Forhistorien til Fevik bedehus

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Forhistorien»)
Hopp til navigering Hopp til søk

I 1882 ble Fevik bedehus innviet. Nesten 100 år senere ble Fevik arbeidskirke bygget. Den fikk senere navnet Fevik kirke. I en serie artikler forteller vi her historien om de mennesker og krefter som ønsket å bygge, drive og utvikle disse institusjonene. Men allerede før det første bedehuset stod klart, var ildsjelene i gang.

1875: - Knudsen var relgiøst interiseret....

"Birketvet skole havde isin tid to lærere, Asb. Knudsen + Bjørge. Knudsen var relgiøst interiseret og efter at det nye skolehus var bygget aar 1875 - 76 begynte han med at holde opbygelsesmøter i skolens største klasseværelse, som reggel hver søndag eftermed."

Det er Theodor Terjesen som skriver dette i en redegjørelse fra 1930. Terjesens redegjørelse er ført inn (av ham selv) i den eldste tilgjengelige protokollen for Fevik bedehus (Bedehuset Betel), fra ca 1930.

Oppbyggelsesmøtene på Birketveit skole skapte grunnlaget for det som i dag er Fevik kirke og ildsjelene fortjener oppmerksomhet.

Oppbyggelser på Birketveit skole

Asbjørn Knutsen kom til Fevik som styrer ved Birketveit skole i 1870. Han var da 28 år gammel og gift med Anne Jensen Nakkedrang. Asbjørn og Anne møttes da han var hennes lærer på Gjeving 1859-62. Asbjørn Øyan ble født i Kviteseid i Telemark 2. februar 1842. Foreldrene var Knut Øyan og Sigrid Asbjørnsdatter Berge.

Knutsen hadde krefter som evnet å gripe fatt i og gjøre noe med muligheter og behov, en handlingens mann. Hvorfor startet han med oppbyggelsesmøter?

Høsten 1874 ble kona Anne innlagt på sykehus i Arendal, hun hadde uhelbredelig kreft. Sykeleiet beskrives som langt og smertefullt. Anne døde 11. september 1875. Man forstår at slike ting preger ethvert menneske.

Marton Leine, en av Asbjørn Knutsen biografer, skildrer hvordan Knutsens livsholdning - med optimisme, godt humør og aktiv kristen innsats - vaklet. Dette førte ham inn i - og gjennom - en åndelig krise som gav ham et fornyet livssyn, som en tilgitt synder. Knutsen fant sin plass - skriver Leine - blant Haugianere.

Denne personlige vekkelsen falt også sammen med sterke åndelige vinder i Norge. Konventikkelplakaten var opphevet, og lekfolk kunne nå samles til kristent fellesskap uten stedets prest. Flere predikanter reiste omkring, og Fevik fikk også besøk. Det er fortalt at Lars Oftedal fra Stavanger var her og en av stifterne til Den Evangelisk-Lutherske Frikirke - Paul Wettergren - var på Fevik. Også en av Misjonsforbundets pionerer, Fredrik Franson, skal ha besøkt flokken på Fevik.

Det er sagt at Asbjørn Knutsen elsket sang. En kan vel da tenke seg at dette kunne sette sitt preg både på undervisning i skolestua og på fellesskapet ved oppbyggelsene. En tid i barndommen tenkte han visst på å bli prest, og buskapen den unge gjetergutten var betrodd fikk gjøre tjeneste som menighet mens den unge Asbjørn øvde. Det var vel ikke uventet at det falt naturlig for den modne Asbjørn Knutsen å forkynne Guds ord.

Fjære menighet hadde fra 1851 hatt en misjonsforening. Denne var ebbet ut, men i 1872 ble den reorganisert. På et møte i skolehuset på Moy 8. september ble det vedtatt statutter, valgt styre - og Asbjørn Knutsen ble formann. Dette skulle ikke bli første gang den unge skolestyreren påtok seg oppgaver av dette slag. Forøvrig overtok det en ny formann allerede i 1875; lærer Gjesdal.

Oppbyggelsesmøtene på Birketveit skole begynte i skolens største klasseværelse. Siden benyttet man et gymnastikkværelse som ble innredet til forsamlingslokale. Møtene var søndag ettermiddag klokken 3. Folk møtte ivrig frem til disse samlingene. Skolerommet var ofte fullsatt og de måtte iblant bruke naborommet.

Oscar Ahnfeldt på Fevik?

I tradisjonen i det gamle Fevik bedehus ble det antydet at den svenske evangeliske sangeren Oscar Ahnfeldt besøkte Fevik i den tidligste tiden av bedehushistorien[1]. Foreløpig kan ikke dette bekreftes. Men Ahnfeldt var eksempelvis i Arendal i 1871[2]. Og han kan ha vært i aktivitet i distriktet omkring. Eller Fevikfolk kan ha oppsøkt ham i Arendal. Et sted heter det om Asbjørn Knutsen[3]: "Her (i Arendal) møtte han også den kjente svenske storsangeren Ahnfeldt. Knutsen kunne senere ikke glemme denne mannen og de sanginntrykk han fikk av ham tok han senere med seg inn i ungdomsskolen."

Svensk wikipedia har en biografisk artikkel om Ahnfeldt.[1].

"... og på Trålum og Fevik stor åndelig bevægelse..."

I Peter Svendsens historikk om Grimstad indremisjon[4] finner vi også spor av engasjement på Fevik. Emissær Østbye virket i distriktet. Ved avslutningen, i desember 1876, heter det:

"Såvel i byen som på landet fant han stor begjærlighet etter å høre Guds ord. Og under sine husbesøk gjorde han mange gledelige erfaringer — der var ikke få sårede hjerter i byen, og på Trålum og Fevik stor åndelig bevægelse. Herren syntes å ha en stor gjerning fore."

Et skritt videre

Sognepresten - Axel Christian Pharo, så med en viss uro på denne aktiviteten. Han mente at han selv eller hans kapellan kunne stå for denne virksomheten. Dermed ble det konkludert med at lekfolket ikke fikk bruke skolehuset til "private formål".

Hva gjør man så? Fevikfolket ønsket denne friheten, bl.a. til å kunne invitere Wettergren. Fevik var på denne tiden i emning som industristed, her var et relativt stort skipsverft. Dermed gikk en av deltakerne i dette arbeidet, J. Brinch, til Jacob Boe - en av eierne av skipsverftet. Brinch ba om lov til å samle vennene til oppbyggelse på verftet. Boe gav lov til dette, og snart holdt man oppbyggelse på spante-plassen der man rigget seg til med langbenker og kasser. Det er mulig at spanteplassen var en overbygget del av verftet.

Paul Wettergren var blant dem som besøkte flokken på spanteplassen og han skal ha talt til store forsamlinger. Omkring 1877 ble den Evangelisk-Lutherske frikirke stiftet i Arendal. Wettergren var med der. I Grimstad ble "Frikirken" etablert i 1897. Det er i denne sammenheng interessant å kjenne til at det senere Bedehuset Betel fra 1916 hadde en organisering der 1/3 av styremedlemmene kom fra Den Ev.Lutherske frikirke.

Boes verft var på denne tiden et skipsbyggeri av den gamle sorten. Da eierne – Jacob og Carl A. Boe, noe senere la om driften til moderne former skulle dette bidra til en omfattende vekst på Fevik.

Spanteplanet - en skildring fra 1885

Årene omkring parlamentarismens innføring i Norge var preget av rimelig steile fronter og heftig agitasjon fra begge sider. Både Høire og Venstre sendte sine talere landet rundt for å vinne oppslutning som sine synspunkter. Fevik var etter hvert blitt et sted med mye skipsbygging og økende folketall. Folket var politisk interessert og de politiske og religiøse bevegelser ville vinne dem for sitt gode budskap. Nils Hertzberg (1827-1911), blant annet kjent som kirke og undervisningsminister, ble sendt på propagandatur i Nedenes. Og det første møtet var på Fevik i oktober 1885. Vi lar den poltiske delen ligge her, men Hertzberg samlet folk og holdt sitt foredrag i (eller på?) det lokalet bedehusfolket hadde brukt.

Dagbladet omtaler Hertzbergs foredrag og påfølgende debatt. Men i skildringen, signert "Nedenæs, 6te Oktober. X.", får vi også en interessant skildring av møtelokalet. Og vi får anta at lokalet kunne oppfattes slik også når fevikfolk var samlet der til oppbyggelse noe tidligere.

"Hertzberg begyndte sin Agitation paa Fevig i Fjære paa en Afcirklingsplan paa et Skibsværft. Regn og Vind piskede ind over Planen, nogle matte Oljelamper hang hist og her som Spøgelser. Stedet er før almindelig brugt som Bedehus."

Et minne om Wettergreen på Fevik

I Vevstads biografi om Asbjørn Knutsen siterer han en mann fra Fevik: "Eg høyrde Wettergreen i bedehuset på Fevikmoen. Han var liten, mørk, med svært skjegg. Det brann ein eld der inne i den vesle mannen, og den slo ut i ei sterk forkynning som greip gamle og unge."

"...de frikirkelige og statskirkelige..."

I "Den norske frikirkens historie" finner vi dette under omtalen av menigheten i Grimstad: "I Fevik drives også virksomhet. Her har der nemlig helt fra den første tid bodd en del medlemmer, hvorav de fleste nu tilhører Grimstad og nogen få Arendals menighet. De har forsamlingshus sammen med Indremisjonen. Fra først av holdtes møter på skolehusene. Da hadde man ikke noget bedehus. Men da Wettergreen i sin første tid i Arendal blev nektet å holde møter på skolehusene, gikk de frikirkelige og statskirkelige troende igang med å opføre bedehus. Og her har nu hver av disse sine møter. Forstanderen i Grimstad besøker dem, som før nevnt, en gang i måneden."[5]

Referanser

  1. Ref Arne Austad
  2. VT 18/5/1871
  3. Jørgen Grave: "I fedrenes spor. Langesundsfjordens indremisjonsselskap gjennom 100 år", 1966
  4. Peter Svendsen 1968
  5. Den norske frikirkes historie. 1877-1927"



Fra Fevik kirkes historie Historiske faser: Forhistorien til Fevik bedehus | Fevik bedehus | Fevik arbeidskirke | Fevik kirke ||| Andre artikler: Asbjørn Knutsen