Gjellien (Klæbu)

Gjellien er en gård i Klæbu. Den har gnr. 19, og ligger like sørvest for Klæbu kirke, ikke langt fra Nidelva. Landskapet er preget av tidligere leirutglidninger som følge av Nidelva, og ligner et ravinelandskap. Ligger like under den marine grense. Langs bakkene ned mot Nidelva vokser det mye lauvskog av gråor, hegg og bjørk, med innslag av varmekjære lauvtrær som hassel og alm. Noe granskog finnes også. Bakkene på Gjellien er mye brukt i 2014 av barnehager og skolene i området som turmål. På flatene dyrkes det korn.

Navnet Gjellia mener professor Oluf Rygh settes i sammenheng med Gjellibekken, som er et annet navn på Eidstubekken. Navnet kan også komme av geil (reksterveg). Det siste kan settes i sammenheng med at gården By og Klæbu kirke ligger like ved. Her er det flere gamle veier som kommer fra ulike steder i bygda og ender ved kirka. Gjellia er meget sannsynlig et underbruk av gården By. Gården har fra gammelt av meget gode aktiva. På Brungmarka ligger seteren til gården, Gjellivollen i bakkene ved Grønnlia. Dette er en av de beste setrene på Brungmarka. Her lå Grønli engslette som i 1667 var skyldsatt til 6 marklag og med en leidangsutgift på 4 skilling sammen med prestegården. Grønli engslette er den eneste av sitt slag som i hele fogderiet, og er i 1681 kommet opp i 12 skilling i årlig avgift. Gården hadde kvern.

Eiendommen er på 1280 dekar, der 350 dekar er dyrket jord med utskilte parseller. Før reformasjonen i 1536 eide «prebenda Sete Birgitte» (2/3 (2) øre) og Hospitalet (1/3 (1) øre) i byen eiendommen. Etter reformasjonen fikk kongen 1/2 øres landskyld av «Gelidt kvernstødt», og «preb. Scte. Birgittes» del går over til Kapellanen i Domkirka. Trolig var denne prebenen lagt til dette embetet i katolsk tid. Nåværende skyld 8,60 skyldmark, sammen med Storvoll.

Brukere

• I. Oluff på Gilliledh betaler 6 skilling i tiendeskatt i 1520.
• II. Synorder (Sivert) på Gerdlidt betaler 5 skilling, 2 spanndt,2 pund smør og 6 voger miiell (mjøl) i leidang til kroen i 1548.
• III. Jonn på Geliidth betaler 1 rd. i skipskatt i 1557. Gården var da fullgård.
• IV. Oluff Siffuersen Giellin er bygselsmann i tiden 1606-1628.
• V. Torstein Olsen født i 1614 og lever i 1690. Sikkert sønn til Ole Sivertsen. Torstein overtar gården i 1630. Han var svært velholdt og en dyktig mann. I 1663 er han postbonde, prestens medhjelper og i 1672 gir han kirka tre fulle stolvolkar med tvunne dører for, og i 1690 gir han og sønnen Ole kirka en ny dobbeldør med hengsler. Barn:

1. Ole født i 1637, neste bruker.
2. Kari gift med Haldor Fjærem.

• VI. Ole Torsteinsen født i 1637, enkemann i 1711, og lever i 1722. I 1667 blir han og sokneprest Hans Pedersen Bernhoft skattelagt for Grønli engslett. Barn:

1. Torstein født i 1684.
2. Ane gift med enkemann Jon. Guttormsen Eidstu.

• VII. Torstein Olsen (1684-1719). Han er verkbrudden i 1701, og sagmester på Hyttens saug i årene 1713 til 1717. Gift I. gang med Ingeborg Pedersdtr. Bostad i 1709. Hun døde i 1710, trolig da hun fikk sønnen. Ved skiftet etter henne er det 120 rd. til deling. Barn:

1. Peder født i 1710 og død i 1744.

• Torstein gifter seg for II. gang med Ane Olsdtr. Nordsetsagen, en brordatter til Kari Eriksdtr. Forset. Barn:

1. Ole født i 1715.

• VIII. Ane Olsdtr. gift for II. gang med Einar Olsen (trolig fra Eggan) født i 1684. Han bygsler gården i 1724, men er bruker allerede i 1720. Han var prestens medhjelper «god og tjenlig».
• IX. Ole Torsteinsen født i 1715, bygsler gården i 1737. Gift med Elen Pedersdtr. Fjermstad (1714-1768). Søster til Marit Pedersdtr. Eidstu. Barn:

1. Guru født i 1738.
2. Ane født i 1742, gift med enkemann Helge Larsen Gåsbakken.
3. Peder (1745-1780), gift med Ane Simonsdtr. Kolhaugen født i 1741. Bodde på Tanemsrønning.
4. Gjertrud født i 1746.
5. Ole født i 1754, gift med Ane Eriksdtr. Prestegård.

• Ingen av barna overtok gården.
• X. Ole Jonsen (1731-1788), gift i 1756 med Karen Olsdtr. Løkkaunet (1731-1811). Tradisjonen sier at han var fra Sunndalen. I 1756 er han skredder og hadde feste på Nygården, plass under Moen. Barn:

1. Jon (1756-1784), gift i 1784 med Gunhild Andersdtr. Fjærem.
2. Mille født i 1759, gift med Paul Pedersen Rønningen.
3. Ole født i 1761.
4. Ane født i 1764, gift med Iver Larsen Ler, Flå i Melhus.
5. Ingeborg født i 1767, gift med Ole Halvardsen Skjetne.
6. Roald født i 1769, gift med enke Ane Jonsdtr. Krokan.
7. Guru født i 1772, gift med Knud Haldorsen Moen.
8. Jonas født i 1775, gift med Randi Bersvendsdtr. Brøttem. Husmann på Mo-odden.

I 1792 er det «syns- og besigtigelsesforretning» på Gjellia. Gården skulle bli sjefskvarter for det «Selboiske kvarters kaptein von Kruuse». Da var det på gården 2 stuer, 1 bur, 1 småfehus, 1 ferdastall, 1 fjøs med 15 båsrom og 1 grisehus, låve med 2 stål, stall med 4 rom, skur for kjøreredskap, 2 sommerfjøs, 1 tørkehus og smie, i alt 13 hus og alle i god stand. Ole Jonsen hadde bygd og satt i stand alle husene. De sådde 10 til 11 tønn havre, 1 tønn bygg og ved litt markaslått kunne de fø 2 hester, 10 til 12 kalvebundne storfe og 20 til 30 småfe. Jorden var godt dyrket. Til gården hørte plassen Storvollen.

Flere militære bodde der; kaptein Matheson, kaptein Kuhle, kaptein Krog, major Hegermann og major Meidell, alle sjefer for «Selboiske kompani».

• XI. Jon Pedersen Tanem født i 1787 i Orkdal (fra Rennebu eller Meldal). Han kom som liten gutt til Tanem øvre. Det er mulig han var i slekt med Karen Estensdtr. Tanem som var fra Toset i Rennebu. Jon var korporal og forpaktet Gjellia. Han døde ved en kjøreulykke på Valene i 1820. Jon kjørte utenfor en bro og fikk lasset over seg. Giftet seg i 1815 med Sigrid Larsdtr. Tulluan (1788-1857). Barn:

1. Lars født i 1816, husmann på Haugtrøa.
2. Ragnhild født i 1817.
3. Karen født i 1820, og gift med Anders Olsen Tanem.

• Sigrid Larsdtr. gifter seg for II. gang med Jon Paulsen Rønningen (1799-1875). Han døde som legdeslem på Haugtrøa. Barn:

1. Jonetta født i 1822.
2. Paul født i 1826. Han reiste til England og fikk plass hos fornemme folk og var høyt aktet, men misunnelige folk sa usanne ting om han. Han ble fengslet og ble dømt (dette er fortalt av Karen Teigen).Etter at han kom tilbake til Norge og bosatte seg Oslo, var han litt rar av seg. Han døde på Rikshospitalet. Paul skal ha vært en uvanlig vakker og staut kar, ifølge søsteren Mille.
3. Mille (1827-1915), hun døde ugift på St. Jørgens hus i Trondheim.

I 1861 ble gården lagt ned som sjefsgård og solgt på auksjon. Knut Klausen Brøttem fikk kongelig skjøte på Gjellia i 1861 for 4256 spesiedaler.

Eiere

• I. Knut Klausen Hjellien født på Brøttem (1827-1903), gift i 1850 med Ane Sivertsdtr. Husby (1824-1899). Barn:

1. Klaus født i 1850, neste eier.
2. Karen (1853-1902), gift i 1873 med agronom Gunnar Ulstad (1847-1880). Døde i USA.
3. Sivert (1855-1909), døde ugift.
4. Kristine Katrine (1859-1930), gift i 1880 med Eskild Hågensen Fremo (1859-1942) fra Flå i Melhus. Hun hadde et uekte barn med Bardo Edvard Tanem, kalt for Anna Bardosdtr. født i Krokan i 1880.

• II. Klaus Knutsen Hjellien (1850-1915), gift med Ane Martha Olsdtr. Grindvoll (1870-1961). Fikk skjøte på gården i 1909 for 6500,- kr. Barn:

1. Knut født i 1900 og død 3 mnd. gammel.
2. Anna født i 1901 og døde i 1903. Anna fikk en smertefull død da hun falt i en gryte med kokende vann.
3. Knut født i 1902, neste bruker.
4. Anne født i 1904 og død i 1927. Arbeidet som kontordame.

• III. Knut Klausen Hjellien født i 1902, gift i 1932 med Beret Kristiansdtr. Stjern (1903-1994). Han overtok gården i 1928. Knut har hatt flere verv i kommunen som politiker, og var en utmerket hesteskjønner. Barn:

1. Anna født i 1934 og gift med Harry Sørum (Sjølbakken i Klæbu).
2. Margot født i 1936 og gift med Trygve Storsve født i 1932.
3. Klaus født i 1942, neste bruker.

• IV. Klaus Hjellien født i 1942, gift med Sigrun Ingebjørg Samdal (1944-1994) fra Horg i Melhus. Klaus er utdannet agronom. Barn:

1. Berit født i 1967, gift med Roy Ålberg født i 1965 fra Orkanger.
2. Knut født i 1972.

Hovedgården Gjellia har alltid vært en av de beste i bygda. Den er i 2014 på 750 dekar, der 250 er dyrket. Gården er flyttet fra der den opprinnelig stod. I 1870 brant hele gården ned, mens det var høymesse i kirka. Brannen ble oppdaget av en på galleriet som straks gjorde anskrik. Høymessen ble øyeblikkelig avbrutt, og kirkegjengerne strømmet til gården for å hjelpe til. 500 dekar skog som ligger ned mot Nidelva, med rik tilvekst. Oversikt over budskapen:

• 1629: 7 kyr og 2 ungnaut.
• 1657: 3 hester, 16 naut, 10 sauer og 5 geiter.
• 1723: 3 hester, 11 naut, 12 sauer, 6 geiter, sådde 1 1/4 tønne bygg, 12 tønner havre og avlet 90 lass høy.
• 1801: 3 hester, 17 naut, 20 sauer og 3 geiter.
• 1950: 4 hester, 17 naut og 35 småfe.

Kilder

• Klæbuboka, gårds- og slektshistorie, bind II. 2009.