Gravhauger og gravrøyser i Klæbu
Gravhauger og gravrøyser fins det i Klæbu i flere områder. Det største av dem er Nordalfeltet, som ble oppdaget på 1920-tallet. Også på 2000-tallet er det blitt funnet gravhauger i Klæbu.
Nordalfeltet
Nordalfeltet strekker seg fra sør ved kirkebakken, der den gamle veien mot Klæbu kirke gikk opp fra Hallset og nordover, der Klæbu rådhus ligger. I bredde varierer feltet fra 20 til opp mot 300 meter. I vest følger det en naturlig slette med ravinedal i hele feltets utstrekning. Jorda består av sandholdig, mørk matjord, med innslag av myr mot nord. Det opprinnelige stedsnavnet er Hesttrø etter sletta som hestene beitet på. Opprinnelig var dette et gravfelt med mange gravhauger, men i 2016 var bare få hele gravhauger igjen, og noen hadde spor etter inngrep.
På 1920-tallet fant gårdbruker Karl Gundersen på Nordal spor etter fortidig menneskelig aktivitet, da han gravde kjeller til huset sitt. Tre fot under jordoverflata skal han ha funnet kullrester og beinfragmenter, mens to runde steiner ble funnet en fot under jorda. Han fant også en reimspenne i bronse og et tungeformet remendebeslag.
Funnet ble meldt videre til arkeolog Th. Pettersen ved Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs museum i Trondheim. I 1924 ble det registrert 23 gravhauger. En av dem ble åpnet og undersøkt.
En ny registrering femti år senere, i 1974, viste at bare seks gravhauger var igjen:
- Domteighaugen sør for Klæbu kirke.
- Ælshaugen ved Lilleugla ved Sørborgen skole.
- Gravhaugene i Nideng.
- Gravhaugene ved Tanem.
- Gravhaugene i Bjørklia, ved Selbusjøen.
- Gravhaug på sørsiden av Nidelva, på andre siden av Svebakken. Denne er intakt og uten plyndringsgrop. Gravhaugen er ca. 6 meter i diameter og med en tydelig fotsåle rundt, som er ca. 70 cm høyere enn dagens jordoverflate. Den ligger like ved elvebredden, ikke langt unna en kokegrop, som ble funnet under en harejakt i januar 2014, da vinteren var snøfattig.
Gravhaugene ved Målsjøen, nordenden av sjøen og ved gamle Målsjøvei
En gravhaug like ved hytta til familien Jonsen, som ligger i nærheten av Gamle Målsjøvei og nordenden av Målsjøen, ble funnet av arkeolog Lars Stenvik fra Vitenskapsmuseet, NTNU, under en befaring i forbindelse med at Klæbu kommune gravde vannledning fra Fremo til Brøttem. Gravhaugen ble utfra størrelsen aldersbestemt til yngre jernalder. Haugen har plyndringsgrop i midten. Den er ca. 70 cm høyere enn dagens bakkenivå og er rundt 5-6 meter i diameter. Den består av mannestore steiner og har tydelig kant rundt.
Innenfor gjerdet til hytte-eiendommen til familien Jonsen ligger flere forhøyninger som kan være gravhauger, uten at disse er nærmere undersøkt. En av dem er avlang og kan være en båtgrav. I et lauvskogområde øst for Målsjøgården ligger flere forhøyninger som kan være gravhauger, uten at dette er bekreftet. Andre arkeologiske spor i området sammenfaller med yngre jernalder.
Gravhaugene ved Brøttem, sørsiden av Selbusjøen, 300 meter øst for bru ved Brøttemstangen
Tre gravhauger i samme område ble funnet av Astrid Grendstad, som i august i 2006 var på tur i skogen med barnebarnet. Omkring et år senere ble funnet bekreftet av fylkesarkeolog Ruth Eriksen. Hun fant også en gravhaug på nordsiden av veien, som lå på en bakkekant litt lengre øst. Altså fire gravhauger på samme området, som alle ligger på kanten ut mot Selbusjøen, klassisk plassert slik gravhauger ble anlagt. Ingen av gravene er nærmere aldersbestemt, men utfra størrelse og hvordan de er laget sammenfaller de med yngre jernalder. Alle har plyndringsgroper.
Kilder
- Klæbu historielag begynte i 2012 å registrere kulturminner i samarbeid med Klæbu kommune og Klæbu Historielag, med veiledning fra arkeolog ved Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
- Registreringer av gravhauger og gravrøyser i Klæbu i Askeladden.
- Klæbuboka, bind I. "Natur og befolkning gjennom tidene". Av Atle Døssland. 1980. Utgitt av Klæbu kommune. 484 sider.