Fototjenesten på Kjeller
Fototjenesten på Kjeller ble etablert i mellomkrigstiden under ledelse av fenrik (senere major) Hans Hauge. De holdt da til i et beskjedent kontor i kasernen i hovedleiren. I noen av flyene hadde man på den tiden et håndholdt kamera hvor man fotograferte på glassplater som i spesielle tilfeller i ble fremkalt i flyet mens det fortsatt var i luften.
Reorganisering etter krigen
Kort etter frigjøringen sørget Luftforsvaret for å samle sitt sentrallager for bilder og film på Kjeller. Tyskerne hadde nær Kjellerholen etterlatt seg en stor trebygning i tilknytning til en fjellhall, kalt Katedralen. I hallen hadde tyskerne til hensikt å innrede en luftkontrollsentral for Sør-Norge, Danmark og Finland. Trebygningen ble omtalt som telefonsentral, men var hele tiden ment å huse kontorene for luftkontrollsentralen inne i fjellet. I 1945 ble huset innredet til fotolaboratorium og lager for fotomateriell.
I tillegg til aktiviteten på Kjeller, hadde Luftforsvaret fotoavdelinger på alle flystasjonene, og som fagmyndighet ble Fotoinspeksjonen opprettet på Kjeller under ledelse av kaptein Hans Hauge. Fotoinspeksjonen bestod av et fagkontor, fotolaboratorium ledet av vingsersjant Ole Pedersen og fotokurs ledet av fenrik Gjøsund.
Flyvåpnets Fotoinspeksjon fra 1946 brant 47.
Fotobygget etter restaureringen 1949.
Her var det fotolaboratorium fra 1949 til 1990. Foto Steinar Bunæs.
Arthur Sverre Knudsen i arbeid, til venstre.
Anerkjennelse fra Luftforsvarets Overkommando 1966.
Dramatisk brann
Allerede i 1947 brant huset med en mengde verdifullt fotomateriell ned til grunnen. Dermed måtte det etableres et nytt fotolaboratorium inklusiv lager for fotomateriell. Valget falt da på kontorseksjonen som sto igjen etter den tidligere hangaren for Flybataljonen rett ved «Måsasvingen». Hangaren var blitt ferdig i 1939, og i 1940 kunne BMWs motorvedlikehold flytte rett i den flunkende nye bygningen. Hangaren fikk store skader både i 1943- og 1944-bombingen, men kontorseksjonen ved hangarens østre ende ble stående nesten uskadet.
Mens det nye fotobygget ble klargjort, fikk Fagkontoret plass i Tårnbygget og fotokursene ble flyttet midlertidig til Gardermoen flystasjon.
I 1949 var det nye fotobygget ferdig med fotolaboratorium i første etasje og kontorer for fagmyndigheten samt undervisnings rom for fotokursene i annen etasje. I 1958 ble Fotokursene flyttet til Luftforsvarets Tekniske Skoler på Kjevik, og undervisningslokalene ble omgjort til trykkeri for Publikasjonsavdelingen, samtidig som Flyfotokontoret ble relokalisert til den store kasernen i leiren.
Fotorekognosering etter krigen
Etter frigjøringen kom Luftforsvaret tidlig i gang med systematisk flyfotografering av viktige områder i Norge. De overtok 3 stk. Spitfire fotorekognoseringsfly PR XI som ble restaurert på Kjeller. De var utstyrt med to vertikalkameraer i kroppen, bak flygeren, hvor det også kunne monteres et kamera for skråfotografering. Et av flyene kunne også få montert et kamera under hver vinge. Senere fikk man bl.a. en full skvadron RF 84 F Thunderflash som da var et topp moderne rekognoseringsfly. De kunne ha opptil 5 stk. kameraer montert i nesen som benyttet 24 cm bred film i opptil 100 meters lengde. Flyene ble senere erstattet av RF 5A Freedom Fighter med 70 mm kameraer.
Arthur Sverre Knudsen
Arthur Sverre Knudsen (1928- ) hadde i 1947 tatt sikte på å begynne på fotokurs på Kjeller. På grunn av brannen måtte han isteden begynne på Gardermoen, og kom til Kjeller da det nye fotobygget sto ferdig i 1949. Her tjenestegjorde han inntil han etter 36 års sammenhengende tjeneste kunne fratre i 1985, med majors grad. Tjenestetiden var kun avbrutt av et studieår ved USAF School of Photography, Lowry Air Force Base i Denver, Colorado og noen spesialoppdrag i Luftforsvarets overkommando og på NATO-hovedkvarteret på Kolsås. Han tjenestegjorde bl.a. som instruktør ved fotokursene inntil de ble overført til Luftforsvarets Tekniske skoler, Kjevik, og deretter som leder av Flyfotokontoret. Knudsen tok initiativet til og fikk innført maskinell fremkalling av de lange flyfilmene i stedet for manuell behandling, noe som medførte forbedret kvalitet på bildene.
Han var i flere år medlem av NATOs standardiseringsgruppe for fotografisk utstyr og prosesser. Hans primære arbeidsområder var disse:
- Standardisering av fotografiske prosesser, herunder utarbeidelse av fremkallingstabeller.
- Utarbeidelse og revisjon av eksponeringstabeller for flyfotografering.
- Planlegging av permanente og mobile fotolaboratorier.
- Kvalitetskontroll av fotografisk film og kopipapir.
- Kvalitetskontroll av optikk for flykameraer.
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |