Gravgods

Gravgods er gjenstander som er lagt ned i en grav sammen med avdøde. I arkeologien omtales gravgods og menneskelige levninger sammen som gravfunn. Gravgods var svært vanlig i førkristen tid, og var ofte knytta til religiøse forestillinger om et liv i det hinsidige. Etter at kristendommen fikk fotfeste på 1000-tallet ble det mindre vanlig, men i mange tilfeller kunne man la avdøde beholde smykker eller små personlige gjenstander. Funn av gravgods under utgravninger er interessante både for gjenstandene i seg selv, men også for å belyse varierende skikker. De kan også gi gode indikasjoner på den avdødes status, rett og slett gjennom å vurdere deres verdi.

Man tenker ofte på gravgods som noe som skulle følge den avdøde inn i det hinsidige. Man finner mat, dyr og til og med mennesker som har blitt ofra, og man finner utstyr til forskjellige formål. Men det er ikke gitt at alt handler om at forestillinger om at personen har bruk for det, for gravgods kan også ha blitt lagt ned for å oppfylle de pårørendes ønske om å ofre noe verdifullt for å oppnå guddommelig gunst. Man kan heller ikke se bort fra at dette i en del tilfeller ble gjort like mye for å vise hvor rik man var overfor andre i bygda.

Med kristendommen kom en oppfatning av at gravgods ikke var nødvendig, og det ble kobla til hedenske skikker og dermed unngått. Typisk kunne man få med seg et kors eller krusifiks, eller i katolsk tid en rosenkrans. Personer av spesielt høy stand kunne få en form for gravgods. For eksempel kunne kongelige få ei gravkrone, en forenkla modell av kronen de bar mens de var i live. Biskoper kunne få med seg bispestaven, ringen og andre verdighetstegn. Men for vanlige folk var det små smykker av mindre verdi som ble med i graven. Dette har holdt seg til vår tid. En skikk som nok er av nyere dato er at barn eller barnebarn legger ned tegninger eller leker i kista, som en måte å bidra til at ungene lettere kan forsone seg med at noen de var glad i er borte.

Tilstedeværelsen av gravgods har til alle tider tiltrukket seg gravrøvere, og vi ser av mange gravhauger har blitt åpna nokså kort tid etter at en person ble hauglagt.

Kilder og litteratur

• Gravfunn på Wikipedia på bokmål og riksmål.
• Gravfunn i Store norske leksikon.