Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug (født 25. desember 1977 i Ørskog) er FrP-politiker, og siden mai 2021 leder i Fremskrittspartiet. I sin politiske karriere har hun blant annet vært byråd i Oslo og hun har hatt fem statsrådposter i Erna Solbergs regjering.

Tidlig liv og karriere

Hun vokste opp på familiegården ved Sjøholt i Ørskog, som nå er en del av Ålesund kommune. Som eldst i søskenflokken har hun odel på gården, der det drives melkeproduksjon.

Etter examen artium ved Spjelkavik videregående skole i 1996 utdanna hun seg som adjunkt med fordypning i samfunnskunnskap, historie og spesialpedagogikk ved Høgskulen i Volda. Hun ble uteksaminert i 2000. Av yrkeserfaring utafor politikken var hun pleieassistent ved Ørskog aldersheim 1995–2000, og faglærer ved Sjøholt skule 2000–2001. I 2004–2005 hadde hun en praktikantstilling ved Representantenes hus i Washington D.C. Hun har også vært seniorrådgiver hos First House i åra 2012–2013.

Lokalpolitiker i Oslo

Den politiske karrieren starta i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU), der hun satt i sentralstyret fra 2002 til 2006. Hun var i denne tida, fra 2001 til 2004, også politiske rådgiver for FrPs fraksjon i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité. I 2005 ble hun byrådssekretær for Margaret Eckbo, og da Eckbo trakk seg i 2006 tok Listhaug over som byråd for velferd og sosiale tjenester. I 2010 ble hun byråd for helse og eldreomsorg.

Listhaug hadde ambisjoner om å gjøre Oslo til et utstillingsvindu for fritt brukervalg i eldreomsorgen. I 2006 var hun sentral i innføringa av fritt brukervalg innen hjemmehjelpstjenester, og i 2011 ble dette også innført i hjemmesykepleien. I 2010 fremma Arbeiderpartiet, Rødt og SV mistillitsforslag mot henne på grunn av hennes håndtering av et planlagt sykehjem i Altea i Spania. Kommunen hadde brukt omkring 35 millioner på prosjektet, uten at noe ble bygd. Listhaug overlevde mistillitsforslaget. Hun gikk av i 2011.

Statsråd og partileder

Da Erna Solberg danna regjering i oktober 2013 ble Listhaug utnevnt til landbruks- og matminister. Som første statsråd i dette departementet fra FrP signaliserte hun ikke uventa at hun ville arbeide for en rekke større endringer i norsk landbrukspolitikk. Blant punktene hun trakk fra var enklere kjøp og salg av gårder, samling i større bruksenheter, å fjerne boplikten for gårdbrukere og reduksjon av subsidier. Hun ville også få på plass et dyrepoliti, og begynte uttesting av dette. Videre støtta hun endringer i alkoholloven som gjorde det mulig for småprodusenter å selge alkoholholdige produkter direkte til forbrukerne, og hun åpna for ølproduksjon på Svalbard. Listhaug var også for å åpne for alkoholreklame for norskprodusert øl og å tillate salg av alkoholholdige drikker med høyere volumprosent enn 4,7 direkte fra småprodusenter og gårder. De to siste tingene ville trolig komme i konflikt med EØS-regler, og ble ikke gjennomført.

Den 15. desember 2015 ble hun innvandrings- og integreringsminister. Denne statsrådposten var underlagt to departementer. Asyl- og innvandringsspørsmål lå under Justis- og beredskapsdepartementet, mens intregrering lå under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Listhaug står for en streng innvandringspolitikk, og presenterte raskt flere forslag til innstramminger.

Da Venstre kom inn i regjeringa den 17. januar 2018 ble det gjort en del endringer. Posten som innvandrings- og integreringsminister ble fjerna, og Listhaug ble da justis-, beredskaps og innvandringsminister. Hun markerte seg blant annet ved å gå inn for strengere tiltak mot de som begår overgrep mot barn, men var noe med moderat enn forgjengeren Per-Willy Amundsen på ett punkt; hun gikk ikke inn for kjemisk kastrering av overgripere. Hun er også erklært motstander av dødsstraff, men ønsker et høyere straffenivå blant annet ved overgrep mot barn.

Den 9. mars 2018 ble det lagt ut et bilde med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» på Listhaugs Facebook-profil. Dette skjedde i forbindelse med en avstemning i Stortinget. Arbeiderpartiet hadde stemt mot et forslag om å frata fremmedkrigere norsk statsborgerskap administrativt, altså uten at saken var avgjort av en domstol. Posten ble forfattet av hennes politiske rådgiver Espen Teigen. Det ble stor oppmerksomhet rundt dette, og den 14. mars ble posten sletta med den begrunnelse at bildet var brukt uten tillatelse fra rettighetshaver. Den 15. mars fikk et daddelvedtak flertall. Dette er den strengeste reaksjonen som ikke er mistillit som kan vedtas av Stortinget. Både selve innlegget og Listhaugs håndtering i ettertid fikk skarp kritikk, og Listhaug beklaget etter hvert innlegget hele åtte ganger fra Stortingets talerstol.

Den 16. mars 2018 fremma Bjørnar Moxnes fra Rødt et mistillitsforslag mot henne i Stortinget, da han og hans parti (han var eneste representant for Rødt på Stortinget, men hadde forankring i partiet) mente det ikke var nok med beklagelse og daddelvedtak. Dagen før det skulle voteres over forslag uttrykte Kristelig Folkepartis landsstyre at de ikke hadde tillit til Listhaug, uten at det var helt klart hvordan stortingsgruppa ville stemme. Partileder Knut Arild Hareide hadde en samtale med statsminister Solberg, og etter interne forhandlinger trakk Listhaug seg som statsråd. Espen Teigen gikk av som politisk rådgiver samme dag. Listhaug hadde under denne prosessen full støtte fra partileder Siv Jensen, som var klar på at dersom Listhaug måtte gå som følge av mistillitsvotum, ville FrP trekke seg ut av regjering. I og med at Listhaug selv trakk seg ble partiet sittende i regjering.

Da Per Sandberg trakk seg som 1. nestleder i FrP, ble Listhaug den 3. september 2018 konstituert i vervet. På landsmøtet 5. mai 2019 ble hun valgt som partiets 1. nestleder.

I mellomtida, den 5. mai 2019, ble hun igjen utnevnt som statsråd. Denne gang ble hun eldre- og folkehelseminister. Det ble så gjort en justering den 18. desember 2019, og Listhaug tok over som olje- og energiminister. Der ble hun sittende bare til januar 2020, da FrP trakk seg ut av regjeringa. Listhaug gikk da tilbake til Stortinget, der hun ble 2. nestleder av finanskomiteen.

Litteratur og kilder

• Sylvi Listhaug på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Sylvi Listhaug i Store norske leksikon.
• Sylvi Listhaug, representantinformasjon på stortinget.no.
• Sylvi Listhaug i Historisk befolkningsregister.