Fremskrittspartiet
Fremskrittspartiet (FrP) er et politisk parti på borgerlig side. Det beskriver seg selv som et liberalistisk folkeparti. Partiet ble grunnlagt i 1973 som Anders Langes parti, og skifta navn i 1977. I 2025 gjorde partiet sitt beste valg noensinne, med 23,8 prosent av stemmene og 47 mandater.
Sylvi Listhaug tok over som leder i 2021. Hun etterfulgte Siv Jensen, som hadde vært leder av partiet siden 2006, da Carl I. Hagen gikk av etter å ha ledet partiet siden 1978.
Partiet fikk sin første regjeringsdeltakelse i 2013, i Erna Solbergs regjering. FrP trakk seg ut av denne regjeringa i 2020.
Politikk
Blant viktige saker for partiet er en liberalistisk økonomisk politikk med lavere skatter, privatisering av tjenesteyting, nedbygging av offentlig sektor generelt og færrest mulig statlige reguleringer; en streng innvandringspolitikk; likeså en streng kriminalpolitikk; liberal alkoholpolitikk; gode tilbud for eldre og en betydelig satsing på utbygging av veier. Partiet har en populistisk profil i den forstand et det presenterer seg som et parti for folk flest i motsetning til andre partier, men det befinner seg et godt stykke unna de mer ekstreme eksemplene på høyrepopulisme i andre europeiske land.
I regjering
Fremskrittspartiet kom i okotber 2013 for første gang inn i ei regjering. Erna Solbergs regjering ble først danna av Høyre og Fremskrittspartiet. I januar 2018 kom også Venstre med i denne regjeringa, og i januar 2019 kom Kristelig Folkeparti inn.
Historie
Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep
Anders Lange stifta den 8. april 1973 et parti som han ga navn etter seg selv. Han hadde markert seg på ytre høyre fløy en tid, blant annet gjennom Hundeavisen som han ga ut. Partiet henta inspirasjon fra det danske Fremskridtspartiet, leda av Mogens Glistrup. Det ble levert inn lister til stortingsvalget 1973, og partiet markerte seg raskt i meningsmålingene. De endte opp med 5 % av stemmene og fire mandater på Stortinget.
I 1974 ble det en splittelse, der blant andre Anders Langes vara Carl I. Hagen gikk ut og etablerte Reformpartiet. Men da Anders Lange brått døde høsten 1974 rykka Hagen opp til fast plass for Anders Langes parti. Det ble forsoning i 1975, og de fleste av medlemmene av Reformpartiet kom tilbake til Anders Langes parti. Et av kravene deres var navneendring og gjennomgang av programmet.
I 1977 ble navneendringa til Fremskrittspartiet (nynorsk Framstegspartiet) gjennomført. Vi hadde tidligere, i 1957, hatt et kortlivet parti med en liberalistisk og populistisk plattform i Sør-Trøndelag, men det er tvilsomt om dette var noen direkte inspirasjon for partinavnet. Langt mer sannsynlig er det at det var Glistrups danske partis om var inspirasjonskilden. Carl I. Hagen ble valgt til partileder.
Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) med Peter N. Myhre som første leder ble grunnlagt i 1978.
1980-åra
I stortingsvalget 1981 fikk partiet fire mandater. Det ble så tilbakegang i stortingsvalget 1985, der FrP bare fikk to mandater. Men partiet ble sittende i vippeposisjon. Da Kåre Willoch stilte kabinettspørsmål i forbindelse med bensinsavgiften i april 1986 stemte FrP mot koalisjonsregjeringa, som måtte gå av. FrP støtte heller ikke Høyres mistillitsforslag mot Gro Harlem Brundtlands andre regjering i 1986.
Under valgkampen i 1987 fikk partiet mye oppmerksomhet da Carl I. Hagen leste opp det som ble kjent som Mustafa-brevet. Det var angivelig et brev fra en innvandrer som forklarte hvordan ei gruppe muslimer skulle gjøre Norge til en islamsk stat. Det viste seg at brevet var falsk, og at det ikke fantes noen muslimsk konspirasjon. Men oppmerksomheten førte til at partiet fikk en oppslutning på over 12 % i valget. Etter dette ble innvandringspolitikk et sentralt tema. Allerede i Anders Langes tid hadde partiet vært negativt til innvandring, og Lange hadde til og med kontakter med apartheidregimet i Sør-Afrika, men innvandringspolitikk hadde ikke blitt fremma som en viktig sak tidligere.
Partiet fikk sin første ordfører i 1987, i Råde kommune i Østfold. Ei uke senere fikk de også ordførerposten i Sola kommune. I Oslo ble Peter N. Myhre ordfører i 1990 etter at Albert Nordengen fra Høyre måtte gå av.
1990-åra
En liberal og populistisk fraksjon i partiet ble lagt mye merke til i begynnelsen av 1990-åra. Det førte til mye intern uro. FpU ble særlig prega av dette, og skapte uro både i partiet og utad. Uroen førte fram til en splittelse i 1994. I forbindelse med landsmøtet på Bolkesjø hotell – i partiets historie kjent som «Dolkesjø» – meldte fire av ti stortingsrepresentanter for FrP seg ut og danna FRIdemokratene. FpU vedtok å legge ned organisasjonen; den ble umiddelbart gjenoppretta som et nytt ungdomsparti med samme navn, men nå lojale mot Carl I. Hagens politiske linje.
Mange av de mest markante populistene ble gjennom 1990- og noe inn i 2000-åra ekskludert eller på andre måter pressa ut av partiet, som ledd i et indre arbeid for å bygge et parti som ville være velkommen i et regjeringssamarbeid. Blant saker som særlig har ført til slike opprydninger i medlemsrekkene har rasistiske utspill vært særlig framtredende, noe som har ført til at partiet en rekke ganger har blitt beskyldt for å være et rasistisk parti. Ser man nøkternt på partiets program kan det ikke sies å være rasistisk, men som det mest innvandringskritiske av de store partiene er det uunngåelig at FrP også har tiltrukket seg en del personer med mer ekstreme holdninger, og også ved gjentatte anledninger har måttet rydde opp i rekkene på grunn av dette.
Til tross for all uro fikk partiet 15,3 % av stemmene i stortingsvalget 1997. Med John I. Alvheim som leder av sosialkomiteen klarte partiet å bygge broer til andre. Forholdet til de borgerlige partiene hadde lenge vært dårlig på grunn av at FrP felte Willoch-regjeringa, og også på sosialistisk side ble partiet tatt mer på alvor på grunn av Alvheims innsats.
Etter 2000
Ved stortingsvalget i 2005 ble FrP landets nest største parti med 22,1% av stemmene og 38 mandater. I 2009 økte dette til 41 mandater. Ved stortingsvalget i 2013 fikk partiet en kraftig tilbakegang, og endte som tredje største parti med 29 mandater.
Kilder
- Fremskrittspartiet i Store norske leksikon
- Fremskrittspartiets hjemmeside