Grasmarihand i Østfold
| Grasmarihand | |
|---|---|
| Dactylorhiza incarnata (L.) Soó subsp. incarnata | |
| Orkidéfamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 5.11.2023 |
| |
| 8 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 9 av 4680 km-ruter | |
| 1 av 445009 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1865 |
| Sist funnet: | 2022 |
Grasmarihand er en hjemlig, sjelden underart som vurderes å være sårbar i Østfold.
Hyppighet og utbredelse
Grasmarihand er sjelden i 5x5 km-skalaen og sjelden i 1x1 km-skalaen med sørvestlig tyngdepunkt[1]. Arten har sine største forekomster i Østfold på Hvaler. Ellers finnes den sporadisk langs Østfoldkysten. Den har kun en sikker forekomst i indre deler av Østfold, en liten forekomst på subfossil skjellsandbanke ved Kilebutangen, Rakkestad[2].
Økologi
Grasmarihand er en flerårig art som i Østfold hovedsak finnes på strand- og fuktenger med skjellsand eller mergel og gjerne beitet. I tillegg er den sjelden på rikmyr og -fragmenter.
Oppdagelseshistorikk
Grasmarihand ble først samlet på Arekilen på Kirkøy, Hvaler 19. juni 1865 av Robert Collett[3]. Arten ble først publisert av J.E. Wikström i 1828 under navnet Orchis latifolia fra myrene ved Hvaler prestegård (Arekilen) med Mathias Numsen Blytt som kilde fra hans Østfoldreise i 1827[4].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
R. Collett skriver i 1868 at grasmarihand "i Sumpengene ved Arekilens Bredder paa Kirkøen, hvor den forekommer i Mængde". Den erikke sett der med sikkerhet etter 1969[2]. Tidligere fantes den største forekomsten av grasmarihand i Østfold i nyere tid på strandenga innerst i Kurefjorden, Rygge i Moss. Strandenga var kanskje den største av sitt slag i Østfold da dyrket opp på 1970-tallet. I 2020-åra finnes arten kun meget sparsomt i Kurefjorden.
Forvaltningsstatus
Grasmarihand er vurdert som livskraftig (LC) i Norge[5]. I Østfold har den hatt en betydelig tilbakegang og vurderes som sårbar (VU).
Kommentarer
Marihandslekta er taksonomisk kompleks. Grasmarihand er eneste kjente underart i Østfold av to underarter av engmarihand i Norge. Tidligere er blodmarihand vurdert som egen underart av engmarihand. Den inngår nå som en del av variasjonen innen grasmarihand. Tidligere har Jan Ingar I. Båtvik hatt en grundig gjennomgang av all informasjon om blodmarihand i Østfold pr. 1992[6].
Materialet samlet på hhv. Bøensmosen og Berbymosen, Rakkestad som smalmarihand av Asbjørn Moer er tvilsomt ombestemt fra smalmarihand til engmarihand. Disse myrene er i utgangspunktet ikke rike nok for engmarihand.
Kilder og litteratur
- ↑ Stabbetorp, Odd. «Art» i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ 2,0 2,1 Artsdatabanken. Grasmarihand i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Collett, Robert 1865. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelse om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av «Artsnavn norsk og latin» for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Grasmarihand, Arter på nett, Artsdatabanken.
- Engmarihand hos Store norske leksikon.
- Engmarihand hos Norsk Wikipedia.
- Grasmarihand hos Artsdatabanken.