Bybrannen i Fredrikstad 1653
Bybrannen som rammet Fredrikstad i 1653 var den første store brannen siden 1624. En av de første dagene i januar brøt det ut brann hos rådmann Henning Hansen Lemmich som bodde nord for kirken. Herfra spredte ilden seg raskt nordover, og i løpet av fem timer lå størsteparten av den nordlige delen av byen i aske.
Kun kvartalene syd for kirken og de øst mot den provisoriske vollen stod igjen. Borgerne i den nordlige delen av byen ble hardt rammet og mange mistet det meste eller alt de eide. Denne delen av byen var den fornemste, og den hadde blitt spart for brannen i 1624. Sogneprest Niels Trugelsen mistet mye og måtte i ettertid få hjelp fra kirkene rundt om i stiftet.
Et interessant resultat av brannen er et reguleringskart for byen som ble tegnet etter brannen. Det ble laget av festningsingeniøren Isaac van Geelkerck og stammer fra 1653. Dette er den eldste gjengivelsen vi har av Fredrikstad, og det viser kvartalene og den provisoriske befestningsvollen rundt byen slik den var før anleggelsen av festningen i 1660-årene.
Saken mot Anne Rimer
En mer uhyggelig ettervirkning av brannen var den hekseprosessen som fulgte i dens kjølvann. Anne og Marte Rimer, to av døtrene etter byens gamle skarpretter Halvor Rimer, ble anklaget for hekseri og for å ha stått bak bybrannen. Mange vitner kunne fortelle om Annes trolldomsevner, blant annet at hun hadde spådd at byen skulle brenne. Flere av byens beste borgere vitnet mot henne, og Anne Rimer ble dømt og ble brent på bålet 13. desember 1653. Søsteren Marte gikk fri på grunn av mangel på bevis, men hun ble dømt til å forlate byen. Alt de eide ble solgt, men det dekket ikke engang lønn til bøddelen.
Kilde
- Dehli, Martin: Fredrikstad bys historie, bd. 1, 1960