Isaac van Geelkerck
Isaac van Geelkerck (døpt 25. juli 1615 i Nieuwe Kerk (Amsterdam), begravet 12. april 1672 fra Grote Kerk (Arnhem)) var festningsingeniør og kartograf i Norge. En periode delte han også embetet som generalpostmester med Selio Marselis. Han er blant annet kjent for å ha laget det eldste bevarte kartet over Bergen og et av de eldste over Christiania. Han etterlot seg også en rekke tegninger og kart over norske byer og festningsanlegg, i tillegg til danske og nederlandske, og han lagde flere forbedringsplaner for festningsverkene. Hans nederlandske kart kan forveksles med broren Jacobs, siden begge kunne signere med I. Geelkerck.
Familie og utdanning
Han var sønn av utgiver, kartograf og gravør Nicolaes van Geelkercken (omkr. 1585/86 i Scherpenseel (Übach-Palenberg)– begravet 25. september 1656 i Arnhem) og Abigaël de Vaerne som levde av å leie ut rom (d. 1636 i Arnhem). Isaac van Geelkerck var det eldste av fire barn fra farens første ekteskap, søsteren Marijtje og to brødre som begge ble landmålere – Arnold og Jacob. Han ble født i Amsterdam der faren hadde bodd siden 1603, og arbeidet som kartograf ved siden av at han hadde et forlag som utga blant annet kart, beskrivelser av beleiringer og tredveårs-krigen, tekster og graveringer rundt prinsen av Oranje, og muligens også skjønnlitteratur ved Oude Haerlemersluys.
Familien flyttet i 1616 til Leiden, der Isaac trolig var elev ved latinskolen siden han ble innskrevet ved universitetet der i 1626 som student «in de Letteren» (litteraturvitenskap). Om en ser på hans senere karriere som landmåler og festningsingeniør, er det ikke umulig at han deretter studerte ved Simon Stevin og Prins Maurits' berømte «Duytsche Mathematique». DM ble opprettet ved samme universitet i 1600 for å utdanne ingeniører som kunne designe festningsverker, med fag som aritmetikk og landmåling. I årene i Leiden hadde faren et forlag og arbeidet som oversetter, ved siden av sitt arbeid som gravør. Dessverre har det ikke vært mulig å finne bevis for denne antagelsen. Isaac kan uansett ikke ha fullført et eventuelt studium, for da den øverste styresmakten i Gelderland (Hof van Gelderland) hentet faren til Arnhem i juni 1628 for å lage kartene for Johannes Isacius Pontanus' Historiae Gelricae libri XIV, fulgte familien med. Dette verket var Gelres offisielle opptegnelse av dets historie og geografi. I dette arbeidet var Isaac en av hans assistenter. Trolig har Isaac også fram til flyttingen arbeidet i farens atelier med gravering og andre oppgaver. Fra 1630 var faren ansatt som landmåler i samme område.
Omkring 1652 ble Isaac gift med nederlandskættede Christina Morian, som var datter av generalpostmester Henrik Morian. Etter at de flyttet tilbake til Arnhem fikk de fem barn, eldstedatteren Maria ble døpt 8. mai 1657, men døde i 1658. 28 juli 1658 ble sønnen Nicolaes døpt i Grote Kerk i Arnhem, men også han døde det samme året. I 1660 kom enda en sønn som fikk navnet Nicolaes, og i 1663 Elisabeth og Catharina.
Karriere
Hans eldste kjente arbeide er en korreksjon av et kart fra mars 1631. Dette ble gjort under farens tilsyn, mens hans to første selvstendige kart viser Cranevelts Spijcker i Arnhem og er utgitt i 1633. Det er kjent at Isaac fra 1636 til 1639 var tilknyttet Nijmegen som edsvoren landmåler og kontrollør av størrelsen på vinfatenes innhold (wijnroeier).
16. august 1644 kom han i dansk-norsk tjeneste som festningsingeniør og kartograf. Han var virksom under Hannibalsfeiden, da han jobba med forbedringer på festningsverkene i Norge. I september 1645, etter at krigen var over, fortsatte han med dette arbeidet i første omgang ved Akershus festning og i Båhuslen, der han gjorde store arbeider ved Båhus festning og Marstrand. Både Akershus og Båhus skal ha vært i meget dårlig stand da han kom, og hans anbefalinger for utbedringer og gjenoppbygging viser at han må ha vært godt oppdatert på moderne festningsverk. De største arbeidene ble utført på Båhus der blant annet et nytt arsenal og halvmåneformede verker ved hovedporten ble bygget. Et design for en omfattende ombygging av utenverkene ble aldri utført.
Under arbeidet med Bergenhus festning lagde han det eldste kjente kartet over Bergen, datert mars 1646. Forslagene hans til forbedringer av byens forsvar ble utført. To år senere tegna han et kart over Christiania, som er det eldste kjente av den byen. Det skjedde i forbindelse med at han foreslo utbedringer av Akershus festning og noen endringer i byen. Få av disse planene ble realisert, for det meste av økonomiske grunner, men dels også av praktiske årsaker. En del av planene var nemlig dårlig tilpassa til norske forhold; han ville ha omfattende voller som var greie å få til i det flate Nederland, mens de var mer kompliserte og kostbare i det fjellrike Norge.
Isaac drev også med byplanlegging, normalt sett etter at byer eller bydeler hadde blitt ødelagt av brann. Slik har det seg at han tegnet nye oppsett for gateløpene i Trondheim, Fredrikstad og Marstrand.
Da Fredrik III rundt 1650 ga van Geelkerck i oppdrag å lage et kart over hele Danmark-Norge brukte han eldre kart, og spesielt de danske kartene til Johannes Mejer. Han etterlot seg flere kart og planer som han selv lagde i Norge. Han produserte det store kartet i flere deler, som så ble samla og kombinert med Johannes Mejers kart av Godfried Hoffmann til det som kalles «Daniæ et Norvegiæ-kortet» i kartsamlinga til Det Kongelige Bibliotek i København. Dette kartet er spesielt fordi det ikke bare viser Norges kystlinje, men også hele innlandet. Trolig besøkte faren Isaac og assisterte ham i dette arbeidet på våren 1650.
Rundt samme tid giftet Isaac seg med Christina Morian, og på den tiden var det hennes mor Anne som formelt hadde postprivilegiet i Norge. Hun hadde overtatt dette da Henrik Morian døde i 1648, og skulle ha det til sin død. Isaac van Geelkerck ble fullmektig hos svigermoren, og i juli 1653 søkte han om privilegium som generalpostmester. Han fikk ikke formelt tildelt tittelen; den sto i Morians navn helt til enkas død i 1657. Han fikk i stedet bestyre privilegiet sammen med Selio Marselis, et samarbeid som ikke var enkelt.
Etter bybrannen i Fredrikstad 1653 tegna van Geelkerck et reguleringskart for gjenoppbygginga - også her står han for det eldste bevarte kartet over byen.
Da faren døde i 1657, fikk Isaac tilbud om å gå inn i hans stilling som provinslandmåler i hertugdømmet Gelre og grevskapet Zutphen, og reiste dermed hjem til Arnhem. Der ble eldstedatteren Maria døpt 8. mai. Dessverre levde hun bare et års tid. Blant kartene han tegnet i årene 1658–1663 er kart over Nederrijkswald (tysk Nederreichswald) og grensene mellom hertugdømmet Gelre og Kleve. Dette ble gjort på grunn av en grensetvist. Rapporter, kart og andre stykker finnes i Gelders Archief i Arnhem. Isaac ble i embetet til sin død i 1672.
Litteratur
- Nicolaes van Geelkerkcen på nettsidene til Rijksbureau voor Kunsthistorische Documentatie (Besøkt 19. januar 2016)
- Oprichting Duytsche Mathematique, med underside «Stevin en de Ingenieursschool» (Besøkt 19. januar 2016)
- DBNL: Wonderlicke avontuer van twee goelieven, «8 Uitgever» (Besøkt 19. januar 2016)
- Dahl, Bjørn Westerbeck: Ophavsmanden til Dania-Norvegia-kortet i Det kongelige biblioteks kortsamling i Fund og Forskning i Det Kongelige Biblioteks Samlinger.
- Harris, Christopher John: Isaac van Geelkerck i Norsk biografisk leksikon.
- Jacobs, I.D., J.A.E. Kuys en C.A.M. Gietman e.a.: Biografisch Woordenboek Gelderland deel 10, s. 51-54, ISBN 9789087044725