Gisken Wildenvey
Gisken Wildenvey, født Jonette Pauline Kramer-Andreassen (født 23. mars 1892 i Vågan, død 14. januar 1985 i Brunlanes) er for mange mest kjent som dikteren Herman Wildenveys kone, men var også sjøl forfatter. Hun er særlig kjent for romanene om Andrine, ei jente fra fattige kår på Lofoten som hun fulgte gjennom livet.
Slekt og familie
Hun var datter av gårdbruker Anton Lauritz Andreassen (f. 1852) og Inger Martha Jentoft Peterson (1875–1958).
Den 4. februar 1912 ble hun gift med forfatter Herman Wildenvey (1885–1959).
Liv og virke
Hun ble døpt i Vågan kirke den 14. august 1892,[1] og hadde sine første år ved Austnesfjorden på Lofoten. Som sjuåring ble hun satt bort til pleieforeldre på Andøya. Mora ble omtrent på den tida gift på ny, og hun fikk navnet Kramer fra stefaren. i folketellinga 1900 finner vi henne på gården Skarsten i Dverberg kommune på Andøya, med pleieforeldrene husmann og fisker Fredrik Arntsen og Anna Pettersen.[2]
Som nittenåring jobba hun i 1911 som butikkmedarbeider på Steen & Strøm i Kristiania. Den høsten traff hun Herman Wildenvey, som allerede var en kjent dikter. Hun tok initiativ til å bli kjent med ham, og etter bare noen få måneder ble de gift i februar 1912. De bosatte seg etter kort tid i København, der de bodde de neste ti årene med noen avbrudd for lengre reiser. Hun hadde i denne perioden ikke fast jobb, men spedde på mannens dikterinntekter med å opptre i selskapsdans.
Sommeren 1923 tilbrakte de i Stavern. Det var meninga at de skulle tilbake til København, men i stedet valgte de å overvintre der, og på våren bestemte de seg for å bli i Vestfold. De fikk bygd en bolig der, som de kalte Hergisheim – etter Herman og Gisken – og som stå ferdig tidlig i 1928. Det var særlig hun som sørga for å få finanisiert dikterhjemmet. Det skal forøvrig ha vært Herman som ga henne kallenavnet Gisken.
Mens bygginga av Hergisheim pågikk debuterte Gisken Wildenvey med novellesamlinga Bedaarere i 1925. I 1929 kom så Andrine, den første av fire romaner om lofotjenta Andrine. Den ble fulgt opp av Andrine og Kjell fra 1934, Andrine og lykken fra 1939 og Andrine og den røde blomsten fra 1955. Hennes egen barndom i Nordland, der hun ikke hadde blitt spart for motgang, sto for mye av inspirasjonen til disse romanene. I Andrine skildes en oppvekst i vanskelige kår, der Andrine er satt bort til fattige og strengt religiøse pleieforeldre. I Andrine og Kjell handler det om ung kjærlighet som ender ulykkelig. Denne romanen ble filmatisert av Kåre Bergstrøm i 1952. I den tredje boka, Andrine og lykken, møter Andrine mannen i sitt liv – som dessverre har en gang til sterk drikk. Kampen for å få tørrlagt mannen og å selv skape et liv for seg selv gjennom å ta gymnasutdanning er det sentrale temaet i boka, men den tar også opp blant annet konsekvensene av at Andrine hadde en abort, og at hennes mann hadde to barn utafor ekteskap fra før. I Andrine og den røde blomsten er det ikke alkohol som er mannens svakhet, men hans dragning mot andre kvinner. Her utvikles et trekantdrama, og Andrine kjemper på to fronter – hun studerer jus for å skape et selvstendig liv, samtidig som hun forsøker å redde ekteskapet og tar til seg et barn.
I 1949 ga hun ut romanen Mødrene har grædt. Tittelen er henta fra «Ja, vi elsker dette landet», men handlinga er lagt til nyere tid: Den handler om husmødrenes savn og slit under okkupasjonen. Også i hennes siste roman, Lang og tro tjeneste fra 1964, er kvinners handlekraft og styrke et hovedtema.
I erindringsboka Kjærlighet varer lengst får vi vite noe om hennes eget ekteskap. Det var ingen tvil om at det kunne være vanskelig til tider. Hun forteller at han «ble mer og mer som et barn for meg». Samtidig er det ingen tvil om at han satte henne svært høyt, og selv om det kunne være vanskelig økonomisk og at han kunne være uansvarlig, var det i det store og hele et godt ekteskap som varte til hans død i 1959.
Hun er gravlagt sammen med Herman Wildenvey på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[3]
Referanser
- ↑ SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 874/L1060: Ministerialbok nr. 874A04, 1890-1899, s. 30 i Digitalarkivet.
- ↑ Jonette Andreasen i folketelling 1900 for Dverberg herred fra Digitalarkivet.
- ↑ Gisken og Herman Wildenvey, begravdeioslo.no.
Litteratur og kilder
- Gisken Wildenvey i Historisk befolkningsregister.
- Gisken Wildenvey i Norsk biografisk leksikon.
- Gisken Wildenvey på Wikipedia på bokmål og riksmål.