Gregorius Dagsson

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Gregorius Dagsson (død 7. januar 1161 i Ranrike) var lendmann og hadde sete på Bratsberg i Gjerpen. Han var en svært sentral person i kretsen rundt Inge Krokrygg.

Gregorius var sønn av lendmannen Dag Eilivsson og Ragnhild Skoftesdotter. Det var slektsbånd til kongsætten og til flere mektige slekter. Mora var fra Giske-ætten, og hennes morfar Skofte Ogmundsson var søskenbarn av Olav Kyrre. Svogeren Gyrd Åmundesson var fosterbroren til Inge Krokrygg. Han var også knytta til lendmannsættene på Austrått og Vetteland gjennom søstrene Borghild Dagsdotter og Sigrid Dagsdotters ekteskap. I dette nettverket av slekter ble Gregorius en ledende skikkelse. Ifølge Heimskringla var styrta han landet sammen med kong Inge, noe som skal ha vært tilfelle senest fra 1154. Han sørget for at Inge tok livet av sine brødre Sigurd Munn (død 1155) og Øystein Haraldsson (død 1157), noe som skjedde som ledd i en plan om å få Inge som enekonge i Norge. Sagaene, og spesielt Heimskringla, gjør det klart at Gregorius lokka med seg andre på denne planen. Han satte i verk dette ved å fortelle Inge at brødrene planla å avsette ham, og oppfordret til å slå til først. Etter drapet på Sigurd Munn forsto Øystein hvem som egentlig lå bak, og rettet et angrep mot slektsgården Bratsberg samme år. Gregorius kom seg unna med livet i behold, men gården ble brent og buskapen slakta.

Etter drapet på kong Øystein holdt Gregorius seg i stor grad i Ranrika, i dagens Sverige, med Konghelle som hans viktigste tilholdssted. Der sikret han at det ikke var mulig å rekruttere støtte mot kong Inge. Det var flere kamper mot begynnende opprør rundt Konghelle, noe sagaer og kvad forteller om. Einar Skulasons Elfarvisur har Gregorius som hovedperson.

Gregorius fant sin største konkurrent i Erling Skakke, som i midten av 1150-åra kom hjem fra korstog. Sagaene framstiller de to som helt ulike, men dette er et trekk man ofte ser som kan være et litterært virkemiddel mer enn en virkelighetsbeskrivelse. Men fra 1159 var det klart et anspent forhold mellom Gregorius og Erling. Det kan ha gått mot en direkte konfrontasjon, som ville kommet om ikke Gregorius hadde falt i januar 1161.

Han falt i ei trefning på isen utenfor Konghelle, mot Håkon Herdebrei. Ifølge Heimskringla hadde han nettopp fått vite at Håkon hadde angrepet slektninger på Vetteland. Gregorius fikk en pil i halsen straks flokkene kom på skuddhold av hverandre, og falt sammen med tjue av sine menn. Håkon fortsatte mot Oslo, hvor Inge Krokrygg satt denne vinteren. Inge gråt da han fikk høre om vennens død. Erling Skakke rykket inn som leder for Gregorius' menn, som sluttet mannsterke opp om ham. Dette kan antyde at konflikten med Gregorius var noe overdrevet i sagaene, selv om det er tydelig at det var vanskelig og ville ha endt i konfrontasjon. Det sier også mye om styrken i den flokk som hadde samlet seg om Inge at huskarlene forholdt seg lojale til kongens mann. Inge falt selv kort tid etter i slaget på isen i Bjørvika. Han ledet selv styrkene, ifølge sagaen fordi han ville hevne Gregorius.

Etter Gregorius' død ble liket ført hjem til Bratsberg. Han ble gravlagt i Gimsøy kloster, som trolig var grunnlagt av hans far. Søsteren Baugeid Dagsdotter var abbedisse i klosteret.

Kilder