Grøset (Grue)
| Grøset | |
|---|---|
| |
| Grøset herregård i Grue. Foto: Oskar Aanmoen (2025).
| |
| Alt. navn: | Gruseth, Grøsseth |
| Først nevnt: | 1394 |
| Rydda: | 800-tallet. |
| Sted: | Grue i Innlandet. |
| Sokn: | Grue sokn |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Grue kommune |
| Gnr.: | 12 |
| Bnr: | 56 |
| Areal: | 26 mål |
| Type: | Villa, tidligere storgård. |
| Adresse: | Bergesidevegen 352 |
| Postnummer: | 2265 |
Grøset gård, også kjent som Grøset Herregård, er en historisk storgård beliggende i Grue kommune i Solør, Innlandet fylke.
Med en historie som strekker seg over mer enn 1300 år, er Grøset en av de mest berømte gårdene i Hedmarken og har vært åsted for dramatiske hendelser, omfattende eierskifter, og en av Norges største odelssaker.
Navnet "Grøset" stammer fra det gammelnorske "Grjotsetr", hvor "grjot" betyr stein. Gården antas å være ryddet i vikingtiden, og i gammel tid var den delt i tre enheter: Nord-Grøset, Mellomgården og Sør-Grøset. Etter Svartedauden i 1349 ble Mellomgården slått sammen med Nord-Grøset, mens Sør-Grøset fortsatte som en egen gård.
Historie
På 1300- og 1400-tallet tilhørte deler av Grøset prestebolet i Grue og Mariakirken i Oslo. Etter reformasjonen ble den krongods, administrert av kronens lensherrer. På 1600-tallet ble gården leid bort, men ble på 1700-tallet selveiergård.
En rekke fargerike personligheter er knyttet til gården, blant annet "Grøset'n", kjent for sine mange spøker og skrøner, blant annet å ha skremt folk som utgav seg for spøkelse og arrangert ville fester.
I 1864 kjøpte forretningsmannen og skogspekulanten Ole Olsen Huseby Grøset, og begynte en systematisk oppbygging av gårdens skogeiendommer. Under Husebys eierskap vokste Grøset til å bli en av Norges største private skogeiendommer, med rundt 100 000 mål skog. Huseby var kjent for sitt storsinn mot ansatte, sin nøkterne livsstil, og sitt betydelige bidrag til lokale institusjoner, som Grue hovedkirke.
Gården ble senere arvet av Husebys datter Dorthe Lovise og hennes ektemann, general Hakon Hansen, en sentral militær leder under unionsoppløsningen i 1905. Under Karlstad-forhandlingene ble Grøset brukt som mellomstasjon for hemmelige meldinger til den norske regjeringen.
Etter generalens død i 1916 og hans hustrus død i 1926, ble eiendommen overtatt av deres sønn, Tjostulf Falkner. Falkner, som levde et tilbaketrukket liv, solgte store deler av skogeiendommen til staten i 1964, noe som førte til en av Norges største og mest omstridte odelssaker. Staten ønsket å dele skogen, mens slekten kjempet for å bevare den samlet. Striden ble kjent som "Lex Grøset".
Til slutt ble en løsning vedtatt i 1967: Staten overtok hoveddelen, mens enkelte skogområder ble overdratt til privateide gårdsbruk og Grue kommune.
På 1970-tallet var Grøset Herregård i sterkt forfall. Bjarne H. Reenskaug kjøpte eiendommen, og senere ble det Bjarne Reenskaug Forlag og Trykkerier som flyttet inn. Forlaget publiserte blant annet magasiner innen landbruksteknikk. I 1987 ble virksomheten videreført som Vanebo Fagpresse AS, senere Ask Media, som fremdeles preger det lokale næringslivet.
Etter flyttingen av Ask Media i 2022, fungerer hovedbygningen som privat generasjonsbolig for Vanebo-familien, mens mange av de gamle driftsbygningene benyttes av Salgsfabrikken.
Bygningen
Den nåværende hovedbygningen på Grøset Herregård ble oppført i 1912, etter at den tidligere hovedbygningen fra Anker-tiden brant før innflytting samme år. Den nye bygningen ble tegnet av arkitekt Olaf Boye fra Bærum på oppdrag fra general Hakon Hansen, som ønsket et representativt og funksjonelt bygg som skulle tjene både som privat hjem, administrasjonssenter for storgården og offisielt representasjonshus.
Bygningen er tydelig todelt: Én fløy var reservert for herskapet, mens en annen del var forbeholdt tjenerskapet – en typisk struktur for datidens herregårder. Arkitekten måtte bruke den gamle grunnmuren etter brannen, men la til en ny sidefløy for å skape større plass og bedre funksjonalitet.
I første etasje var det en trappehall (sentralrom) som ledet inn til flere stuer og saler, Generalens arbeidsværelse og bibliotek, herreværelse, havestue, damekabinett og en stor spisestue.
Alle rommene var forbundet med dører, slik at de kunne åpnes sammen og danne én stor sammenhengende festsal – praktisk for større selskaper og offisielle sammenkomster.
Kilder
- Historisk podkast i Glåmdalen. Podkast nr. 70 - Grøset: Solørs største skogsgods som endte på kongens bord (1:2). Av Oskar Aanmoen og Anita Krok.
- Historisk podkast i Glåmdalen. Podkast nr. 71 - Grøset: Solørs største skogsgods som endte på kongens bord (2:2). Av Oskar Aanmoen og Anita Krok.
- Familien Vanebo. (1994). Sagaen om Grøset herregård 990-1994: og et eventyr om en bedrift. Grue: Vanebo forlag.
- Hveberg, Harald. (1949). Grueboka. Bind I og II. Grue: Grue kommune.
- Bergum, Anne. (1987). Gammalt frå Grue. Grue: Bondekvinnelagene i Grue.
- Collett, John Peter. (1987). Kommunalt selvstyre i Grue 1837-1987. Kongsvinger: Vinger trykkeri.
- Grue sparebank. (1963). Grue med kornmagasin og sparebank: Grue sparebank 1863-1963. Grue: Grue sparebank.