Gambia
Gambia er en republikk i Vest-Afrika. Det er det minste landet på det afrikanske fastlandet, og er omgitt av Senegal i nord, øst og sør - mot vest har landet kystlinje mot Atlanterhavet. Landet var en britisk koloni fram til 1965.
Geografi
Gambia har et landareal på bare 10 120 km2, det vil si noe større enn Rogaland. Landet er langstrakt, og følger elva som har gitt det navn. Det strekker seg omkring 475 km inn i landet, men er bare mellom 24 og 50 km bredt. Hovedstaden Banjul, tidligere Bathurst, ligger ved kysten. Det høyeste punktet er Red Rock på 53 moh.
Landet har et tørt og tropisk klima, med regntid fra juni til oktober.
Historie
Den eldste befolkninga man kjenner til er mandingoer og berbere som slo seg ned langs Gambiaelva på 400-tallet e.Kr. Det er ikke kjent noen statsdannelse før området ble del av Maliriket på 1200-tallet. Da dette gikk i oppløsning ble området delt i en rekke små kongeriker.
De første europeerne som kom til Gambia var portugisere, i 1455. På 1600-tallet begynte engelske og franske handelsmenn å etablere seg i området. De handlet særlig med gull, elfenben og slaver. Fra 1783 hadde britene kontroll over det aller meste av dagens Gambia, med unntak av en fransk enklave i nord.
Etter at britene stansa slavehandelen i 1807 ble støttepunktet Bathurst etablert for å overvåke området og forhindre ulovlig slavehandel. I 1857 fikk britene kontroll også over den franske enklaven, og i 1888 ble Gambia en britisk koloni. De nåværende grensene ble satt gjennom en avtale med Frankrike i 1889. I 1901 ble så Gambia omdefinert til et protektorat.
I 1950-åra begynte befolkninga å etablere politiske partier, og i 1962 fikk Gambia indre selvstyre. I 1965 ble Gambia et selvstendig samveldeland med den britiske monarken som statsoverhode. Allerede i 1970 ble landet så erklært som republikk. Den politiske situasjonen var forholdsvis stabil fram til 1981, da ventreorienterte grupper gjennomførte et kupp. Dette ble slått ned med hjelp fra Senegal, men landet var i unntakstilstand helt til 1985. I 1982 ble konføderasjonen Senegambia oppretta; Gambia trakk seg ut av denne i 1989 etter at situasjonen var stabilisert.
President Dawda Kairaba Jawara, som var statsminister fra 1962 og president fra 1970, ble avsatt i et militærkupp i 1994. Løytnant Yahya Jammeh ble utropt til statssjef. Det ble gjennomført valg av president i 1996 og av nasjonalforsamling i 1997, men disse ble gjennomført under Jammehs kontroll. Han ble sittende som president i de neste tjue åra, og styrte i realiteten som diktator. Opposisjonelle og menneskerettsaktivister ble brutalt forfulgt. Jammeh ble gjenvalgt som president i 1006 og 2011, uten at det var noen reell motkandidat. I 2013 meldte landet seg ut av Samveldet. Et kuppforsøk leda av eksilgambiere i desember 2014 mislyktes. I 2015 erklærte så Jammeh at landet var blitt en islamsk republikk, uten at han fikk endra grunnloven.
I presidentvalget i 2016 gikk noe galt for Jammeh. Opposisjonskandidaten Adama Barrow vant valget, mot alle odds. Da Jammeh nekta å gå av gikk styrker fra flere land i ECOWAS, et økonomisk samarbeidområde i Vest-Afrika, inn i landet. Majoriteten var senegalesiske styrker. Jammeh ble tvunget ut av landet i januar 2017. Barrows koalisjon fikk flertall i valget av nasjonalforsamling i april samme år. Etter dette har det blitt arbeida aktivt for å gjenopprette Gambias renommé, og det ble starta en prosess for å melde landet inn i Samveldet igjen. Det betyr mye for landets økonomi, ettersom Gambia har få naturressurser og et landbruk som ofte opplever at tørke begrenser avlingene. I og med at 90 % av eksportinntektene kommer fra salg av peanøtter, er landets økonomi svært sårbar. Det er betydelig turisme til landet, men store deler av inntektene havner hos utenlandske operatører. Gode handelsvilkår med Storbritannia og andre samveldeland er derfor svært viktig.
Befolkning
Befolkninga er sammensatt av en rekke etniske grupper. De største er mandinka/jahanka (34 %), fulani/tukulur/lorobo (22 %), wolof (13 %) og jola/katonika (11 %). Hele 38,3 % av befolkninga er under 15 år. Nær 60 % bor i byer, og nær 50 % lever under fattigdomsgrensa. Forventa levealder er 62,8 år for menn og 67,5 år for kvinner.
Engelsk er offisielt språk. Det snakkes ellers 13 språk, der mandinka, wolof og fulfulde er de mest utbredte.
95,7 % av befolkninga er muslimer, mens 4,2 % er kristne. Den lille gjenstående andelen følger tradisjonelle religioner, samt at det er en liten gruppe baha'ier i landet.
Gambia og Norge
Gambias ambassade i London er sideakkreditert til Norge, mens Norges ambassade i Accra i Ghana er sideakkreditert til Gambia. I Banjul er det et norsk konsulat, mens det i Oslo er et gambisk generalkonsulat.
Per 2022 var 1250 gambiske innvandrere og norskfødte med gambiske foreldre bosatt i Norge. På grunn av språket og samveldestatusen har en høy andel av eksilgambiere bosatt seg i samveldeland.
Litteratur og kilder
- Gambia i Store norske leksikon.
- Gambia på Wikipedia på bokmål og riksmål.