, Holmbrua, Torggata og Hjertnespromenaden ble satt under vann. Vannet fra spesielt Ruklabekken, dro med seg mye søle og man kunne observere brungult vann helt ut til Asnes.

• 

  Rukla (Prinsensgate)

• 

  Rukla (Prinsensgate)

• 

  Thor Brynsgate med auksjonsforretningen til Olav Edlund til høyre (Torggata 18)

• 

  Stri strøm (sted ukjent)

Skader

Når det gjelder de skadeomfangene så gikk det mest utover områdene knyttet til Ruklabekken. Men de økonomisk største skadene var i forbindelse med lager i diverse kjellere i sentrum.

En oversikt over innmeldte skader pr. 17. oktober, så var disse kommet opp i et antall på 122.

Men det var en forskjell fra den forrige store flommen i 1935, og det var at den østre delen av sentrum fikk det letter denne gangen. Dette var trolig på grunn av at det var lagt nye, større kloakkrør i Storgata og Dronningens gate.

Situasjonen for enkelte gårdeiere:

• Hos Raastad bakeri på Torvet
  • Her sto vannet helt oppunder kjellertaket (1,7 meter). Oversikten fra Halfdan Raastad inneholder skader på mandler, nøttekjerner, tørre epler, eggehvitepulver, tørrmelk, mel, m.m. til en verdi av kr. 421,50. I tillegg kom utgifter til rengjøring og reperasjon av vannskader på maskiner på kr. 158,50
• Torggata 5 – byens vaskeri og strykeri på hjørnet av Skolegata og Torggata
  • Her var alt ødelagt. Oppe på vannet fløt laken, putevar, dekketøy o.s.v. og forsvant i dypet etter hvert som det ble gjennomtrukket med vann.

• Christensen Moe i Torggata
  • Rapporterte skader hos slakterbutikken var: Kasserte og ødelagt tarmer (kr. 1400); Ødeleggelse av elektrisk koke (kr. 500); demontering og montering av elektriske motorer og koke (kr. 50) og rengjøring av pølsemakeri, slakteri, kjeller, fryseri og kjølerum (kr. 150). Til sammen kr. 2100.

Situasjonen for mange familier:

• Fra en enke i Prinsensgate
  • I anledning flommen tirsdag der gikk over kjelleren og opp i 1ste etasje har jeg gjort rent 3 rum og kjøkken som var bedekket med slam og søle og synes jeg må ha 10 kr. for det da vannet har gått under linoleumsteppene og ødelakt flere par sko for mig, og så har jeg fått ødelakt salt fisk som jeg hadde i kjelleren til en verdi av 10 kr. og en krukke syltetøi (stor/ til 12 kr. og en do agurker til ca 7 kr. bedes erstattet da jeg er enke og har dårlig råd. Det blir til sammen 39 kr.  
• Fra en beboer i Torggata
  • Søknad om 30 kr. for rengjøring av kjeller og V.C. og for ½ tønne poteter blev ubrukelig 5 kg. salt makrell blev ukrukelig5 liter blåbergsyltetøi blev ubrukelig2 stk. 2 liters Norgesglass gått i stykker

• Fra beboer i Kamfjordgata
  • Undertegnede søker herved om erstatning av saft og syltetøi, som blev ødelagt i flommen. Da kjelleren stod full av vann. Jeg mistet da elve flasker saft. En fire liters krukke med bringebær. Og to krukker med jordbær og hver krukke var på to liter og en seks liters krukke med blåbær. Og dette har det gått med ni kg sukker til.

Etter at alle erstatningskrav hadde kommet inn til Sandefjord kommune, kom det totale kravet på kr. 88.000 fordelt på 142 krav. Kravene varierte fra kr. 12 til kr. 5.276.

Etterspill

Nå, bare ca. 10 år etter den forrige store flommen, ble det selvfølgelig framsatt krav om at noe måtte gjøres fra kommunens side for å forhindre noe slikt skulle gjenta seg. Imidlertid kunne man lese i Sandefjords Blad 14. september 1946 at kommunen ikke så seg i stand til gjennomføre en utbygging av en flomkloakk for Ruklabekken til en estimert kostnad på 1,25 millioner kroner.

Flommen i 1950

Torsdag 24. august 1950 gikk det et kraftig regnvær over Vestfold og Telemark. I Sandefjord ble det målt 139,1 mm nedbør i løpet av ett døgn og det var vesentlig mer enn i 1946.

Igjen var det områdene rundt Ruklabekken som fikk de største ødeleggelsene.

• 

  Ruklabekken med normal vannstand nede i Rukla

• 

  Ruklabekken under flommen nede i Rukla

• 

  Flommen i Rukla

• 

  Flommen i Rukla

Også nede i Prinsensgate var det store vannmengder:

• 

  Ved Holmbrua

• 

  Ved Holmbrua

Og det var vann også andre steder i byen:

• 

  Torggata sett fra Torvet

• 

  Torggata ved slakterbutikken til Christensen Moe

• 

  Hjertnespromenaden

• 

  Nedenfor Kinoteateret (Nedre kino)

Etterspill

Som ved tidligere flommer, ble det gjort store skader i flomområdene. Etter denne flommen var de kritiske stemmene enda kraftigere enn etter de to tidligere flommene.3) Man mente at det var en kjent sak at dimensjoneringen av de rørene som Ruklabekken var ledet inn i, ikke var tilstrekkelige for kraftig nedbør. Og man svært kritisk til at kommunen ikke hadde gjort noen tiltak for å forbedre situasjonen, og nok en gang bare fokuserte på at dette var en «naturkatastrofe» der man heller ikke kunne forvente å få dekket 100% av sine tape folk fikk.

Det gikk ikke lang tid før Sandefjord kommune startet med å utrede hva man skulle gjøre for at byen ikke skulle få oppleve en slik flom igjen. Da utredningene var ferdige, ble det bestemt å bygge en «Flomkloakk» for å forhindre at Ruklabekken forårsaket en ny flom.

Kilder og litteratur

1935 flommen:

• Sandefjords Blad 1935.10.05. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sandefjords Blad 1935.10.04. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sandefjords Blad 1935.10.07. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sandefjords Blad 1935.12.18. Digital versjon på Nettbiblioteket.

1946 flommen:

• Kommunearkivet til Sandefjord kommune
• Sandefjords Blad 1946.08.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sandefjords Blad 1946.08.15. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sandefjords Blad 1946.10.31. Digital versjon på Nettbiblioteket
• Sandefjords Blad 1946.09.14. Digital versjon på Nettbiblioteket.

1950 flommen:

• Sandefjords Blad 1950.08.25. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sandefjords Blad 1950.08.26. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Sandefjords Blad 1950.08.28. Digital versjon på Nettbiblioteket

Artikkelen inngår i Sandefjord Lokalhistoriske Senters prosjekt på Lokalhistoriewiki. Wikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.