Fridtjov Nesse

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fridtjov Nesse.
Foto: Ukjent; hentet fra Studentene fra 1940 (1965)

Fridtjov Einride Nesse (født 2. juni 1921 i Kristiania, død 26. desember 2007) var jurist.

Han var sønn av seinere Aftenposten-redaktør Johs. Nesse og Torill f. Bjørnaraa. I 1950 giftet han seg med Berit Vånge fra Rjukan. De bosatte seg i 1955 i Bærum, Nadderudlia, og fikk to sønner, Jo og Pål.

Etter eksamen artium ved Vestheim høyere skole i 1940 fullførte han den ettårige Otto Treiders handelsskole i 1942, og begynte på cand.jur.-studier ved universitetet. Han ble arrestert under aksjonen mot studentene høsten 1943, og satt som fange på Bredtveit, Berg og Møllergata 19 før han ble sendt via Stavern til Sennheim og Buchenwald. Ifølge muntlig familietradisjon, og som Fridtjov Nesse også nevnte i Studentene fra 1940, ble han satt opp i boksing mot SS-personale i en av leirene—og vant.

Fridtjov Nesse var nemlig idrettsmann, ikke bare med to sølvmedaljer i NM i boksing, men han deltok også i ei rekke andre idretter som speedway, tennis, fotball, håndball, bandy og skihopp. Han fikk Statuettklubbens hederspris i 1989 som trofast deltaker ved idrettsmerkeprøver, og fortsatte med idrettsmerket også etter dette. En «kjepphest» han fortalte om i 1965 var: «Langt flere innendørs idrettshaller, kunstfrosne baner samt innskrenkning av skolebarnsbussing—vil sammen begrense ungdomskriminaliteten».

Studiene ble altså avbrutt av krigen, men etter å endelig ha fått fullført cand.jur.-graden i 1949 ble Nesse ansatt hos Oslo byfogdembete i 1950 som styrer av tvangsforretninger. I 1952 kom han til Bidragsfogdens kontor som juridisk sekretær. Han gikk av med pensjon i Oslo kommune som 72-åring.

Nesse fortalte i 1965 også litt om sitt livssyn: «Religionsundervisningen i skolen burde begrenses til religionshistorie. Man skulle ta et initiativ for å bli medlem av en religiøs sammenslutning—ikke fødes inn i den, og så måtte ta et initiativ for å komme ut. Dette initiativ har jeg dog tatt. Det synes ikke heldig med statskirke».

Han bodde sist på Østerås bo- og behandlingshjem før han døde i romjulen 2007.

Kilder