Henrik Morian
Henrik Morian (død høsten 1648) var første generalpostmester i Norge. Han fikk dette embetet i 1647, med landsdekkende privilegium som skulle vare i tyve år og gå i arv.
Morians opphav har vært noe av et mysterium. Navnet kan skrives på flere måter; «Morian» eller «Morjan» er de vanlige måtene i Danmark-Norge, men selv skrev han seg også «Morjaen».[1] Fornavnet forekommer også i et antall former: «Heinrich», «Hinrich», «Hendrich» med flere. Birkeland skriver at han var «uden Tvivl Hollænder av fødsel».[2] Men så enkelt er det ikke nødvendigvis. Dn mest kjente slekta var navn Morian ser ut til å være von Morian fra Estland, som også spredde seg inn i Sverige og Finland.[3] Her er det flere ved navn Hinrich, og særlig en som ble borger i Reval i 1632 passer godt tidsmessig uten at vi kan si noe sikkert.
Før Morian kom til Norge hadde han oppholdt seg i Sverige en tid. Den svenske resident i København, Magnus Dureel, omtalte ham på en måte som framstiller Morian som en eventyrer. Han skal ha vært «malcontent» etter oppholdet i Sverige, men kunne ikke få prist Danmark høyt nok. Han visst mye om Danmark, og skal ha vært i tjeneste hos grev Valdemar Christian da han var i Nederland. Det skjedde i 1642, så Morian må ha vært i Nederland på den tida. Trolig har han forlatt Sverige nokså kort tid tidligere, og så har han kommet til Danmark ikke så veldig lenge etter. Dureel mente at Morian nok var godt egna til jobben, og at han ville kunne lage et postvesen i Norge som var like godt som det i Sverige.[4]
Morian ble gitt i oppdrag å organisere det norske postvesenet av stattholder Hannibal Sehested den 1. mai 1646, samme dag som han ble generalauditør sønnafjells. Han fikk en gasje på 300 riksdaler årlig.[5] Den 17. januar 1647 fikk han så tittelen generalpostmester, og enerett til å organisere postvesenet for en periode av tyve år. Dessverre er privilegiebrevet tapt, men senere dokumenter viser at privilegiene skulle gå i arv innenfor denne tyveårsperioden.[6] I tilegg til sin gasje på 300 riksdaler i året skulle han få en daler om dagen for å lønne bud mellom Helsingborg og Båhus.
Det ble ikke noen lang karriere som generalpostmester på Henrik Morian. Høsten 1648 døde han, trolig i Konghelle, og i tråd med privilegiene som var gitt ble postverket deretter drevet i enkas navn. Vi vet så langt enda mindre om henne enn om ham. Hun het Anne Morian, men vi kjenner ikke pikenavnet med sikkerhet. Schilsers er oppgitt av Flemming Kobberøe Skov, som har gransket etterslekten.[7] Den 1. juli 1650 fikk «Anne, Henrik Morians» i kongebrev bekreftelse på at hun beholdt privilegiet, og at hun ville få 300 riksdaler årlig som pensjon og «besoldning» pluss 400 daler for posten til og fra Båhus.[8]
Vi kjenner to døtre av Henrik og Anne Morian som var med til Norge: Christina Morian ble gift med ingeniør og kartograf Isaac van Geelkerck (1615–1672), som fra 1653 til 1657 bestyrte postvesenet i Anne Morians navn sammen med Selio Marselis. Mette Christine Morian ble gift med borgermester i Christiania Jacob Jensen (d. 1671), som ble generalpostmester i 1657 og satt i embetet til privilegiene opphørte i 1667.
I Halden er veien Morianstredet og Moriangata oppkalt etter Henrik Morian.[9]
Referanser
Litteratur
- Birkeland, Michael: «Det norske Postvæsen i dets Oprindelsen og førte Begyndelse» i Historiske skrifter b. 2. Utg. Grøndahl & Søn. Kristiania. 1922. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Born, Erik von: «Ätten von Morians öden» i Genos 9/1938. Utg. Genealogiska Samfundet i Finland.
- Johannessen, Finn Erhard: Alltid underveis: Postverkets historie gjennom 350 år. Bind 1 1647–1920. Utg. Elanders. [Oslo]. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske Rigs-Registranter.