Grønnholla
| Navn | Sted | Lokalitet | Forekost | Type | Periode |
| Grønnholla | Drag | Kart | Kvarts | Pegmatitt | 1957 - 1970 |
Grønnholla var et viktig logistikknav i forbindelse med feltspatgruvedriften på Drag i Hamarøy kommune. Navnet Grønnholla kommer trolig av en liten, gressbevokst fordypning i terrenget, der det ble gjort uttak av mineraler. Området inngikk som en del av det smalsporede jernbanesystemet som ble etablert for å transportere mineraler fra gruvene og ned til kaia for videre eksport.
Beliggenhet og geologi
Grønnholla ligger innenfor området kjent som Jennyhågen, øst for Drag. Området er karakterisert av pegmatitt- og granittbergarter med innslag av kvarts og feltspat. Berggrunnen er generelt oppsprukket og strukturert i et horisontalt og vertikalt sprekkesystem, noe som gjør den godt egnet for uttak. Det finnes også forekomster av mørkere granitt og knusingssoner i nærheten.[1]
Jernbanens utvikling
Grønnholla ble benyttet som utgangspunkt for hovedsporet av jernbanelinjen som ble anlagt mellom 1909 og 1910 for å forenkle transporten fra gruvene til utskipningskaia. Den opprinnelige skinnegangen var bygget med «smekker»-skinner og 60 cm sporvidde. På grunn av vedvarende problemer med avsporinger ble det i 1926 anskaffet nye skinner fra et nedlagt malmfelt i Øksfjorden. Disse nye skinnene ble lagt som hovedspor fra Grønnholla til skeiderhuset[2].
Lokomotiv og arbeidsvilkår
Etter at firmaet Stange & Co tok over driften i 1926, ble det investert i nye lokomotiver med bensinmotor og mekaniske gir. Grønnholla ble da et knutepunkt for den nye transportinfrastrukturen. De to første lokomotivene hadde bensinmotorer på 22 hestekrefter, senere ombygget til 45 hk for å klare stigningen opp til skeiderhuset. Lokomotivene kunne dra flere vogner, men transporten var krevende i vintervær og på regnværsdager, og skinnegangen måtte ofte sandstrøs for å sikre fremkommelighet[3].
Slutten på skinnegangen
Etter andre verdenskrig ble det i økende grad brukt lastebiler til transport, og jernbaneanlegget ble etter hvert revet. Grønnholla mistet da sin betydning som transportknutepunkt i området.
Betydning
Grønnholla var et viktig ledd i utviklingen av gruveindustrien på Drag. Stedet viser hvordan man tok i bruk teknologiske løsninger for å møte logistiske utfordringer i krevende terreng. Jernbanens betydning og Grønnhollas funksjon som knutepunkt, illustrerer hvor omfattende og profesjonell driften av feltspatgruvene etter hvert ble i Hamarøy kommune.
Kilder
- ↑ 1,0 1,1 Driftsplan og avslutningsplan Jennygruva steinuttak. The Quartz Corp AS, 06.12.2022.
- ↑ Årbok for Tysfjord. 1986, s. 14–15. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Årbok for Tysfjord. 1986, s. 15. Digital versjon på Nettbiblioteket